Etter dødsulykken kom dobbel kjetting. Mange går likevel forbi.

Ett år etter dødsulykken ved Nigardsbreen tror lensmann Asle Karoliussen likevel at det er blitt færre farlige situasjoner.

Publisert Publisert

AUSTRALSK KONSEPT: Da dødsulykken skjedde i fjor, var det kun tau som sperring her ved Nigardsbreen. I år er det kommet gul-svart merking etter australsk modell. Bildet er tatt 24. juli. Foto: POLITIET

I fjor sommer omkom et tysk ektepar i 30-årene da Nigardsbreen i Luster kalvet. De to barna deres ble vitner.

Les også: Like etter dette bildet skjedde breulykken

Det er nå og fremover faren er størst

Asle Karoliussen, lensmann

Etter tragedien i Sogn og Fjordane i august kom det, ifølge Karoliussen, innspill om at sperringene i form av tau kunne misforstås.

Les også: — Vi visste rett og slett ikke hvor farlig det er

Et utvalg med folk fra kommunen, politiet, lokalt næringsliv og naturoppsynet ble satt ned.

Mini-varder på innsiden

I juni i år ble nytt sperremateriell og ny skilting satt opp til årets turistsesong. En dobbel plastkjetting med svart og gul farge er kommet på plass. Det samme er skilting med tilsvarende «fargekoder».

Les også: - Forferdelig at guttene aldri mer skal kunne si mamma og pappa

Konseptet er hentet fra Australia.

TYDELIG: Dette bildet, tatt i slutten av juli, viser det nye gul-svarte opplegget for avsperring og skilting. Foto: POLITIET

DRISTIG: Italienske turister i juni, samme måned som ny skilting og sperring kom på plass, lot seg ikke stoppe. Her tar de bilder av hverandre samme sted som dødsulykken skjedd i fjor. Foto: Svein-Magne Tunli

I tillegg er det kommet en tilsynsordning, der kontrollører sjekker at sperringene og skiltingen står — og fungerer etter hensikten. Ser de folk på feil side av sperringene, gir de også beskjed.For ikke alle bryr seg om farene på stedet, sier Luster-lensmannen.

— Vi mener at det nye konseptet er helt klart og ikke til å misforstå. Men fortsatt registrerer vi at folk går forbi sperringene. Blant annet ser vi mini-varder av stein på innsiden av kjettinggjerdene, sier Karoliussen.

Han tror likevel det er blitt færre farlige situasjoner.

— At folk går forbi og frem til de farligste områdene, skjer kanskje ikke i så stor grad som før.

- Aldri 100 % sikkert

Lensmannen er likevel helt klar på at de «aldri kommer dithen at det blir 100 prosent sikkert, eller at folk helt slutter å gå forbi sperringene».

— Da måtte vi ha sperret helt av, og det er ikke tema. I norsk natur er det fri ferdsel, og det er verken ønskelig eller vilje til å å sperre helt av.

Det er tungt, kan få stor fart og reise langt.

Asle Karoliussen, lensmann

Selv om politiet ikke har sanksjonsmuligheter overfor «thrillseekers», retter Karoliussen likevel en kraftig advarende pekefinger mot dem som tar sjansen og går forbi.

Les også: - Breer livsfarlige på sensommeren

— De utsetter seg selv for mye større fare enn de er klar over. Og det er nå og fremover faren er størst, sier Karoliussen.

— Jo senere det blir, jo større blir breporten, altså åpningen der breelven kommer ut. Da kan man risikere at fronten av breen kollapser. Det kan gjøre at folk som står for nær blir truffet direkte av is, slik det skjedde i fjor. Eller at det bygger seg opp vannmasser bak den sammenraste fronten, etterfulgt av en flodbølge av kaldt vann og is.

Lensmannen poengterer at det varierer fra år til år når rasfaren er størst.

«Konstant bevegelse»

— Breen er i konstant bevegelse. Man vet aldri når noe løsner. Det er tungt, kan få stor fart og reise langt. Det er fort gjort å bli truffet, og det kan få fatale følger.

Karoliussen sier man vil evaluere årets sesong ved breen til høsten.

— Vi vil da se på hvordan sperringer og skilting har fungert, og om det er noe som kan forbedres.

- Fortsatt stort problem

Naturforvalter Inger Moe i Luster kommune tror også at færre enn tidligere krysser sperringene.

— Det tror jeg absolutt, på grunnlag av observasjoner i år. Tilsynet er veldig skjerpet og gjøres nå tre-fire ganger i uken. Samtidig er det slik at hver gang vi er der, ser vi folk som er gått forbi. Så det er fortsatt et stort problem at mange ikke overholder sperringene, sier Moe.

En forbedring, mener hun, er at i fjor var det mer vanlig med store grupper som gikk frem og oppholdt seg lenge i farlig område foran breen.

— I år er det mer slik at de krysser over i full fart for å få tatt et bilde; du ser at de vet de gjør noe galt. De oppholder seg ikke der så mye som de gjorde i fjor.

Moe mener det ikke lar seg gjøre lenger - gitt den nye skiltingen og de nye sperringene - å komme på feil side uten å gjøre det bevisst.

— Tidligere kunne man flere plasser komme inn i farlig område ved breen uten å vite om det. Det går ikke an lenger, det mener jeg bestemt, sier naturforvalteren i brekommunen.

Publisert