Reddet brannstasjonen med gjødselssprederen

Lærdølene kan trolig takke Ragnar Tokvam for at de fortsatt har en brannstasjon.

Ragnar Tokvam og tre andre bønder med gyllevogn og traktor jobbet hele natten med å få spredd vann utover marker, busker og trær. Det hindet brannen fra å spre seg, mener uttrykningsleder i Lærdal brannvesen.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ni år gammel

Klokken er 23.15 lørdags kveld. Bonde Ragnar Tokvam aner fred og ingen fare hjemme på Borgund når han plutselig får en telefon fra politiet.

«Det har brutt ut storbrann på Lærdalsøyri. Ta med traktor og gyllevogn (gjødselsspred red.anm.) og kom ned til sentrum så fort du kan», er den klare meldingen.

Han setter seg i traktoren og trykker gassen i bånn. I 70 kilometer i timen fyker han nedover Lærdalsdalen. Fire mil senere passerer han brannstrasjonen. Der blir han stoppet av en gjeng unge hjelpekorpsarbeidere som har sitt svare strev med å hindre at flammene sprer seg til stasjonen.

Bonden handler resolutt. Først drar han ned de få hundre meterne ned til sjøen og får fylt opp vognen med vann. Så kommer han tilbake, kjører over jordet og får sprøytet de åtte kubikkmeterne vann utover. Først på en liten bygning som brenner, deretter på trær som står i flammer og så marken som koker av varme.

— Hadde ikke bonden kommet med vognen, er jeg redd brannstasjonen ville brent ned, sier Øyvind Aarethun Lysne, operativ leder i Lærdal Røde Kors hjelpekorps.

Slukket brannen

Dette var første jobben Ragnar Tokvam og gjødselssprederen hans gjorde denne kvelden. Det reddet brannstasjonen fra å brenne ned. For da bygden sto i flammer, hadde brannmannskapet alt annet å tenke på enn å redde sitt eget reir.

— Det var ganske hett der, ja. Hadde vi ikke fått vann på det området, så hadde det nok gått med. Det virkelig kokte, sier Ragnar Tokvam.

Han er en beskjeden kar og ønsker ikke noe heltedyrkelse. Til det var det for mange helter i Lærdal den natten, mener han.

Dessuten var han ikke den eneste som kjørte rundt med traktor og gjødselsspreder den natten. Tre andre bønder gjorde akkurat den samme jobben. Vann hentet de ved båthavnen, der elv og fjord møtes. Deretter kjørte de inn i bygden og sprøytet vann på marker, busker, trær, blomsterbed og nedbrente hus.

— At det kom bønder med gyllevogner var enormt viktig. De forflyttet seg raskt og fikk sprutet vann over alt. Det hindret brannen fra å spre seg, sier uttrykningsleder Asle Figenschau.

Var ikke redd

Ragnar Tokvam jobbet i ett fra midnatt til søndag formiddag. Han har ikke tall på hvor mange ganger han kjørte inn og ut av bygden og fylte på vann.

— Nei, det vet jeg ikke, men det var mange, forteller han.

Rundt ham haglet gnistene i luften. Men han var aldri redd.

— Nei, det var ikke noe å være redd for. Du må bare gjøre jobben, sier Tokvam, som jobbet i par med Ingvar Blåflat den natten.

Som alle andre som var i bygden den kvelden, forteller han om et inferno av flammer, et syn utenforstående ikke er i stand til å sette seg inn i.

— Når du så oppover fjellsiden, så brant det over alt. Det var litt av et syn, sier han og peker opp på de store svarte feltene.

Arbeid som lukter

Fruktene av deres arbeid var tydelig for alle som vandret rundt på Lærdalsøyri mandag. Bygden stinker regelrett møkk.

— Det er ikke min skyld, sier Tokvam og ler.

— Min gyllevogn var helt ren. Men det var nok en annen som var full av møkk, fortsetter han.

Ragnar Tokvam kom fra nattens redningsaksjon uten skader. En annen bonde som kjørte rundt med gyllevogn hele natten ble innlagt på Førde sentralsjukehus med røykskader.

Ville bare grine

Uttrykningsleder Asle Figenschau forteller at uten all hjelpen utenfra, ville bygden brent ned til grunnen. Det kom brannmannskap og utstyr fra blant annet Hallingdal, Bergen, Voss, Årdal, Aurland og Sogndal, samt rundt 50 personer fra sivilforsvaret.

— Et sånt inferno kan ingen forestille seg. Klokken to så jeg ikke noen slutt på flammene. Jeg tenkte det ville fortsette til sjøen. Et lite øyeblikk satt jeg meg ned på et trappehus. Der og da hadde jeg bare lyst å grine. Det var helt forferdelig. Slukket vi et sted, så begynte det å brenne på et annet, sier han og legger til.

— Hadde ikke brannvesenet kommet fra Bergen og de andre kommunene, hadde ikke vi fått hjelp fra 50 personer fra sivilforsvaret og hadde vi ikke hatt disse bøndene som kjørte rundt med gyllevogner så ville vi aldri klart å stoppe dette. Det ble lagt ned en utrolig innsats, forteller Figenschau.

- Når følte du at du hadde kontroll på brannen?

— Først i syvtiden følte jeg vi hadde kontroll. Men det var fortsatt kraftig vind, så det var ingenting som var sikkert, forteller utrykningslederen.

Publisert: