Digital gavepakke om skolehistorie

Skulket oldefaren din skolen? Fra i dag kan du sjekke i over 500 skoleprotokoller fra Hordaland på nett.

  • Marianne Herfindal Johannessen
Publisert Publisert

Syvende klasse ved Vaksdal skole i 1927. Fremme f.v.: Klara Herfindal, Nancy Faugstad, Anna Blomdal, Hildur Seim, Aslaug Bolstad, Ella Vaksdal. Andre rekke f.v.: Selma Synsvoll, Bergit Fossdal, lærer Harald Aspås, L. Meringen, Arnhild Thomassen. Bak f. v: Knut Erstad, Leofred Knutsen, Malvin Herfindal, Sigurd S. Bruvik, Thomas N Thomassen, Leif Sæterdal, Trygve Hvidsten (1914-), Knut Hesjedal. Foto: Ukjent. Utlån: Vaksdal Fotoarkiv

31. oktober er den nasjonale slektsgranskerdagen. På grunn av pandemien arrangeres det ikke en tradisjonell slektsgranskerdag i regi av Slekt og Data Hordaland.

Slektsgranskere og andre historieinteresserte på Vestlandet kan likevel glede seg over en aldri så liten digital gavepakke fra Interkommunalt arkiv i Hordaland (IKA Hordaland).

I forbindelse med arbeidet med bygdebøkene for Radøy ble det samlet inn en hel del bilder, deriblant dette skolebildet fra Dale skole i Sæbø sokn, Manger fra 1914. Dette skolehuset på Dale ble satt opp på slutten av 1800-tallet og var i bruk frem til 1939 da en ny skole ble tatt i bruk. Som nr. 9 i bakerste rekke står lærer Abraham Marås. De elevene vi har navn på er på fremste rekke fra venstre: (nr. ni fra venstre) Inga Taule, (nr. 14 fra venstre) Oskar Hole (f. 1906) som er far til bildeutlåneren, og gutten ved siden av Oskar skal være Johannes Taule. Helt til høyre midt i bildet står Ingeborg Baadevik delvis skjult bak en mur. Foto: Utlån: Arne Magnus Hole.

Over 500 skoleprotokoller fra Hordaland

Med unntak av nåværende Bergen kommune som har eget byarkiv, oppbevarer IKA Hordaland kommunale arkiv fra de fleste kommunene i gamle Hordaland fylke.

De har nå skannet og lagt ut over 400 skoleprotokoller fra sine kommunearkiv, i tillegg til rundt 100 skoleprotokoller fra ulike prestearkiv i Statsarkivet i Bergen og 14 fra Bergen byarkiv.

Tidsperioden som dekkes går fra cirka 1820 til cirka 1920, det vil si elever født fra rundt 1810 til tidlig 1900-tall. Det er derfor mange som nå kan finne opplysninger om skolegangen til sine besteforeldre og bakover.

Direktelenke til alt skolematerialet i Digitalarkivet fra IKA Hordaland, Bergen byarkiv og Statsarkivet i Bergen finner du her . Bla e ller skriv inn navnet på den kommunen du er interessert i.

Direktelenke til skoleprotokoller fra IKA Hordaland.

Her er oversikt over alle skolekretsene i Hordaland.

Analoge skoleprotokoller på hylle hos IKA Hordaland. De er mer tilgjengelige nå som de er i Digitalarkivet. Foto: Knut Kjosås

Omgangsskole og fabrikkskoler

Skoleprotokollene er ført for bestemte skolekretser, og oppgir ofte i hvilket lokale undervisningen foregikk.

Før egne skolebygg var på plass i andre halvdel av 1800-tallet, var omgangsskole det vanlige. Skoleloven fra 1860 bestemte at det fra da av var faste skoler som skulle være hovedregelen og ikke unntaket.

Det finnes derfor skoleprotokoller for både omgangsskoler og fra faste skoler. Skolelovene fra 1827 og fremover slo fast at fabrikker eller annen industri med over 30 ansatte var pliktige til å bygge egen skole for barna til de ansatte i fabrikken.

Fabrikkskolen på Dale i 1891 Lærerinne Marta Kvamme (1866–1948) og elever fra Fabrikkskolen på Dale, nr. 6 fra venstre av guttene er Nils Olai Hesjedal (1883–1954) som da var 8 år gammel. De andre elevene har vi ikke navn på. Foto: Utlån: Vaksdal Fotoarkiv

Blant skoleprotokollene som nå er lagt ut i Digitalarkivet finnes også fabrikkskoler ; for eksempel Dale fabrikkskole, Møllerskolen eller Vaksdals bruksskole og fabrikkskolen i Salhus.

Hvis det var ledig plass i fabrikkskolene, kunne også barn av andre enn fabrikkarbeidere være elever der.

Sykdom og fravær

Fravær blant elevene var også viktig på 1800-tallet – spesielt det ulovlige fraværet. I mange av kommunene på Vestlandet bodde folk på små øyer.

For mange av dem kunne det være svært vanskelig å komme seg til skole med båt i all slags vær.

Bildet viser elevlisten fra 1881 ved Håvik kretsskole på Bømlo (Moster). I merknadsfeltet finner vi både kommentarer om at barn med ti dagers ugyldig fravær skyldes foreldrenes likegyldighet, men også en hel del fravær på grunn av kikhoste, skarlagensfeber, og annen smittsom sykdom.

Her kan du se elevlisten og kommentarene i stort format.

Det var tilfelle med den ti år gamle Brita Olsdtr Esperø (f. 1862) som var elev i Foldrøy kretsskole på Bømlo. I 1872 hadde hun vært borte 8 av 27 skoledager på grunn av «besværlig Vei til Skolen».

Andre elever var borte på grunn av egen sykdom eller smittsom sykdom i hjemmet. I Sandvik skolekrets i Fitjar ble skolen innstilt i en hel uke vinteren 1877 på grunn av «stærkt Snefald».

Idiot og uten sangstemme

Mange av lærerne har skrevet inn sine vurderinger av elevene og deres evner. Noen av vurderingene er ikke vakre sett med dagens øyne, å omtale elever som «idiotiske» eller «ha små eller manglende evner» må leses ut fra den tids begrepsbruk.

En elev i Sæbø skole i Manger omtales i 1904 med «Mangler sangstemme», noe som sikkert kunne vært skrevet om mange av oss i dag også. Andre ganger skyldes skoleforsømmelsene likegyldighet fra både eleven og foreldrenes side.

Skoleprotokollene er en gullgruve for alle som er interessert i slektsgransking, men også for lokal-, regional- og skolehistorie. Det finnes også mange fotografier av elevkull der man bare vet når bildet er tatt og noen få elevnavn.

I slike tilfeller kan skoleprotokollene være med på å identifisere elevene på bildene.

På denne siden ser vi elever på Sætre skole i Manger i 1912. Bare på denne siden er det tre fosterbarn fra Bergen. En av dem, Ludvik Forvald, finner vi igjen i folketellingen 1910 som pleiebarn på Sætre i Manger.

Her finner du igjen Ludvik Forvald i folketellingen i 1910.

Selve siden i skoleprotokollen ser du her.

Mange av skoleprotokollene viser også tydelig at barn fra Bergen ble sendt ut i landdistriktene i Nordhordland som fosterbarn.

Ved siden av kirkebøker, folketellinger og arkiv etter fattigvesenet kan derfor skoleprotokollene gi viktig informasjon om hvordan fosterbarn hadde det i tidligere tider.

«Møllerskolen i Vaksdal rundt 1910». Lærerne er Eknes og Anna Glomnes. Fremme f.v.: nr 2 Synneva Seim, nr 5 Amanda Seim, nr 16, Ingeborg Audestad. 2. rekke f.v.: nr 2 Nelly Erstad, nr 6 Karen Brørvik, nr 11 Anna Pettersen. 3. rekke f.v.: nr 5 Furubotn, nr 6 Aksel Hanevik, nr 12 Kristian Tolås. 4. rekke f.v.: nr 3 Knut Jacobsen, nr 4 Alfred Hansen, nr 5 Olav Kvalvåg, nr 11 Nils Sæterdal, nr 14 Johs. Seim, nr 15 Nils Boge. 5. rekke f.v.: nr 8 Sofia Olsnes, nr 15 Inger Rimmereid, nr 16 Ingeborg Ulveraker. Anna Glomnes var ansatt ved skolen fra 1908 til 1913. Foto: Utlån: Vaksdal Fotoarkiv

Det er satt stopp i 1920 av personvernhensyn, men det er ikke utenkelig at IKA Hordaland i årene som kommer vil legge ut flere og nyere skoleprotokoller.

I fremtiden hadde det også vært kjekt om Bergen byarkiv vil digitalisere skoleprotokoller fra flere skoler i nåværende Bergen kommune.

Utsnitt av inventarlisten fra Ersvær, Syd-Reksteren, Åse, Sunde og Flygansvær skolekretser på Tysnes 1891–1903. Foruten en del bøker, bibler og religiøs litteratur, hadde de også kart over Norge, Sverige, Danmark, et Europakart og et eget kart over «Palæstina». Videre ramses det opp både kuleramme, kart over det metriske system, Globus, Planiglobium, fire spyttebakker av malm. Foto: Knut Kjosås

Her kan du se inventarlisten i stort format.

Herman Birkeland Krohn-Dale sitter på lesesalen og kikker i protokollene. Han er ansatt ved Interkommunalt arkiv i Hordaland, og har vært med å digitalisere skole protokollene. Foto: Knut Kjosås

Arkivsaker i privat eie?

Av erfaring vet jeg at det kan være mange skoleprotokoller som i dag er i privat eie. Arkivinstitusjonene setter pris på å få dem avlevert slik at det ikke er «hull» i det som skal bevares for ettertiden.

Ta derfor gjerne kontakt med meg om du har arkivmateriale fra en eller annen skole.

Lærere og elever i syvende klasse ved Vaksdal skole cirka 1924. Fremme f.v.: Alvilda Sæterdal, Johanna Helle, Aslaug Fosdal, Borghild Blomdal, Signe Bernes, Margit Vaksdal (1911-2005), Borghild Sæterdal. Andre rekke f.v.: Karl Boge, Inger Amble, Alma Karlsen, Alfhild Sæterdal (1910-2003), Edvard Hvidsten. Tredje rekke f.v.: Ovald Sæterdal, Obert Fosdal, Einar Bjørsvik, Oddmund Sæterdal, Anders Eide, Harry Erstad, Knut Herfindal. Fjerde rekke f.v.: Kåre Njåstad, Ole Bratland, Harry Nilsen, Johannes Johannesen Boge, Birger Johnsen. Bak f.v.: Lærerne Nils Eknes, Erik Gjerstad (1862-1932), Gudrun Lavik og Margit Boge. Foto: Utlån: Vaksdal Fotoarkiv

Nyttige lenker

Her er en del nyttige lenker for deg som vil vite mer.

Skulen min er en portal for skolehistorie i Sogn og Fjordane og Hordaland fra ulike kilder. Foreløpig er det mest fra Sogn og Fjordane.

De har startet et samarbeid med IKA Hordaland så det vil trolig komme flere bidrag fra Hordaland også. Her er både skolekretser, bilder og noen artikler.

Tysnes sogelag laget i 2011 et årsskrift med minnestoff fra de gamle grendeskolene på Tysnes. Les gjerne noen av artiklene i heftet her.
Lurer du på hvilke arkiv IKA Hordaland har fra kommunene i Hordaland? Her kan du se arkivkataloger for alle kommunene frem til 1965.

Marcus finner du også mange skolebilder.

Vaksdal fotoarkiv har mange flere bilder fra skolene i kommunen.

I teksten nevnes fabrikkskoler etc. Her er en direktelenke til skoeprotokoller fra verk, bruk og fabrikker.

Her finner du skoleprotokollene i Digitalarkivet.

Publisert
  1. Skole og utdanning
  2. Undervisning
  3. Fabrikk
  4. Bergen byarkiv
  5. historie
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Fabrikken som skapte liv i Salhus

  2. Her leter Reidun etter sin tipp-tipp-oldefar på nettet

  3. «Ti, tjue, tretti og førti år seinere blir det plutselig gull verd»

  4. Skolehistorie tilbake til 1152

  5. Foto av kriminelle forfedre

  6. Dette var landets mest trafikkerte fergestrekning

  7. – Jeg hadde bare hørt noen rykter om besteforeldrene mine. Det jeg fant, overrasket meg,

  8. 12 år gammel begynte denne bergenseren på sjøkrigsskolen

BT anbefaler

Mathilde vant Idol Jr. og ville satse på musikk. Så fikk hun diagnosen som endret livet.

I nesten tre måneder var Mathilde innlagt på psykiatrisk avdeling for barn og unge på Haukeland.

LES SAKEN