Oslomafiaen lever

At Senterpartiet er i regjering spiller ingen rolle - gravitasjonen mot hovedstaden overskygger alt og alle i norsk politikk.

Publisert Publisert
  • Sjur Holsen

FAREN TIL bestekameraten min kunne være steil. Han boikottet NRK gjennom hele syttitallet, fordi han mente nyhetssendingene var totalt dominert av det som skjedde i Oslo. Og at værmeldingen konsekvent spådde enda mer bergensregn enn det vi faktisk fikk.

Etter hans syn var årsaken enkel: NRK-monopolet var styrt av «oslomafiaen». En sort TV-skjerm var langt å foretrekke fremfor manipulasjonen fra de korrupte elitene der øst.

JEG HAR INGEN problemer med å se at han tok litt sterkt i. Eller at han var inne på noe vesentlig.

I helgen skrev Dag og Tid at mens Victor Norman klarte å flytte 900 statlige arbeidsplasser ut av Oslo på to år, har den rød-grønne regjeringen klart 40. Jeg gjentar: 40 arbeidsplasser. Og det med Senterpartiet på laget.

Bortsett fra generalinspektøren for hæren og sjøforsvaret, som flyttes til Bardufoss og Bergen, er det i praksis bare ny statlig virksomhet som legges utenfor hovedstaden: Norsk Villreinsenter til Dovre og Tinn, Distriktsenteret til Steinkjer, Sogndal og Alstadhaug og Investinor til Trondheim. Samtidig er det kommet 250 nye arbeidsplasser i departementene. Hovedstaden rystes ikke i fundamentene, for å si det sånn.

Og ja da — Veterinærhøyskolen og Veterinærinstituttet skal flyttes fra Oslo sentrum til et annet sted i Oslo-gryten: Åslaug Hagas hjemkommune Ås. Den får regjeringen selvsagt ingen poeng for.

SIDEN SYTTITALLET har det hersket politisk enighet om at utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo er en god ting. Men så var det dette med å ta upopulære avgjørelser, da. Årene gikk, og ingen ting ble gjort.

Helt til en ekte Norman skjærer inn fra Høyre og bryter med alt det uforpliktende seminarsnakket. Norman simpelthen handlet . Han kuttet hjørner i saksbehandlingen og ignorerte motstanden fra sentraladministrasjonen. Det var helt nødvendig for å nå i mål. Og det var nesten ikke til å tro: Her sto plutselig den folkevalgte makten over byråkratiet!

DET BLE ET SALIG lurveleven, så klart. Særlig fagbevegelsen gikk av skaftet, selv om ingen ble oppsagt og det vanket tilbud om fete overgangs- og kompensasjonsordninger. De som av ulike grunner ikke kunne flytte, hadde de beste sjanser til å finne nytt arbeid i Oslo, hvor det skapes tusenvis av nye arbeidsplasser hvert eneste år. Men av en eller annen grunn er det visst verre å miste jobben i Oslo enn andre steder.

Hele hovedstaden sto da også samlet mot regjeringen: Fagbevegelsen, byråkratene, akademikere og Oslo-politikere i flere partier - inkludert Høyre. En dannet mann som Erling Lae sammenlignet partifellen Norman med Pol Pot, og Aftenposten skrev om «hatet mot Oslo». Hadde det ikke vært for at Norman fikk byer som Bergen, Haugesund og Tromsø til å spille på lag, ville han aldri ha kommet i mål.

FOR NORMAN HANDLET ikke flyttevedtaket om distriktspolitikk etter Senterparti-modellen, som er å smøre leverposteien så tynt ut at alt smaker kneipp. I stedet ønsket han å bruke de større byene våre som regionale lokomotiver ved å skape flere kunnskapsarbeidsplasser i de beste rekrutteringsmiljøene utenfor Oslo.

Han var også prinsipielt opptatt av å styrke tilsynenes uavhengighet. I Norge er vi gode til å påpeke at makt korrumperer - og særlig hvis det er snakk om makt i Brussel eller Napoli. Dessverre er det mindre opplagt for de fleste at også norsk makt korrumperer hvis det samles for mye av den på ett sted.

Norge er et lite land - og Oslo en liten hovedstad. Personlige forbindelseslinjer svekker uavhengigheten. Avstand er en god ting.

STORTINGET KAN flyttes til Bergen, sier SV-politiker Amir Payan til BA.Igjen er det snakk om en overdrivelse - og igjen er den helt nødvendig for å få oss til å åpne øynene.Det finnes 40 statlige tilsyn med 7000 arbeidsplasser å ta av - og du må nesten være født på en LO-tallerken på Karl Johan for å hevde at alle disse arbeidsplassene nødvendigvis må ligge i hovedstaden.

Noen av dem bør definitivt ligge andre steder. Et aktuelt eksempel er Kredittilsynet, som helt åpenbart kunne tjene på større avstand til finansinstitusjonene i hovedstaden - det har høsten lært oss. Direktoratet for kriminalomsorgen er en annen åpenbar kandidat, men der ser det ut som om fagbevegelsen har tatt nakketak på Arbeiderpartiet.

Igjen.

BERGENSERNE og andre byfolk er fortsatt ikke flinke nok til å motarbeide sentraliseringspresset fra Oslo. Det er nedslående å se rød-grønne bergenspolitikere forsvare regjeringen hver gang den kritiseres for å favorisere hovedstaden, som da høykonjukturens statlige byggeskepsis gjaldt alle andre steder enn i Oslo. Da gjør de i virkeligheten det motsatte av Erling Lae da han gikk i strupen på Victor Norman - de setter partiet over byen, mens Lae satte byen først.

Eller for å si det med faren til min gamle kamerat: De er ikke rett og slett ikke mafiøse nok.

Se til Oslo og lær, folkens.

Er Oslo-dominansen for stor? Si din mening!

Publisert