Sønnens selvmord ble politisk drivkraft

For 15 år siden mistet han sønnen i selvmord. Nå har Kjell Roger Soleim sørget for at Bergen har fått en av landets første handlingsplaner mot selvmord.

IMPONERT: – Det virker som om bystyret har satt seg grundig inn i planen, sier Kjell Roger Soleim som fulgte bystyredebatten sammen med Elisabeth Braut og Mette Cuomo. Rune Sævig

For familien kom det som lyn fra klar himmel. Sønnen Markus var student i Volda, der han studerte journalistikk på andre året.

– Jeg fikk en telefon en dag med beskjed om at Markus var borte. Så ble han funnet død. Det var ingen tegn på forhånd, sier han.

Engasjerte seg

Siden sønnens dødsfall for 15 år siden har Kjell Roger Soleim engasjert seg i organisasjonen Leve. Der deltar han i en månedlig samtalegruppe. Og der gjør han en innsats for å hindre at andre skal oppleve et så smertelig tap som selvmord kan være.

Onsdag satt Soleim på galleriet da bystyret vedtok handlingsplan mot selvmord. Bergen er den første norske storbyen som får en slik plan. Den bygger på en nullvisjon for selvmord.

Slik vil de gjøre det

Handlingsplanen lister opp 17 ulike tiltak som omfatter alt fra barnehagene til eldreomsorgen. Her er hovedpunktene:

  • Alle skoler, også videregående, skal innføre en modell for «selvmordsforebygging i skolen» som er utviklet i Fana/Ytrebygda. Et nøkkelpunkt er kursing av helsesøstre.
  • Barnehageansatte og småbarnsforeldre skal få opplæring i et program for psykologisk støtte til småbarn kalt ICDP (International Child Development Program).
  • Gjennom Sammen (Studentsamskipnaden) skal frivillige studenter ved NHH, UiB og Høgskolen på Vestlandet få opplæring i hvordan de kan møte mennesker med selvmordstanker.
  • I Arna er det utviklet et program særlig rettet mot hjemmeboende eldre. 20 kursledere skal få opplæring i «Alderdom med trygghet» og slik spre dette programmet til resten av kommunen.

Innbyggerinitiativ

I 2016 tok 614 nordmenn sitt eget liv.

– Antakelig var det 3500–7500 som prøvde, sa Høyres Kjersti Pettersen i bystyredebatten.

– Dette er mennesker som har det så vondt at de ikke ønsker å leve lenger. Og de har igjen mennesker rundt seg, la hun til.

Handlingsplanen startet med et innbyggerinitiativ som Soleim og andre ildsjeler i Leve sto bak. På verdensdagen mot selvmord i september 2016 stilte de seg på Festplassen og samlet inn underskrifter. Da 300 hadde signert, ble initiativet tatt opp i bystyret, som vedtok å få laget en handlingsplan.

Den er utarbeidet i samarbeid med fylkeskommunen, Helse Bergen, Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS) og Leve Hordaland.

Savner tiltak mot menn og psykisk syke

Fredrik Walby er forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging. Han sier det er veldig bra at det fokuseres på selvmordsproblematikken i Bergen, men savner flere konkrete tiltak.

– Menn dør oftere i selvmord. Derfor savner jeg tiltak rettet inn mot middelaldrende mennesker, og særlig menn. Vi vil gjerne ha flere av de mennene som sliter psykisk, og de som sliter med rusmidler, inn i behandling, sier han.

Walby peker også på viktigheten av et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, som behandler psykiske lidelser, og andre kommunale helsetjenester.

– Psykisk uhelse er den største risikofaktoren for selvmord. Halvparten av dem som dør av selvmord har hatt kontakt med helsetjenesten seinest et år før dødsfallet skjedde. Derfor er samhandlingen mellom ulike helsetjenester veldig viktig, sier han.

At handlingsplanen har en nullvisjon for selvmord, er Walby skeptisk til. Han presiserer at Bergen kommune bør legge inn enorme ressurser når det velges en slik målsetting.

Takket av byråden

Onsdag ble handlingsplan enstemmig vedtatt av bystyret. Flere av talerne takket Soleim og organisasjonen Leve for initiativet.

Da vedtaket var gjort, tok byråd Erlend Horn turen opp på publikumsgalleriet.

– Jeg så du satt her oppe og ville bruke anledningen til å takke, sa byråden og håndhilste på Soleim.

– Vi lover å følge opp, la byråden til.

– Vi skal nok passe på dere, kvitterte Soleim.

Selv understreker Soleim at arbeidet med selvmordsplanen langt fra har vært noe sololøp.

– Vi er flere i Leve som har jobbet mye med dette, sier han.

– Inspirert av trafikkvisjon

– Fins det eksempler på at slike handlingsplaner har gitt resultater?

Mette Cuomo, også hun aktiv i Leve, svarer:

– I sin tid ble det vedtatt en nullvisjon for trafikkulykker. Der har det jo skjedd resultater. Vi er inspirert av den tankegangen.

Elisabeth Braut, fylkesleder i Leve, understreker at flere av tiltakene i handlingsplanen retter seg mot barn og unge og at resultater derfor vil ta tid.

– Åpenhet hjelper

Kjell Roger Soleim tror det hjelper å lære helsepersonell, lærere og barnehageansatte hvordan de kan snakke om selvmord.

– Så tror jeg åpenhet hjelper. Når selvmord blir mindre tabu, er det lettere for dem som sliter å åpne seg.

Selv har han aldri sluttet å snakke om det som skjedde med Markus.

– En slik hendelse blir du aldri ferdig med, sier han.