Nå blir menn kvotert inn på psykologistudiet

Oskar Martinius Gjerland vet ikke om han hadde kommet inn uten tilleggspoeng.

Publisert:

FORNØYD: Oskar Martinius Gjerland er fornøyd med å ha kommet inn på profesjonsstudiet i psykologi. Han mener det er viktig at flere menn studerer til å bli psykolog. Foto: Tor Høvik

Menn som søkte seg inn på profesjonsstudiet i psykologi ved UiO og UiB med sitt førstegangsvitnemål, fikk i år ett tilleggspoeng. Dette for å skape en større kjønnsbalanse på studiet.

Ved begge utdanningsinstitusjonene har det vært en økning av menn. Det samme gjelder ved studiet på NTNU. Men det er ved UiB økningen har vært størst.

For en tid siden bestemte Oskar Martinius Gjerland seg for at det er psykolog han ønsker å bli. Han jobbet hardt på skolen og søkte seg rett fra videregående og inn på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Han kom inn på førstegangsvitnemålet, med tilleggspoeng.

– Det som interesserer meg med psykologi er at man kan lære hvordan mennesker tenker, hvordan man forholder seg til hverandre og hvordan man kan løse problemer på ulike stadier i livet.

– Beinhard konkurranse

I 2018 kom 18 menn inn på førstegangsvitnemålet på profesjonsstudiet i psykologi ved UiB. I tillegg kom 21 menn inn på ordinær kvote. Dette gir en kjønnsfordeling på 22 prosent menn og 78 prosent kvinner.

I 2019 har 25 menn kommet inn på førstegangsvitnemålet. Disse har fått tilleggspoeng. I ordinær kvote kom ytterligere 25 menn inn på profesjonsstudiet i psykologi, noe som gir 26,5 prosent menn og 73,5 prosent kvinner.

– Vi fikk også inn flere søkere fra menn med førstegangsvitnemål i år. Jeg tror det med tilleggspoeng er noe mennene har merket seg. Det er en beinhard konkurranse, så det ekstra poenget gjør nok at man tenker at det er en sjanse, sier Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB.

Hun forteller at over lengre tid har få menn kommet inn på profesjonsutdanningen.

– Akkurat når det gjelder helsefagprofesjonene bør det være mulig for klientene å velge kjønn på behandlerne, og da kanskje særlig psykologer. Vi bør sikre oss at det er nok mannlige psykologer til at menn som vil snakke med en mann får mulighet til det. Dette kan gjerne bidra til å stimulere at flere menn bruker psykologer, sier Samdal.

HADDE SØKT UANSETT: Oskar Martinius Gjerland hadde søkt på profesjonsstudiet uansett om han hadde fått tilleggspoeng eller ikke. Foto: Tor Høvik

– Bringer til torgs ulike erfaringer

– Å gi tilleggspoeng for menn har vært viktig for at samfunnet skal få psykologer av begge kjønn, sier forskning- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V).

– Den totale vurderingen har vært at det er viktig for samfunnet at vi har psykologer av begge kjønn. Betydningen av dette rettferdiggjør at vi gir mennene tilleggspoeng, sier hun.

Norske studenter velger svært tradisjonelt, mener hun.

– Vi skulle gjerne sett flere menn, blant annet i læreryrket og helseyrket generelt. Vi skulle også gjerne hatt enda flere kvinner innen teknologifagene. Kvinner og menn bringer til torgs ulike erfaringer og mangfold i enhver profesjon, sier Nybø.

Håper flere menn tiltrekkes til studiet

Fakultetsdirektør ved Det psykologiske fakultet, Ørnulf Lillestøl sier at økningen av mannlige psykologistudenter er særdeles positiv.

– Vi har jobbet med å få departementet og statsråden til å åpne opp for å gi mannlige studenter et fortrinn på psykologiutdanningen. Vi fikk tillatelse og var spent på om det ville funke. Nå ser vi at det har det gjort, sier Lillestøl.

Han håper flere menn vil tiltrekkes til studiet.

– Når flere menn blir utdannet, tiltrekkes gjerne også flere menn i det lange løp, det er i alle fall det vi håper på, sier Lillestøl.

– Viktig å speile samfunnets behov

– De fleste vil nok være fornøyd med behandleren sin uansett kjønn, men det kan være ting menn ønsker å snakke med andre menn om. Kjønnsbalanse er viktig uansett hvor i samfunnet man er, sier psykologspesialist og visepresident i Norsk psykologforening, Heidi Svendsen Tessand.

– Det kan nok være mange ulike måter å få inn menn på, og noen ganger kan kvotering være et nødvendig grep. Det kan oppleves som urettferdig med kvotering, men hensynet til pasientene må komme først, sier Tessand.

Ønsker alternative opptaksprøver

Iren Hodneland er leder for Blå liste ved UiB. Hun forteller at de heller hadde ønsket alternative opptaksmåter.

– Vi vil selvsagt ha flere gutter inn på psykologistudiet, men vi er imot forskjellsbehandling basert på kjønn. Vi kan for eksempel gjøre som i Danmark, hvor de har én kvote som baserer seg på karakterer og én på intervju, cases og søknad, sier Hodneland.

Likevel skjønner hun at det blir gitt tilleggspoeng for menn.

– Jeg ser at det er et behov for det. Som gutt har man gjerne heller lyst på en mannlig psykolog å gå til, sier Hodneland.

Publisert: