Slappingene har elsket hardkjøret mest av alt

Publisert: Publisert:

OVERBEVIST: Pia Hundvin (t.v.) har hatt liten tro på at hun skulle klare å gjennomføre harde treninger, men er blitt overbevist. Her takler hun trener Guri Brekke i en siste fotballkamp for Bergens slappeste. Foto: ØRJAN DEISZ

ENERGISK: Energinivået var et helt annet på siste trening, enn den var da gjengen møttes for første gang for åtte uker siden. F.v. Lina Leiva, Åshild Sønsteby, Toril Lussand og Jens Eikeset. Foto: ØRJAN DEISZ

SKREMSELSPROPAGANDA: Herman Valkner (i rødt) og Åshild Sønsteby brukte begge brøling som taktikk på fotballbanen da Bergens slappeste møttes til en siste dyst. Foto: ØRJAN DEISZ

GODT LAG: Bergens slappeste-deltakerne stortrives i hverandres selskap, og flere av dem skal fortsette å trene sammen utover høsten. Foto: ØRJAN DEISZ

svp://32929
  • Jeg er overrasket over at de aller hardeste treningene har vært de jeg har elsket mest, sier Pia Hundvin.

— Bra! Du er jo stødig som fjell, roper trener Tonje Sørlie til Pia Hundvin.

28-åringen har for n-te gang forhindret Jens Eikeset i å få inn en ny fulltreffer, og dermed også blokkert for påfølgende eplekjekke kommentarer om andres måltørke.

Alt er lov

KAMPHANER: Slappeste-deltaker Jens Eikeset og trener Tonje Sørlie har konkurrert i flere runder gjennom disse åtte ukene. Her er de i nok en duell. Foto: ØRJAN DEISZ

Det er aller siste trening for Bergens slappeste. I mars sendte hver og en i denne gjengen inn søknader, og ba om hjelp til et sunnere og mer aktivt liv. BT fikk i overkant 250 søknader, åtte stykker ble valgt ut, og 23. april møtte "slappingene" opp til sin aller første trening på Skansemyren.

Nå — åtte uker senere - avslutter de på samme stedet. Med fotballkamp, og et energinivå som er mange hakk over det første møtet.

— Kom igjen, Lina. Ikke vær redd. Herman er snill, forsikrer trener Guri Brekke, mens hun selv går på med mot som en okse på en tyrefekterarena. Ikke helt overbevisende, med andre ord.

Fotballagene går under navnene Tonjes Gaseller og Guri Brekkes "Evil Orange". Lagnavnene oppsto da gjengen for noen uker siden spilte rugby. Og akkurat

Les også

Toril fikk dødsdommen i 2011. Den fant hun seg ikke i.

rugbytreningen later til å ligge friskt i minne hos deltakerne, for taklingene er ikke akkurat pene. "Alt er lov", roper Tonje, og gjengen tar henne på ordet. Åshild bruker plutselige brøl som skremmetaktikk, Jens grabber Tonjes hofter og holder henne igjen, Toril river Guri til side, og Herman hiver seg til slutt på Åshilds brøl, trolig etter å ha observert virkningen. Bare Lina holder seg relativt rolig. Så rolig at Jens på et tidspunkt går bort og måler pulsen hennes.

Hat og kjærlighet

To ganger i uken har de åtte deltakerne møttes. Mandager i hver sin firergruppe, med hver sin trener. Onsdager til felles dyst og testing av nye idretter og treningsformer.

Pia hadde ikke trent før, da hun i april ble med på Bergens slappeste. Hun har likt de fysiske anstrengelsene overraskende godt.

— Jeg har trodd at man først måtte komme i form, så begynne å trene. Det som har overrasket meg mest, er at jeg har likt de hardeste treningene best, sier hun.

Og de har Tonje, som har vært Pias gruppetrener, gitt henne mange av.

— Tonje har hatt de treningene jeg har hatet mest, og elsket etterpå. De har vært tøffe og tunge, og jeg har hatt lyst til å gi opp. Men så sier Tonje "dette klarer du", og så har det vist seg at Tonje alltid har rett, sier Pia, men innrømmer at hun ikke har vært lett å overbevise.

svp://32714

— Likevel har jeg like liten tro på at jeg klarer treningen neste gang, men nå har jeg begynt å tro på at det går. Og disse madammene her, er jo gode til å motivere, sier Pia og nikker mot Toril Lussand og Åshild Sønsteby.

De tre skal, sammen med Herman Valkner og Jørgen Algrøy, fortsette å trene sammen, har de avtalt.

— Det er en fantastisk gjeng, og vi trives i hverandres selskap.

Tonje vekket terrieren

— Nå når ferien kommer, er det viktig å ha rutiner på treningen.

Tonje og Guri advarer sine åtte, som nå skal ut i treningsverden helt alene. For det er lett å falle tilbake til gamle sofavaner, særlig nå når sommerferien er like om hjørnet.

— Husk at du ikke trenger å gå inn på et treningssenter. Du kan bruke naturen. Og kroppsvekten, sier Tonje.

Gjengen foran de to trenerne er bestemte på å klare det, men likevel ikke helt uten bekymring.

Les også

Åshild er rørt over egen fremgang

— Jeg gruer meg til å sette opp et program selv, sier Åshild Sønsteby bekymret.

— Men du har jo en terrier ved siden av deg, da går det bra, svarer Tonje, og sikter til Åshilds forlovede, Toril Lussand.

— Jeg må takke deg, Tonje. Det er du som har vekket den terrieren, kommer det takknemlig fra Toril.

Gøy med bildekk

Pia sitter igjen med mestringsfølelse, treningsglede, og lysten til å fortsette med treningen.

— Men det ble ikke som jeg hadde trodd. Målet mitt har vært å gå ned i vekt, og jeg trodde jeg skulle se store fysiske forandringer. Motivasjonen fremover blir å se fysiske resultater også. Men jeg har skjønt at jeg må tenke langsiktig for å få det til. Og ikke gi opp.

Hun er, i likhet med flere av de andre deltakerne, bekymret for at hun ikke skal klare å fortsette.

— Det krever disiplin, og det har jeg ikke, sier Pia.

— Jo, det har du, insisterer Tonje.

Les også

Gikk opp førti kilo på belgiske fristelser

Også Herman Valkner er overrasket over hvor godt han liker hardkjøret.

— Det er absurd at noe av det gøyeste har vært å løpe med et bildekk etter meg, sier han.

Raskere, lykkeligere

To uker uti Bergens slappeste gikk han Stoltzen. Fem uker senere var tiden 22.51. Tre minutter bedre enn sist.

— Da jeg flyttet hjem fra Belgia, gikk jeg på 38 minutter, sier han.

Men det er mer enn Stoltzen som går fortere for Herman nå. Mye tyder på at han også har hatt det så gøy at begrepet tid har opphørt å eksistere.

— Treningene har jo ikke vart så lenge, prøver Herman seg.

Les også

Da verdensmesteren knakk en negl

— Nei, nå må du gi deg! Alle treningene til Tonje har jo vart i minst to timer, korrigerer Pia, men beskriver følelsen hun har hatt etter disse treningene som «overlykkelig».

Det er ingen tvil: Bergen har åtte færre slappinger på innbyggerstatistikken. Sprekingstatistikken har økt tilsvarende.

svp://32929
Publisert: