Hvem tror du at du er?

DNA-testing gir helt nye muligheter til å finne ut mer om hvor du egentlig kommer fra!

HJEMSTED: De grønne og oransje punktene viser stedet hvor de eldste kjente for- mødrene og forfedrene til dem jeg deler litt DNA med bodde. Sør for Trondheim antar jeg er DNA-treff på morssiden, og nord for Trondheim fra min fars side. ILLUSTRASJONSGRUNNLAG: FAMILITREEDNA.COM, SHUTTERSTOCK
  • Marianne Herfindal Johannessen
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel

Mange har fulgt med på TV-programmet «Hvem tror du at du er?» Søndag begynner en ny sesong der ulike kjendiser får vite mer om sin slekt, men det er ikke bare kjendisenes forfedre som kan være spennende å finne ut av. Mange nordmenn bruker den mørke årstiden til å søke i Digitalarkivet for å finne slekten sin.

Les også

Christian fra Bergen har vært 480 år tilbake i tid

Tilbake 300 år

Tradisjonell slektsgransking er basert på historiske skriftlige kilder som kirkebøker og folketellinger. På denne måten kan man komme ca. 300 år bakover i tid, men så er det stopp.

Ved å la seg DNA-teste er det nå mulig å komme enda lenger tilbake i tid, og også finne slektninger som ellers vanskelig hadde latt seg finne. Jeg har holdt på med slektsgranskning i mange år, men er en nybegynner i det å bruke DNA i slektsgranskning.

På min arbeidsplass er det flere som har latt seg teste. Resultatene de fortalte om gjorde at også jeg kastet meg ut i det.

mtDNA-ET: Bildet viser min mormor Gerd Johnsen Herfindal (1915-1994). Jeg, min mormor og min 5xtippoldemor Anne Rasmusdatter Brattvær på Smøla har hatt akkurat det samme mtDNA-et.

Slekt fra hele landet

Mangel på kilder gjør at jeg ikke kommer lenger tilbake i tid enn slutten av 1600- og begynnelsen på 1700-tallet de fleste steder.

Fra slektsgranskingen visste jeg at min slekt på morssiden var fra Nordhordland, Nordmøre og Finnskogen på Hedemarken. På farssiden er slekten fra Helgelandskysten og Tromsø-distriktet. Med slektsrøtter på Finnskogen og i Nord-Norge var det sannsynlig at jeg kunne ha noen prosent finsk i mitt DNA.

Da resultatet forelå var det ingen finsk prosentandel i det hele tatt. Jeg var 100 prosent europeer fordelt på 76 prosent skandinavisk og 24 prosent Sentral og Vest-Europa. Jeg tilhører dermed den norske (skandinaviske) urbefolkningen. Jeg har foreløpig bare testet DNA fra morslinjen min, det kvinnelige mtDNA-et som arves fra mor til datter til datter osv.

Det mannlige Y-DNAet må man teste en mann for å få, altså en farfar, far, bror, onkel eller fetter, men så langt er jeg ikke kommet ennå.

J mt HAPLOGRUPPE: Norway DNA. Dette kartet viser utbredelsen av kvinner som tilhører haplogruppe (slektsgruppe) J. Det er lett å se at det er flest langs kysten sør for Trondheim og ellers i Skottland, Wales, Danmark og østover der de opprinnelig har kommet fra. Kilde: www.familytreedna.com

Formor fra Skottland?

DNA-testen min viser at jeg tilhører haplogruppe (stammor-gruppe) J. Denne varianten oppsto i Midtøsten omtrent samtidig med jordbruket. Mellom 10 og 15 prosent av norske kvinner skal tilhøre denne gruppen. I hovedsak er det kvinner langs kysten fra Sørlandet til Sør-Trøndelag.

Da jeg fikk resultatet fra min mtDNA-test viste dette at min undergruppe var J1c2a. Personer som har identisk mtDNA med meg finnes langs kysten av Norge, samt i Skottland og Irland. Min eldste kjente formor (mormors mormors mor osv.) Anne Rasmusdtr Brattvær (ca. 1724–1800) er fra Smøla på Nordmøre, mens hennes nærmeste slektninger etter DNA-testing er i Skottland eller Wales. Dette tyder på at jeg stammer fra en skotsk kvinnelinje.

Om årsaken til dette kommer av at vikingene røvet med seg skotske kvinner hjem til Norge, eller det er norske kvinner som har vært med til Skottland og de andre øyene og formert seg der vet vi egentlig ikke. Det er likevel mest sannsynlig er at min formor var en skotsk kvinne. Det er kjent at det på kysten av Vestlandet finnes britiske gener, en innvandring som kan ha skjedd både før, under og etter vikingtiden.

Kartet med oransje og grønne punkt viser hvor personene jeg deler litt DNA med har sine eldste kjente forfedre og formødre. De grønne er formødrene og de oransje er forfedrene. Jeg antar at det er mine DNA-treff på morssiden som vil være i det beltet sør for Trondheim som går fra Vestlandet via Østlandet og over til Sverige og Finland. Nord for Trondheim antar jeg er slektninger fra min fars side.

Nye muligheter

I tillegg til å få vite hvor vi opprinnelig stammer fra gir også DNA-testing muligheter til å finne både nære og fjernere slektninger, og avkrefte eller bekrefte slektskap mellom personer.

Foreløpig har jeg fått identifisert og fått kontakt med to ukjente firmenninger i USA, der begge er etterkommere av to brødre av min oldemor som emigrerte til USA rundt 1900. Jeg vil trolig finne flere nærmere slektninger etter hvert som flere lar seg DNA-teste.

Isdalskvinnens slektninger?

I NRK-oppslag i november ble det sagt at de hadde funnet Isdalskvinnens DNA. Hvis så er tilfelle kan svaret på gåten om hvem Isdalskvinnen var, og hvor hun kom fra, langt på vei la seg løse ved en slektstest, kalt Familyfinder.

Denne testen vil kunne vise hvem som er hennes nærmeste og fjernere slektninger, og i hvilken del av verden disse slektningene befinner seg.

Kilder: www.familytreedna.com og www.norwaydna.

Marianne Herfindal Johannessen er historiker og arkivar ved Statsarkivet i Bergen.

Vil du vite mer om DNA i slektsgransking?

Slekt og data Hordaland har en egen DNA-gruppe for de som er interessert i å jobbe med slekt og DNA. Møter avholdes på Kronstad hovedgård: http://ho.disnorge.no/dna

Les mer om de ulike haplogruppene (stammorgrupper) for mtDNA:

Kanskje noen i slekten din allerede har testet seg. Her finner du en liste som viser stammødrene til de som har testet sitt mtDNA i Norgesprosjektet.

Her finner du en liste som viser stamfedrene til de som har testet sitt mtDNA i Norgesprosjektet.
Les mer om haplogrupper (stamfargrupper) for Y-DNA.

Publisert
  1. Innvandring
  2. Skottland
  3. Data
  4. NRK
  5. Arv

Les mer om dette temaet

  1. Jeg skal Fanden ta mig lære Jer Bergensere

  2. Sølvskatten betalt med gullmynter

  3. En seddel per person

  4. Henlagt, men bevart!

BT anbefaler

Sølvi fant sønnen død. Hun skulle ønske hun hadde blitt oppsøkt av et kriseteam.

Ny doktorgrad: Foreldre som mistet barn i narkotikarelatert død sier de fikk lite oppfølging.

LES SAKEN