- «Plasthvalen» åpnet øynene på folk

Hva gjør vi når en hval strander i nabolaget med magen full av plast?

FLASKEPANT: Studentene Jan Vidar Berg og Maria Christensen prøver å bruke minst mulig plast. Her er de på vei til å pante flasker. - Plastposer burde prises høyere, mener Christensen. EIRIK BREKKE

Jan Vidar Berg (24) og Maria Christensen (20) spaserer over Torgallmenningen med hendene fulle av plastposer, på vei til en søndagsåpen butikk for å pante flasker.

– Disse plastposene skal gjenbrukes som bossposer, sier Berg.

Studenten prøver å begrense plastbruken så mye som mulig.

– Jeg bruker dette når jeg handler, sier han og drar frem et eget fast handlenett fra lommen.

– Og når jeg handler grønnsaker, som søtpotet, så bruker jeg ikke de små gjennomsiktige plastposene, men putter varen rett i handlekurven, tilføyer han.

– Det var så ekkelt

Hvalen som strandet og døde på Sotra med magen full av plast har «alle» fått med seg. Gåsenebbhvalen hadde 30 ulike typer plast i magesekken, viste det seg. Kanskje kan altså plastposten du kaster fra deg – eller posen som blåser ut av hendene dine – havne i magen på en hval, og sakte, men sikkert bidra til å ta livet av den.

– Det var så ekkelt, sier Maria Christensen om bildene av hvalen. De har satt seg på fast på netthinnen.

Christensen mener vi bruker for mye plast og plastposer

– Vi bør skru opp prisen på plastposer, jeg betalte fem kroner for dem i Danmark, sier studenten.

Eller skal vi gjøre som i det østafrikanske landet Rwanda, forby plastposer?

– Vi bør i alle fall utvikle og bruke flere produkter som ikke tar så lang tid å bryte ned i havet, sier Jan Vidar Berg.

Flaks med hvalen

– Flaks for oss at denne hvalen dukket opp her. Den har virkelig åpnet øynene til folk. Det finnes masse tall og fakta om plast og boss i havet. Hvalen gjorde at folk klarte å se for seg problemet, sier Lise Gulbransen, daglig leder av Hold Norge Rent, en ideell forening som arbeider mot forsøpling og farlig avfall i norsk natur.

Onsdag arrangerer de en stor konferanse om marin forsøpling på Sola. Temaet der er nettopp tiltak mot det enorme problemet som plast og annet avfall i havet utgjør, globalt som lokalt. Av alle tiltak er hun ikke i tvil om hva som er det aller viktigste.

– Det er hva hver og en av oss gjør. Nordmenn må forstå konsekvensen av å kaste den ene plastposen på havet, sier Lise Gulbransen.

I helgen publiserte bt.no bilder fra Bergen kommune som viser all plasten og bosset som ligger på Puddefjordens bunn. Mange lesere reagerte og kommenterte forsøplingen. I snitt er det rundt 200 kilo plast og annet boss pr. kvadratkilometer langs norskekysten, viser tall fra Havforskningsinstituttet.

GJENBRUK: Gifty Mølstrevold bruker gamle plastposer, om og om igjen, til å bære med seg ting. - Vi bør få flere alternativer enn plastposer, sier hun. - Og jeg sier fra, om jeg ser folk kaste plast, varsler hun. EIRIK BREKKE

Slik vil hun gjøre det

Lise Gulbransen skisserer flere konkrete lokale og individuelle tiltak.

– Nordmenn må slutte å bruke toalettet som søppelkasse. Hold Norge Rent plukker opp kondomer, sprøyter, tamponger, barberblad langs strender og i strandkanten.

– Vi er også sløve med å ta med oss bosset når vi er på tur. Som engangsgriller. Men også appelsin- og bananskall har ganske lang nedbrytningstid, påpeker Gulbransen.

– Fritidsfiskere må bli mer bevisste med hva de gjør med utstyret de bruker. En del gidder ikke hente teinene sine, som blir liggende på havbunnen.

– Vi ser også mye avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet som havner i sjøen. Som plast og isopor. Vi vil i dialog med næringen. Vi regner med at seriøse aktører ikke står bak denne forsøplingen. Men vi vet jo egentlig ikke.

FULLT: Magen til hvalen var helt tilstoppet av plast. Christoph Noever

Vil påvirke holdninger

Gulbransen mener det mest effektive tiltaket er å påvirke folks holdninger og atferd, fremfor forbud, for eksempel mot plastposer.

– Papirposer er mer miljøvennlige. Men mange nordmenn bruker plastposer i ordinær avfallshåndtering.

Og så var det mikroplasten, som skylles ut i havet i alt, plast fra fra blant annet kosmetikk og klær, spesielt fleeceklær.

Hold Norge Rent-sjefen trekker kunstgressbaner som et felt der det må komme en endring.

– Bruken av gummigranulat på slike baner må fases ut og erstattes med et produkt som er mer miljøvennlig. Måten slike baner konstrueres på må i det hele tatt gjøres mer miljøvennlig. Det er også viktig å forske mer på materialer som er 100 prosent nedbrytbare i havet, sier Gulbransen.

– Mikroplast er det virkelig store miljøproblemet. Jeg leste nylig en belgisk rapport som viste at sjømatspisere får i seg 11.000 mikroplastbiter per år. Mye går gjennom kroppen, men ikke alt. Og hva vet vi om konsekvensene, spør Lise Gulbransen.

Og så har vi ennå ikke nevnt det globale problemet, og at det i 2050 kan være mer plast enn fisk i havet. I Frankrike forbys plastbestikk, plastbeger og engangsservise i plast fra 2020.