Anbefaler tilfluktsrom i norske tunneler

Da Gudvangatunnelen var fylt av brannrøyk, søkte turister etter evakueringsrom. Trafikkforsker Gunnar D. Jenssen ber om «ulovlige» tilfluktsrom i norske tunneler.

UTBRENT: Det var et vogntog i brann som forårsaket brannen i Gudvangatunnelen i 2013. Både Vegvesenet og brannvesenet ble kritisert i Havarikommisjonens rapport. ARKIVFOTO: GERHARD FLAATEN

Da brannen var et faktum og røyken la seg i Gudvangatunnelen, i august 2013, gikk utenlandske turister rundt og lette etter et evakueringsrom der de kunne være trygge inntil brannen var slukket.

Mange gikk ut av bilene sine fordi de antok at noe slikt ville finnes. I stedet endte de fleste opp med å gå inntil åtte kilometer for å komme seg ut av brannfellen.

Les også:

Les også

Turbusser nekter å stanse i kontroller

Det kommer frem i intervjuer som forskere i Sintef gjorde for Havarikommisjonen i etterkant av brannen i 2013. De intervjuet over halvparten av de 67 menneskene som ble fanget av røyken ved brannen 5. august 2013. Det var forskningsmagasinet Gemini som først omtalte saken.

Panikk i røyken

Sintef-forsker Gunnar D. Jenssen var med på å intervjue dem.

Gunnar D. Jenssen er forsker ved SINTEF. Privat

Flertallet fortalte at de fikk panikk, fordi de var omgitt av røyk og ikke så noen ting.

— Mange av de som var fanget i røyken i den første brannen i Gudvangatunnelen var utenlandske, og kjenner ikke lokale forhold. De forventer å finne tilfluktsrom eller nødutganger, og går derfor ikke mot tunnelåpningen, sier han.

Les også:

Les også

Her er fergen veivesenet ikke informerer om

I den forrige brannen i Gudvangatunnelen var tunnelåpningene eneste rømningsvei, som lå 8,4 og 3 kilometer unna brannstedet. Denne gangen var det 11 kilometer til utgangen for dem som kom vestfra.

Surstoff tilgjengelig

Jenssen mener containere kan fungere som tilfluktsrom i eksisterende etløpstunneler.

Han viser til at denne type tilfluktsrom allerede er i bruk i gruveindustrien, og kan settes inn i eksisterende nisjer i tunnelene, slik det ble gjort i Oslofjordtunnelen etter brannen i 2011.

Les også:

Les også

Disse tunnelene vil trolig aldri tilfredsstille kravene

— Inne i containerne kan man for eksempel ha surstoff, slik at trafikantene kan oppholde seg der over lenger tid, sier han.

2013: Dette var røykutviklingen ved tunnelmunningen i Gudvangen ved brannen i 2013.

EU har stilt strenge krav til tunnelsikkerheten, som Norge har frist på seg til 2019 med å innføre. Der blir tilfluktsrom uten utgang tvert om advart mot: «Tilfluktsrom uten utgang som fører til fluktveger til det fri, skal ikke bygges», står det i forskriften.

Grunnen: I brannen i Mont Blanc-tunnelen i 1999, der 39 døde,

— Det rommet var ikke dimensjonert for de høye temperaturene. Så mitt argument er at i stedet for å forby, bør du heller sikre at de tåler den varmepåkjenningen. Vi vet jo fra forsøk hva de temperaturene er, sier Jenssen.

Og dispensasjon er mulig å få, slik det ble gjort for Oslofjordtunnelen.

Mister retningssansen

Ifølge Jenssen er det også nødvendig med nødlys som kan lede trafikantene frem til tilfluktsrommene.

— Lysene som er i norske tunneler i dag vil ikke fungere i en tunnelbrann. Med en gang røyken legger seg vil det bli bekmørkt. Da er man heldig hvis man kan se sin egen hånd.

SIKRET STEDET: Den utbrente bussen står igjen som et tomt skall i Gudvangatunnelen, omringet av brannmannskaper som jobbet på stedet. LÆRDAL BRANNVESEN

Han anbefaler at tunnelene blir utstyrt med ledlys og høytalere som kan lede trafikantene i riktig retning.

— Erfaring fra flere branner viser at trafikantene mister all retningssans når røyken legger seg. I Oslofjordtunnelen var det flere som ikke merket at de gikk opp en bakke mot brannen med ti prosent stigning fordi de var så forvirret, sier Jenssen.

Sintef-forskeren etterlyser også bedre fortau og autovern i tunnelen, slik at trafikantene kan komme seg trygt ut til fots.