Feilet med plan for norskspråklige barn

Bergen kommune skulle redusere minoritetsandelen i barnehagene på Løvstakksiden. Nå viser det seg at det nye forsøksprosjektet har hatt null effekt.

Publisert Publisert

FÅ «NORSKE»: I Søre Skogvei har andelen minoritetsspråklige barn vært ifølge de offisielle statistikkene vært i underkant av 90 prosent de senere årene. Mange av barna sliter med dårlige norskkunnskaper. Arkivfoto: Eirik Brekke

  • Kjetil Gillesvik
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Januar 2015. Tidligere skolebyråd Jana Midelfart Hoff (H) vil ikke lenger sitte rolig og se på at norskspråklige barn rømmer barnehagene på Løvstakksiden. Hun foreslår å sette et tak: minst 30 prosent skal ha norskspråklig bakgrunn, maks 70 prosent være minoritetsspråklige.

«Vi gjør dette for å gi barna et best mulig fundament i norsk. Det klarer vi best om vi blander barn,» uttalte Hoff til BT.

— Jeg synes det er veldig spennende det Bergen er i ferd med å gjøre. Jeg er fullstendig uenig likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik og Antirasistisk senter, som kaller dette diskriminerende. Om det er noe, er det faktisk favoriserende for innvandrerbarn, sa Venstres Abid Raja.

Minimal effekt

Tall BT har fått tilgang på fra Bergen kommune viser imidlertid at tiltaket har hatt minimal effekt.

I Søre Skogvei barnehage var minoritetsandelen ved siste måling i august 85 prosent, ned et prosentpoeng fra desember 2014.

Et steinkast unna, i barne­hagen Ny-Krohnborg, har minoritetsandelen i samme tidsrom gått opp, fra 72 til 78 prosent.

-  Jeg skulle ønske at vi hadde fått til mer på et halvt år. At vi hadde lyktes mer, sier Jana Midelfart Hoff (H) i dag.

Innrømmer feilskjær

KRITISK: Tone Sandstå, mangeårig styrer ved Søre Skogvei barnehage, er ikke overrasket over at bergenspolitikerne har mislykkes med sitt nye prosjekt. Hun kaller endringene alt for vage. Arkivfoto: Eirik Brekke

Hun er ikke lenger skolebyråd, men fortsatt aktiv i politikken som opposisjonspolitiker for Høyre.Tone Sandstå, mangeårig styrer i Søre Skogvei barnehage, beklager at tiltaket ikke har hatt effekt.

- Jeg synes det er trist at det ikke har gitt noen resultater, sier Sandstå, som nå er ute i fødselspermisjon.

Hun har lenge vært bekymret for den høye innvandrerandelen i egen barnehage, blant annet på grunn av at det språklige læringsmiljøet blir for svakt. Hun har klare oppfatninger om hvorfor tiltaket ikke har virket.

- Jeg tror det er for vagt. De som sitter med opptakslisten har ikke klare nok retningslinjer for å prioritere inntak av norskspråklige barn, sier Sandstå.

Brutte løfter

Da tiltaket ble lansert i januar i fjor var det alt annet enn vagt. For første gang i Norge skulle det settes et tak på hvor mange innvandrerbarn det kunne være i en barnehage.

«De siste fire årene har vi nesten ikke hatt norske barn i barnehagen ... At vi nå får mulighet til å prioritere norske søkere ved opptak vil bety enormt mye for språkopplæringen i denne barnehagen,» uttalte Sandstå.

Kritikken lot imidlertid ikke vente på seg. Ulovlig, sa fylkesmannen om at norskspråklige lenger ned på listen skulle kunne velges foran minoritetsspråklige på prioritert plass. Diskriminer­ende, fortsatte Likestillings— og diskrimineringsombudet.

I et senere notat presiserte daværende skolebyråd Hoff at 70 prosent bare skulle være et mål, men ikke et tak. Det skulle ikke være mulig for en barnehagestyrer å prioritere norskspråklige barn. I stedet skulle de foreslå for innvandrerfamilier at barnet kunne få et tilbud i en av nabobarnehagene.

- Å ringe rundt og foreslå andre barnehager er problematisk. Det er jo nærbarnehagen de vil gå i. Jeg håper fremtidige politiske forslag blir mer konkret, sier Sandstå, og legger til:

- Akkurat nå tenker jeg på alle de foreldrene jeg har lovet til at det skulle komme flere norskspråklige barn. Jeg hadde jo håpet det skulle bli sånn.

Åpner for å endre politikk

Jana Midelfart Hoff (H) sier at de trodde at etableringen av den nye barnehagen Solheimslien skulle gjøre at de klarte å få til en miks med minimum 30 prosent norskspråklige i de tre barnehagene i området. Det gikk galt for to av tre. I Solheimslien er minoritetsandelen imidlertid 50 prosent.

Hoff mener det er for tidlig å skrinlegge prosjektet.

- Forsøket har en varighet på tre år. Nå er det gått et halvt år. Det er nesten ingenting. Det er altfor raskt å si at dette ikke fungerer.

- Barnehagestyrer Tone Sandstå sier det ikke virker å veilede foreldre?

- Det kan godt være hun har rett, at vi må legge tydelige språkføringer for å lage et godt språkmiljø.

-  Hvorfor la dere ikke inn tydeligere føringer fra dag en?

-  Bare det at vi gjennomførte dette var jo revolusjonerende i seg selv. Først må vi se om det virker med veiledning. Hvis ikke, må vi være tydeligere. Det er i alle fall viktig at vi lar det gå et år først. Men hvis det nye byrådet gjør opp status etter et år og finner ut at de må ha tydelig­ere føringer, så tror jeg det vil få støtte i opposisjonen, sier Hoff.

Færre kommunale boliger

Barnehagebyråd Roger Valhammer (Ap) mener en må endre boligmassen på Løvstakksiden skal en klare å få ned minoritetsandelen.

- Det viktigste grepet vi kan gjøre er å sikre en bedre fordeling av kommunale boliger innad og mellom bydelene. Det er uaktuelt for oss å pålegge noen lengre reisevei til barnehagen. For å sikre en god språkkompetanse er det fordeling av kommunale boliger som må endres. I tillegg trenger en flere barnehager i dette området, sier Roger Valhammer, som vikarierer som byråd mens Pål Hafstad Thorsen (Ap) er i pappapermisjon.

Valhammer forteller at flere barn fra Ny-Krohnborg og Søre Skogvei har valgt å bytte over til nystartede Solheimslien - og at minoritetsandelen ville vært enda høyere om ikke den nye barnehagen hadde kommet på plass. Han vil imidlertid ikke gi barnehagestyrerne bedre muligheter til å prioritere norskspråklige barn ved inntak med den hensikt å skape et bedre læringsmiljø.

Prioritert plass

I dag har mange barn med innvandrerbakgrunn prioritert plass ved opptak. En av hovedårsakene til dette er at de skal tilegne seg gode språkkunnskaper. En uheldig konsekvens kan imidlertid være at det i noen boområder blir så mange minoritetsbarn på prioritert plass at det går ut over språkmiljøet.

- Din forgjenger Jana Midelfart Hoff åpner for å evaluere prosjektet etter et år, og deretter innføre tydeligere tiltak. Hva tenker du om det?

- Dette er et pilotprosjekt som skal vare til 2017. Det er for tidlig å evaluere effekten. Vi må få tre år før en kan slå fast om det har lyktes.

- Først og fremst er jeg glad for at det er så mange barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Krever 30 prosent norske i barnehagen

  2. - Jeg flagger for byrådet i Bergen

  3. Lær oss innvandrere bergensk!

  4. En fotballbragd nesten som de første skritt på månen

  5. Fargerikt inntog i helsevesenet

  6. Krigen tok foten, ikke fremtiden

  7. Hele verden på én skole

  8. Likhet hindrer integrering