Plasttråden ble en dødsfelle for hjorten: – Blikket til dyret har brent seg fast.

Den tolvtaggede hjortebukken var kraftig avmagret etter å ha surret geviret og hodet inn i et strømgjerde.

Da Hege Milde gikk tur med hunden Molly onsdag ettermiddag, oppdaget hun en utmattet hjort ute i skogen på Hylkje.

Selv om hunden hennes var løs, sto bukken helt i ro.

Geviret var fullstendig innsurret i plasttråd. En stor furugrein hang ned langs siden på dyret.

– Helt grusomt

– Plasten satt stramt over det ene øyet på hjorten og under haken. Den må ha hatt det helt grusomt, slår Hege Milde fast.

Bukken gikk sjanglende i en liten sirkel foran henne og hunden, før den la seg ned på den snødekte bakken bare noen meter fra stien. Milde varslet viltkontakten, bandt golden retrieveren fast i et tre og satte seg ned og ventet på hjelp.

– Var ikke redd

– Hjorten så på oss, det var så rart for den var ikke redd oss. Hunden var helt stille, akkurat som hun skjønte at hjorten hadde det vondt. Det var rørende å se, sier Milde.

Etter femten–tjue minutter kom Bjørn-Tore Knudsen, som er viltkontakt i Bergen, frem til stedet.

Da lå bukken med hodet nede på bakken og forsøkte ikke å reise seg.

Ble avlivet

Han vurderte at den var så svak, og plasttråden var surret så fast i geviret at det ikke var håp om at dyret kunne overleve.

Hjorten ble derfor avlivet med rifle.

Knudsen tror bukken er den samme som ble observert i området med et langt tau hengende etter seg før jul.

Da klarte Knudsen imidlertid ikke å få dyret på skuddhold.

– Tragisk

– Det er tragisk at den fikk en slik pinefull og langvarig slutt. Ryggraden manglet pels, kanskje har den forsøkt å få av seg strømgjerdet. Den var så tynn at ryggraden sto opp som en knivsegg, sier han.

Trolig har den tykke furugreinen som hang ned langs mulen gjort det vanskelig for hjorten å beite.

Plasttråden som dyret hadde viklet seg inn i, er forsterket med ståltråd.

Plasten er så sterk at den ikke ryker lett.

Innhegninger

– Det er slik tråd som man setter strøm på, og som grunneiere bruker til midlertidige innhegninger til dyr, forteller Knudsen.

Han er ikke i tvil, for plastbrikettene som den festes til gjerdestolpene med, hang også fast i geviret.

– Problemet er at grunneiere ikke er så flinke til å ta gjerdene ned når de ikke er i bruk. Men det har man plikt til, sier Knudsen.

Han anslår at viltkontakten rykker ut til mellom ett og tre slike tilfeller i året, bare i Åsane.

– Brent seg fast

Hege Milde beskriver møtet med hjorten som en forferdelig opplevelse.

– Blikket til dyret har brent seg fast. Jeg hadde så lyst til å hjelpe den, og skulle ønske at jeg kunne ha fjernet hindringene slik at den kunne ha løpt fri. Det tok en stund før jeg roet meg, sier hun.