Husker du disse ballene? Nå tror forskere at de nærmer seg en løsning på gåten.

De trenger imidlertid hjelp for å komme helt i mål.

GELÉBALL: Dykker Ronni Bekkemellem og laget hans kom over det store geléball-mysteriet utenfor Ålesund i midten av juli i fjor. Ronni Bekkemellem

I fjor sommer rapporterte flere norske dykkere om mystiske observasjoner: Geléaktige baller som var inntil to meter i diameter, og som ingen med sikkerhet kunne identifisere.

– Det er som en stor ballong med tykke vegger, helt myk og geléaktig. Hvilket dyr kapselen kommer fra, blir selvsagt bare spekulasjoner, men jeg tipper det kan være egg fra en kjempeblekksprut, sa dykker Ronni Bekkemellem til BT i fjor høst.

Han er en av få som har kommet over de mystiske geléballene. Det skjedde under et dykk utenfor Ålesund i fjor sommer.

Tampen brenner

Et drøyt år senere tror forskere at de er nærmere et definitivt og vitenskapelig svar på gåten, etter å ha analysert og systematisert til sammen 27 kjente observasjoner som er gjort i Europa siden 2001.

– Vi er styrket i den mistanken vi har hatt lenge, nemlig at disse geléballene kan være eggmasse fra blekksprut.

– Mer spesifikt tiarmet blekksprut i Ommastrephidae-familien. Det kan kanskje være akkar, som er et ganske vanlig syn i våre farvann, sier marinbiolog Halldis Ringvold, en av forskerne som har engasjert seg i fenomenet.

Tverrfaglig forskning

Ringvold, forskere fra Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, NTNU og bergensselskapet Uni Research, har samlet informasjon om fenomenet.

Sammen med en irsk genforsker står de bak en vitenskapelig artikkel som om ikke lenge vil bli publisert i tidsskriftet Marine Biology Research.

AKKAR: Forskere tror de mystiske geléballene kan være eggmasse fra akkar, som er en blekksprutart med tilhold i Nord-Atlanteren. Giuseppe Jatta / Biodiversity Heritage Library

ROSENDAL: Denne ballen ble observert utenfor Rosendal i Kvinnherad. Nå har forskere samlet informasjon om til sammen 27 slike observasjoner. Erling Svensen, arkiv

Ber om hjelp

Enn så lenge har forskerne ikke fått kloen i noen av ballene. Dermed har de heller ikke kunnet teste vev opp mot gendatabaser. Kun det vil kunne gi endelige svar.

Forskerne har derfor en bønn til dykkere som måtte komme over geléballene i fremtiden.

– Skjær av en liten bit, putt den i en pose og legg posen i fryseren. Så fikser vi resten. Gjerne ta et bilde av ballen først, oppfordrer Ringvold.

Les også

Les også: En annerledes fiskehistorie

Ikke sett: Kjønnsmoden akkar

– Hva er det med tiarmede blekkspruter som er så fascinerende for en marinbiolog?

– At de beveger seg over ganske store områder. De har en stor lekegrind å boltre seg i, men vi vet ikke så mye om egg- og larveutviklingen for flere av artene.

– Vi vet ingenting om egg- og larveutviklingen til akkaren. Det er ingen som har sett kjønnsmoden akkar langs norskekysten. Da sier det seg selv at det hadde vært utrolig spennende å få fatt i en vevsprøve, sier Ringvold.

De 27 kjente observasjonene er gjort langs kysten av Norge og Sverige og i Middelhavet. Funnene er gjort på en halv til 50 meters dybde. Ballene er i snitt rundt én meter i diameter.

Den ferskeste observasjonen er fra juli i år.