Han skriver masteroppgave om risikoen ved å gå til Trolltunga

Peter Fredheim Oma skriver masteroppgave om Trolltunga. I feltarbeidet har han møtt dårlig utstyrte turister i dårlig fysisk form. — Det er ikke overraskende at Røde Kors har så mange oppdrag i området, sier han.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Peter Fredheim Oma er mer opptatt av Trolltunga enn de fleste. 26-åringen skriver masteroppgave om fjellplatået som er blitt en turistmagnet.

I disse dager er han i ferd med å avslutte feltarbeidet som blant annet har bestått i å intervjue en mengde turister fra alle verdens kanter.

— Mye skremmende å se

Han tror ikke at turister oppsøker Trolltunga for bevisst å oppsøke spenning eller fare.

— Men jeg er overrasket over at det ikke har vært flere dødsfall, spesielt rundt selve «tunga». Her har både jeg og andre observert mye rart og skremmende. Folk som balanserer rundt stupbratte fjellsider. Man ser også akrobatiske opptredener ute på selve platået. Jeg tenker at dette er av mangel på respekt for naturen kombinert med liten forståelse av risikoen ved det man gjør, sier Oma.

Fredag kveld melder NTB at en mexicansk turist måtte flys ned fra fjellet med et redningshelikopter etter å ha skadet foten ved Trolltunga.

Sist helg ble at en ettåring sendt til sykehus etter en tur til fjellformasjonen. Lørdag rapporterte Røde Kors at de måtte rykke ut fire ganger på samme kveld for å redde turister i nød på Trolltunga.

Oma sier han vil prøve å finne ut av turistenes forutsetninger for å ferdes i norsk natur.

— Hvordan tenker den gjennomsnittlige turisten når vedkommende planlegger og forbereder seg til tur, med tanke på sikkerhet og trygg ferdsel i fjellheimen? Dette tror jeg er viktige spørsmål som kan være nyttig i arbeidet for å tilrettelegge besøksforvaltningen på en bedre måte.

Les også:

Sandaler og handlepose

— Du har vandret opp og ned fra Trolltunga den siste tiden. Er turistene du møter godt utstyrt og godt forberedt?

— Jeg har sett mye rart langs stien. Ofte er det slik at man kan undre seg på om man i det hele tatt har gjort forberedelser. Sandaler, shorts og handlepose er liksom ikke utstyret jeg forbinder med en tøff tur til Trolltunga, men det er ikke et uvanlig syn langs løypen. Noen er i svært dårlig fysisk form i tillegg til å være dårlig utstyrt. Når været slår seg vrangt, så skjønner man hvorfor Røde Kors har så mange oppdrag i området.

Les også:

Ønsker seg uberørt natur

— Har intervjuene dine gitt noen svar på hvordan Trolltunga og andre kjente, spektakulære attraksjoner bør forvaltes?

— De turistene jeg har snakket med er opptatt av å kunne komme ut i uberørt, norsk natur. De vil ha minst mulig sprerrer og stengsler. De vil ikke skjermes for farer. Personlig er jeg enig i at det ikke bør være for mange hindere, men alle redningsaksjonene gjør at man uansett bør vurdere for eksempel å stenge stien til Trolltunga. Dårlig vær kan være et argument for å gjøre det.

— Frivillige gjør en stor innsats for å redde ned turister, men det er ikke helt kostnadsfritt for samfunnet og skattebetalerne når aksjoner involverer redningshelikoptre, politi og ambulanser?

— Nettopp det kan være en grunn til å legge noen restriksjoner på turistattraksjoner som stadig har redningsaksjoner. Samtidig må det sies at man ikke kommer unna redningsaksjoner med så mange mennesker på en slik tur som Trolltunga. Det vil alltid forekomme ulykker og behov for hjelp på slike turer. Men den store økningen fra år til år er skremmende.

— Skjønner ikke risikoen- Hvordan kan man bedre sikkerheten rundt Trolltunga?

— Informasjon er helt avgjørende. Her bør det gjerne utvikles en film som ligger lett tilgjengelig. Den bør forklare turistene om farer og risiko, hva man bør ha på seg av skotøy og klær, mat og utstyr. For en nordmann er det ofte nok at informasjonen om en tur inneholder antall kilometer og høydemeter. Slik er det ikke alltid med turister fra andre land. Mange har ikke turerfaring i det hele tatt, og skjønner ikke hvor tungt og tøft det er å gå 22 kilometer tur/retur Trolltunga i ulendt norsk terreng.

— Burde man etablere en kontrollpost ved starten av løypen for å sikre at de dårligste skodde og fysisk minst forberedte turistene blir stoppet?

— Det vet jeg at det har vært snakket om, men det vil kreve menneskelige ressurser og penger. De frivillige med Røde Kors i spissen har allerede hendene fulle, men kanskje man kunne få kommune, fylke og reiselivsnæring til å gjøre noe i fellesskap. Ansvaret for å redusere tallet på redningsaksjoner ligger også nasjonalt hos Norge som reiselivsdestinasjon.

Les også:

— Kunstig syn på «tunga»

— Hva tror du er årsaken til den voldsomme interessen rundt Trolltunga?

— Det er ganske så enestående at Trolltunga har blitt en verdenskjent attraksjon så raskt. Media har stor slagkraft. At store nettsteder og magasiner har publisert bilder av Trolltunga har stor verdi på reiselivsmarkedet. En skal heller ikke undervurdere «word of mouth»- prinsippet der folk som har vært på Trolltunga forteller videre til venner og familie. Det fins utallige bilder av Trolltunga på diverse blogger, Instagram og Facebook som mange turister har sett. Jeg har inntrykk at for noen er selve «tunga» målet, der de ønsker bilder av fenomenet, mens turen opp og ned bare er en transportetappe.

Les også:

— Hva sier turistene om hvorfor de vil besøke platået?

— Etter intervjuene mine med turister sitter jeg igjen med en oppfatning av at enkelte har et slags kunstig syn på Trolltunga som en attraksjon på lik linje med menneskeskapte attraksjoner som for eksempel Eiffeltårnet eller Disneyland. De har bare sett solskinnsbilder av Trolltunga og tenker at dette er en helt vanlig tur siden det er så mange som går dit, og så mange bilder som ligger ute på nettet. Denne tankegangen kombinert med liten eller ingen turerfaring gir et dårlig grunnlag for turen.

— Men, jeg må få tilføye at det er stor variasjon i hvor forberedt turistene er. Har også møtt mange som er svært godt forberedt, avslutter Oma.

Les også: