Barnas ensomme reise

Å begrense antall enslige barn som søker asyl, er et av de vanskeligste dilemmaene i asylpolitikken. Likevel bør det gjøres.

TRIST UTVIKLING: Barn som flykter eller migrerer alene er utsatt på reisen. For mange er selve reisen deres livs verste opplevelse.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel

Når det blir vanskeligere for enslige, mindreårige asylsøkere å få permanent opphold i Norge, vil det gjøre livet vanskeligere for noen barn. Likevel gjør regjeringen rett i å stramme inn.

Enslige mindreårige utgjør en stadig større andel av dem som søker asyl i Europa. Det er en trist utvikling.

Barn som flykter eller migrerer alene er utsatt på reisen. For mange er selve reisen deres livs verste opplevelse. De risikerer overgrep, vold og menneskehandel. Noen kommer aldri frem dit de skulle, og blir værende et sted på veien, uten penger og med begrenset evne til å forsørge seg selv.

Kronikk:

Les også

Tillit - det er typisk norsk, det

En del barn har ikke andre valg enn å flykte alene. Disse trenger asyl fordi de er forfulgt eller av andre grunner er i livsfare hjemlandet. Denne gruppen må fortsatt kunne få permanent opphold i Norge. De må få slippe engstelsen for å bli sendt tilbake til et sted der de har grunn til å frykte for sitt eget liv. Regjeringen må for all del ikke gjøre det vanskeligere for disse å få varig opphold i Norge.

Andre barn er ikke i fare i hjemlandet, men sendes av familien fra en håpløs tilværelse i et desperat håp om at det finnes en fremtid for barnet i Europa. Mange av disse får opphold i Norge. Grunnlaget er gjerne sammensatt. De kommer fra vanskelige forhold i et utrygt område, men alderen er avgjørende for at de får bli her. De aller fleste i denne gruppen er afghanere, og det er grunn til å tro at noe av økningen skyldes at det er blitt vanskeligere for voksne afghanere å få asyl i Europa.

Blir ikke mottak:

Les også

Bygdefolket kjøpte hotellet tilbake

Også disse enslige, mindreårige asylsøkerne må få bli i Norge så lenge de har behov for beskyttelse og ikke sikres omsorg et annet sted. Men regjeringen gjør rett i å foreslå endringer i regelverket for denne gruppen.

For norske myndigheter er det vanskelig å sikre omsorg til alle barna som kommer alene. I år har det kommet rundt 5000 hit, og til Sverige har det kommet over 30.000. Dessverre er barna som kommer også stadig yngre.

Det er altså snakk om svært mange unge som staten må sikre en god oppvekst. Kostnaden ved å gi barna omsorg må aldri være motivet for innstramming. Formålet må være at færre familier sender barn ut på en høyst risikabel reise.

Ikke symbolpolitikk:

Les også

«Det er nå et kappløp mot bunnen i asylpolitikken i Europa»

En innstramming må også gjøres med ærlighet og åpne øyner: Regjeringens forslag er uheldig for noen barn. Derfor må en eventuell slik lovendring følges tett. Om resultatet ikke blir at færre barn migrerer alene til Europa, kan den heller ikke forsvares.

Et vanskeligere dilemma finnes knapt i asylpolitikken. Men norske myndigheter bør nå være med og snu en sterkt uheldig internasjonal trend, som rammer sårbare barn.

Publisert: