En stor knipetang presser mot tinningene. Smertene dunker intenst i hodet når du går opp trappen. Det er vanskelig å tenke. Kvalmen bølger gjennom kroppen. Du vil bare ta de smertestillende tablettene dine, sove der det er mørkt, kaldt og stille. Men barn, partner og Nav vil ha deg opp! Du vil jo, men er som forankret i sofaen med gummistrikk. Du kommer ingen vei, føler deg konstant utilstrekkelig både på arbeid og hjemme.

Koster milliarder

Migrene er verdens tredje hyppigste sykdom, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Hver fjerde kvinne i 30-årene har tilstanden. Det passer dårlig, for det er nå livet skal bygges opp. 16 prosent av kvinner med migrene har mistet mer enn 20 dager med arbeid eller sosiale aktiviteter det siste kvartalet. Nesten en av fem forteller at migrenen ødelegger kjærlighetslivet, og like mange rapporter at den går ut over tiden med barna. Mer enn fem prosent har unngått å få (flere) barn på grunn av sykdommen.

Marte Helene Bjørk

WHO har rangert sykdommen som den syvende mest funksjonsnedsettende tilstanden i verden. For samfunnet er også de økonomiske omkostningene ved sykdommen store. Tapte arbeidsinntekter og behandlingskostnader kostet EU mellom 50 og 110 milliarder euro i 2012. Anslaget for Norge er tre milliarder kroner.

Som små hjerneinfarkt

Ved kraftige hodepineanfall er det ikke uvanlig å føle at hjernen blir skadet av den voldsomme smerten. For de fleste skjer heldigvis ikke dette. Forskere på Island har imidlertid funnet ut at kvinner som gjennom livet hadde hatt migrene med forbigående synsforstyrrelser (aura), oftere enn andre hadde hjerneforandringer da de ble gamle. Forandringene lignet små hjerneinfarkt.

Hvorvidt hodepinen bryter ut og hvor plagsom den blir, avhenger av miljøfaktorer som virker sammen med genene.

Vi vet at særlig kombinasjonen tobakksrøyk og østrogenholdige p-piller i kombinasjon med migrene med aura kan øke risikoen for hjerneslag for unge kvinner. Nylig ble det også vist at nordmenn med hodepine har høyere risiko for senere vaskulær demens, som har sammenheng med hjernens blodårer. Hvorfor migrene og karsykdom er forbundet med hverandre, har forskerne ennå ikke funnet klare svar på.

En familiesak ...

Kunnskapen om sykdommen er som et kart tilsølt med kaffe. Selv om noen områder av årsaksmekanismene er kjent, er store deler utydelige. Vi har bare en mistanke om hva som foregår under kaffeflekkene. Vi vet at smerten kommer av overaktivitet i nervekjernen til den store ansiktsnerven. Denne nervekjernen mottar også smerteimpulser fra nervefibre rundt blodkarene i hjernehinnene og fra nervene fra bakhodet. Hvorfor den fyres opp akkurat den dagen du skal ha eksamen, har sovet dårlig eller lest bok på stranden uten solbriller, er imidlertid en gåte.

Les også:

Gener spiller en rolle, for migrene går i familier. Store genanalyser har imidlertid ikke funnet enkeltgener som kan forklare hvorfor folk flest får sykdommen. Mest sannsynlig dreier det seg om en rekke sykdomsfremkallende gener som sammen gir deg en sårbarhet for migrene.

... og miljø

Hvorvidt hodepinen bryter ut og hvor plagsom den blir, avhenger av miljøfaktorer som virker sammen med genene.

Noen av disse miljøfaktorene har du mulighet til å påvirke . I langtidsstudier har norske forskere funnet ut at dårlig søvn hos folk uten hodepine øker sannsynligheten for å utvikle sykdommen senere i livet. Dersom en allerede har migrene, kan anfall bli trigget av faktorer som sparker i gang smerteområdet i hjernen. De vanligste triggerfaktorene er søvn, stress, sol og sult (se faktaramme).

For mye medikamenter

Mange pasienter forteller meg at de stadig får mer hodepine. Tidligere hadde de kun et par anfall i måneden, men nå opplever de knapt en dag uten tunghet i topplokket. De må alltid ha smertestillende i vesken og får panikk ved tanken på å glemme medisinene på hyttetur.

01716504_87a5cck10afaaa397ek7df.eps

Dette er typisk for hodepine som skyldes overforbruk av medikamenter. Dette er den vanligste komplikasjonen ved migrene og rammer én prosent av befolkningen. For dem det gjelder blir hverdagen gjerne en saus av smerte, piller, kvalme, utmattelse, søvnvansker, depresjon, irritabilitet og hukommelsesvansker. I studier rapporterer halvparten at hodepinen fører til problemer i parforholdet, og syv prosent har mistet partneren sin som følge av tilstanden.Årsaken til denne typen hodepine er at for mye smertestillende som Paracet, Ibux, Paralgin forte over tid i seg selv gir hodepine. Det samme gjelder overforbruk av all anfallsbehandling av migrene, som Imigran, Relpax eller Maxalt. Man bør ikke bruke disse medisinene mer enn ni dager i måneden. Gjør du det, kan hodepinen bli verre og helt ute av kontroll. Behandlingen er å kutte kraftig ned på forbruket. Bedringen kommer imidlertid ikke før det er gått flere måneder med «avgiftning».

Forebyggende medisiner

Uavhengig av om du bruker for mye smertestillende, kan forebyggende behandling være nyttig dersom du har mer enn tre migreneanfall i måneden. Forebyggende medisiner, i motsetning til smertestillende, tas hver dag. Slike medikamenter har også andre bruksområder, som behandling av høyt blodtrykk, depresjon eller epilepsi. Men du behøver ikke ha disse sykdommene for at medisinen skal virke. Det er ingen vidunderkur, men etter flere ukers bruk kan hodepineplagene halveres. Mange må prøve flere ulike medisiner før de finner noe som har effekt på dem.

Les også:

Det er hardt arbeid å bli bedre av hodepine. Best effekt får du om du kombinerer forebyggende behandling med endring av livsvaner og begrensning av smertestillende medisiner. Vær tålmodig — alle tiltak trenger tid på å virke i kroppen. Mange små endringer gir gevinst. Ofte kommer bedringen snikende. Bruk en hodepinekalender og tell opp hvor mange færre smertedager du har etter tre måneder med innsats.

Nye behandlingsmetoder:

BOTOX (Botulinemum toksin A). En nervegift mange forbinder med rynkebehandling. De senere årene er det dokumentert at injeksjoner med botox satt på riktig måte kan ha effekt på kronisk migrene, som er hodepine mer enn annenhver dag og mange migreneanfall i måneden. For mindre hyppig migrene og mot andre typer hodepine har ikke botox vist effekt. Ettersom slike injeksjoner er en kapasitetskrevende behandling, er den bare til en viss grad tilgjengelig i det offentlige helsevesenet.

NEVROSTIMULERING. Allerede for nesten 2000 år siden skal den romerske legen Scribonius Largus ha plassert en elektrisk fisk, skaten "Black torpedo" på pannen til hodepinepasienter for å lindre og forebygge smerte. Behandlingsprinsippet har fått en renessanse. De siste årene har mange studier vist at jevnlig stimulering av nervesystemet med lavgradige strømpulser har effekt på migrene. Til nå er et fåtall slike nevrostimulatorer til hjemmebruk markedsført i Norge. Flere ventes å komme dersom forskningsresultatene fra større studier viser effekt.

Vil du vite mer? Kom og spør meg på Litteraturhuset 17. november kl. 19.00.

Da invitererUiB og Helse Bergen til debatt om hodepine i anledning av det europeiske Hjerneåret 2015. Arrangementet er gratis og åpent for alle.