Historier om skipsredere, industrigründere, krigshelter og andre markante, henfarne bergensere fra 1900-tallet kommer nå mellom to permer under tittelen «Kem va de?».

Bak utgivelsen står dokumentarfilmskaper, forfatter og selvsagt bergenser – Eilert Munch Lund.

Han ble aldri skipsreder som sin far og farfar, men det maritime har han inne.

Filmserien «Vår Maritime Kulturarv», flere ganger sendt på NRK, er blant hans produksjoner.

Rederdronningen på Paradis

BLE SKIPSREDER: Ellen Forland (1926- 2010) som biokjemistudent i København i 1950. Senere ble hun skipsreder – og pioner innen seismikkskip i Norge.
Privat

Slik falt det naturlig at Lund valgte ut flere pionerer innen skipsfart og tilknyttet virksomhet til boken.

En av dem, Ellen Forland, hadde Lund selv et nært forhold til. Hun som vokste opp under enkle kår i Austevoll, og senere ble «rederdronningen på Paradis».

– Hun var en fantastisk dame. Men hun ville ikke ha noe blest om seg selv, forteller Lund, og poengterer Forlands livslange prinsipper: Skipene hennes skulle kun bygges på norske verft og utelukkende bemannes med norsk mannskap.

FØRSTE EGENBYGDE: Ellen Forland foran «Seisventurer» i Stavanger i 1986. Skipet var rederiet E. Forlands første nybygg og ble levert av Drammen Slip & Mek. Verksted.
Forland Shipping

Blant de 33 omtalte er også brødrene Søyland, som startet båtmotorfabrikken Sabb på Laksevåg.

En annen er krambuhandler-sønnen Anton Minde, som i 1897 sammen med broren Hjalmar grunnla sjokoladefabrikk som 22-åring.

Otto’en og Børs-biffen

Også Spar Kjøp-etablerer Helge Eide Knudsen er blant personlighetene, det samme er skomakermester Sivert Kalleklev.

Hilmar Reksten er representert ved sin datters Grace Reksten Skaugens tale til faren ved markeringen av hans 100-årsdag. Gode og noen vonde minner.

FINNEMANNEN: En harmløs gjøgler som klovnet og geberdet seg til skrekkblandet fryd for Bergens borgere. Døde i 1968.
Illustrasjon: Audun Hetland

Kjente byoriginaler som Otto’en, Finnemannen og Himmelfarten har fått sine historier, og institusjoner som Børskafeens Elisabeth Gjessing, kvinnen bak den legendariske Børs-biffen.

Ikke minst er Klara Bredvik bredt omtalt – legenden Tante Klara som jobbet på Sjømannskirken i Brooklyn fra 1926 til 1962.

TANTE KLARA: Som bestyrer på sjømannskirken i Brooklyn, ble Klara Bredvik viden kjent. Under den store depresjonen i begynnelsen av 1930-årene og under andre verdenskrig var hun en viktig støtte for norske sjøfolk. Her vinker hun et skip farvel fra New York.
Privat

– Hun betød mye. Alle norske sjøfolk på den tiden kjente Tante Klara, fastslår Lund.

TAKK: En nordmann som hadde vært hjemløs ungdom uten hyre i New York under krigen, sendte Sjømannskirkens Tante Klara brev da hun fikk Kongens fortjenstmedalje i gull, gratulerte og takket henne. Hun hadde vært et anker for ham som for så mange andre.
Privat

«Oljedopet klassereise»

Å ha med mennesker fra alle samfunnslag har vært viktig for Lund.

– Det er for å få frem den enorme samfunnsendringen som har skjedd siden 60-tallet, med hensyn til kjønnsroller, sosiale forhold og Norge som klassesamfunn. Det har vært en oljedopet klassereise – nå er jo garasjene til hyttefolk på Geilo større enn hyttene var på 60-tallet.

Selv husker han også hvor uhørt skilsmisse var i hans unge år.

– Jeg og min fetter Didrik Munch gikk på parfymeavdelingen på Sundt for å se på en skilt ekspeditrise der. Så sjelden var det.

Noen av historiene har han selv nedtegnet, men de fleste er forfattet av andre som av familiær eller annen årsak har god innsikt i livene til portretterte.

Johan Wilhelm Eide, Bergens Tidendes grunnlegger, blir for eksempel skildret av tippoldebarnet Siv Sæveraas.

Marianne Mowinckel har skrevet om broren Thor Mowinckel, pioner innen lakseoppdrett.

MISTET ALT: Bergenske Erik Grant Lea (1892–1979) var en av Europas rikeste skipsredere og omtalt i boken. Han endte ribbet til skinnet. Her med sin indiske kone Hilda (til v.) og hennes selskapsdame.
Privat

Rykte om luksus-tilfluktsrom

Lund forteller om flere fra egen familie i boken.

Morfaren var Sverre Munck, fattig prestesønn som slo seg opp internasjonalt innen kranbygging.

Det var morfaren som bygde tilfluktsrom på sitt fasjonable landsted på Drange etter 2. verdenskrig, i tilfelle russerne kom.

Ryktene sa at rommet var fullt av russisk kaviar, sjampanje og persiske tepper.

– En myte, dessverre, fastslår barnebarnet.

Da Sverre Munck døde i 1970 etterlot han seg ett av få norske multinasjonale selskaper med nærmere 2000 ansatte og god inntjening.

SØLVBOWLER: Eilert Munch Lunds morfar, industriherren Sverre Munch (1898–1970), var anglofil og gikk alltid med bowlerhatt. Til sin 70-årsdag fikk han en sølvbowler av sine ansatte. Her Fredrik Munch med sølvbowleren på, Sverre Munch til høyre.
Privat

Lunds farfar var Eilert Lund, marineoffiser som etablerte Eilert Lunds Rederi i 30-årene, senere overtatt av neste generasjon Lund, forfatterens far. Også denne bestefaren fryktet russerne.

– Så i 1946 kjøpte han Christian Michelsens (norsk statsminister 1905–07) gamle yacht «Faun» og installerte større motor og lukket styrehus. Slik tenkte han å frakte familien over til Shetland, om nødvendig.

Også bok om kulturpersonligheter

FØRST: Som 25-åring ble Eva Mohr (1917–1997) under 2. verdenskrig Norges første kvinnelige flyvåpenoffiser.
NRK

Kun seks av de omtalte 33 i boken er kvinner.

Blant dem er fødselslegen Inger Haldorsen som skjulte flyktninger på fødestuen på Haukeland under 2. verdenskrig, og som senere ble politiker og kjempet for kvinners rettigheter.

Norges første kvinnelige flyvåpenoffiser Eva Mohrs historie er også med. Selv var hun i mange år taus om sin innsats under 2. verdenskrig.

Eilert Munch Lund medgir at kjønnsbalansen er noe skjev.

– Jeg skulle gjerne hatt med flere kvinner. I min neste bok i denne serien tar jeg for meg bergenske kulturpersonligheter. Da håper jeg det blir flere kvinner med.