Som statsråd og stortingsrepresentant var Laila en av KrFs mest profilerte politikere og viste et glødende politisk engasjement som hun kombinerte med en utrolig evne til å møte mennesker.

Laila har vært en del av den politiske ledelsen i alle de tre siste regjeringene KrF har deltatt i. I Syse-regjeringen var hun først rådgiver og så statssekretær, mens hun var statsråd i begge de regjeringene Kjell Magne Bondevik ledet. I disse hadde jeg også gleden av å være kollega med henne.

Laila hadde lang erfaring fra så vel arbeidsliv som organisasjonsarbeid før hun ble rikspolitiker.

Etter at hun var ferdig utdannet sykepleier fra Haukeland i 1970, har hun arbeidet målrettet og tatt videreutdanning på en rekke felter. Hun har vært ansatt i pleiearbeid, som leder og som lærer innenfor sitt fag.

Hun ble også tidlig tillitsvalgt, ved siden av at hun har deltatt i en lang rekke nemnder og komiteer innenfor helse- og sosialfaglige og -politiske spørsmål. Listen over verv er lang, og forteller om et engasjert menneske.

En periode som folkevalgt for KrF innen henholdsvis lokalpolitikken på Askøy og fylkespolitikken i Hordaland kan hun også notere seg for.

I 1991 ble hun valgt inn i Kristelig Folkepartis sentralstyre, men allerede året etter gikk hun ut av dette i forbindelse med at hun ble valgt som leder av Norsk Sykepleierforbund. Dette vervet hadde hun i seks år.

Da hun våren 1999 ble utnevnt til statsråd i Arbeids- og administrasjonsdepartementet var det bare gått ett år siden hun var «streikegeneral» i det som ble en meget kortvarig konflikt i arbeidslivet, i og med at sykepleierstreiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.

At en tidligere streikegeneral ble statsråd for arbeidslivet, hører med til de paradokser politikken iblant kan by på. Laila gjorde en suveren jobb i begge ombud.

Etter valget i 2001 var Laila tilbake i regjeringen, denne gang som Barne- og familieminister. Her gjorde hun en kjempegod jobb gjennom fire år, ikke minst også som likestillingsminister. Hennes store seier var kvotering av kvinner inn i bedriftsstyrene.

En sak som gikk verden rundt. Under hennes ledelse i Barne- og familiedepartementet ble det tatt viktige skritt på veien mot full behovsdekning av barnehager, samtidig som hensynet til familienes valgfrihet ble ivaretatt gjennom øking av kontantstøtten.

Hun bidro også til en ordning med samlivskurs for nybakte foreldre, et viktig skritt for å ta familieutfordringene på alvor, men uten å trampe over grensen til hva politikerne skal legge seg borti. Også en rekke andre saker innen både barnevern og likestillingspolitikk kunne nevnes.

Etter valget i 2005 gikk Bondevik-regjeringen av, og både Laila og jeg ble stortingsrepresentanter. Oppgaven som partiets representant i helse- og omsorgskomiteen passet henne utmerket.

Hun løftet her frem Verdighetsgarantien og sammen med Dagfinn Høybråten vant hun frem denne viktige saken for alle eldre i Norge.

Etter valget i 2013 gikk Laila ut av aktiv politikk, men hun er fremdeles et engasjert menneske, blant annet som styreleder for dansekompaniet Carte Blanche.

Det står store politiske spor etter Lailas innsats i politikken. Dette kombinert med en menneskelig varme gjorde Laila til en av KrFs mest populære politikere.

Det er med stor glede, og en viss ydmykhet, jeg gratulerer Laila med 70-årsdagen, med takk for godt samarbeid gjennom en rekke år, og for mange gode og givende samtaler.