Slektsforskning, en spennende hobby

Jarle Hannisdal fra DIS Hordaland orienterte om slektsgransking på et møte i Hjellestad og Milde historielag på Fana Folkehøgskule 22. januar.

Publisert Publisert

I en leseverdig kronikk i BT forrige uke beklager Sven Egil Omdal at flere nye biografier nå beveger seg i alt for stor grad inn på kjendisenes sitt privatliv, et felt som tradisjonelt har vært forbeholdt publikasjoner i kiosklitteraturen.” Sitat: ”De fleste av oss holder oss med gardiner fordi vi gjerne vil beskytte deler av vårt privatliv mot innsyn. Vi vet at det er mange der ute som bekjemper tristessen i egne liv ved å forsøke å se inn i andres”.

I stedet for dyneløfting

På møtet til Hjellestad og Milde historielag på Folkehøgskulen på 22. januar presenterte Jarle Hannisdal fra DIS Hordaland et langt mer givende og meningsfylt alternativ, nemlig slektsforskning (eller genealogi og slektsgranskning) som betyr leting etter sine røtter – aner og øvrige slektninger – med det formål å få en oversikt over sin egen eller andres slekt. Her trenger ingen nålevende personer frykte for sitt privatliv! Samtidig som slektsforskning gir oss ny kunnskap om forfedrene våre og den tiden de levde i, beskyttes alle nålevende personer ettersom mange kilder er sperret for offentlig i et visst antall år. For eks. har kirkebøkene sperrefrist på 60 år etter siste innførsel.

Jarle Hannisdal, er formann i lokalforeningen for DIS, Norge (databehandling i slektsforskning ) en forening som har som formål å skape et landsomfattende forum for databehandling i slekts— og personalhistorie, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere norsk slektsforskning generelt. Foreningen har ca 8000 medlemmer på landsbasis, derav ca 550 i lokalavdelingen i Hordaland. Lokalavdelingen har sine møter på gamle og ærverdige Kronstad Hovedgård, som en skulle tro er velegnet sted for å rette blikket mot fortiden. Her driver lokallaget også kurs og opplæring av nybegynnere innen slektsforskning.

Lettvint og oversiktlig

Nordmenn flest kan regne med å spore de fleste av sine norske forfedre minst 250år tilbake itid, men sjelden lenger enn til 1500-tallet, under forutsetning av at arkivalier som kirkebøker og folketellinger for de aktuelle områdene ikke er gått tapt.

Foredragsholderen viste med pc-styrt projektor hvordan man på en lettvint måte innhenter og behandler data i slektsforskning i dag. Mens dette tidligere var en arbeidskrevende disiplin og forbeholdt de får, kan nå alle med pc og tilgang til internett koble seg opp mot folketellinger, skannede kirkebøker og annet underlagsmateriale for å finne frem opplysninger om slekten sin. Og mens en tidligere måtte arbeide med lange og uoversiktlige håndskrevne lister, er det dag utviklet fleksible og markedstilpassede verktøy som systematiserer og setter opp greie oversikter. Hannisdal gikk gjennom to slike databaserte slektsprogram som kunne anbefales, et norsk og et amerikansk. Begge har fått stor utbredelse i Norge og har egne brukergrupper i lokalforeningen der en kan hente hjelp og opplæring i startfasen.

Gravstedsregistrering

Hannisdal fortalte videre om et annet interessant tema, gravstedsregistrering, som har vært et offisielt satsingsområde i DIS-Norge siden april 2004. Foreningen har gjort en imponerende innsats. Til nå er det registrert nærmere 1,5 millioner gravminner, derav ca. 500.000 med bilde. Formålet med gravstedsregistreringen er å gjøre det lettere for slektsforskere å finne ut hvor navngitte personer er gravlagt, finne fødsels- og dødsdato til avdøde slektninger (f.eks. enslige og barnløse) når muntlige kilder eller nyere kirkebøker ikke er tilgjengelige. På denne måten kan man også ”besøke” sine forfedres graver på nettet også etter at de er fjernet.

Kultur

I likhet med historielag og en hel rekke andre frivillige organisasjoner, er DIS Norge medlem av Norges kulturvernforbund, en paraplyorganisasjon som arbeider med å styrke kulturvernets rolle i norsk samfunnsliv. Kveldens foredragsholder avsluttet med å peke på at historielagene og DIS har sammenfallende interesser og målsettinger, å øke kjennskapen og interessen for historie og kulturvern, støtte arbeidet for registrering, innsamling, vern, bruk og formidling av kulturminner. Eller som Dag Bakka sier det det i forordet til en av årbøkene til historielaget: ”Lokalhistorie er å setja saman større og mindre bitar av kunnskap og kjennskap til eit større bilete.”

Etter foredraget ga tilhørerne uttrykk for at temaet var svært interessant, ja noen av medlemmene i historielaget mente sågar at det var den beste foredragskvelden laget har arrangert har noen sinne. Når ikke flere hadde funnet veien til Folkehøgskolen denne kvelden, kan det ha sammenheng med at fjernsynet samtidig overførte Norges kamp i håndball EM.

Hjellestad og Milde Historielag

Jarle Hannisdal fra DIS Hordaland orienterte om slektsgransking. Foto: Hjellestad og Milde Historielag

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

– Jeg forsøker å skyve meg unna, men hjulene tar fatt i meg. Så går det plutselig i svart

Morten Furre (49) havnet i en alvorlig ulykke sensommeren 2018. Dette er historien fortalt av ham selv og de som reddet…

Sakene flest leser nå

  1. Mann siktet for drap etter at kvinne ble funnet død i Åsane

  2. Brann mener de ble snytt for minst én straffe. Her er dommerens forklaring.

  3. Skyss ringes ned av fortvilte kunder. Slik svarer busselskapet

  4. Lærer ved videregående skole smittet - 22 i karantene

  5. - Forsto at det var alvor

  6. Hytten er 15 minutter hjemmefra: – Veien er kort, men jeg har følelsen av å være langt til fjells

  1. Arna