«Helge Ingstad»-granskingar på rekke og rad

Fredagens rapport frå Havarikommisjonen blir langt frå den siste om fregatthavariet i Hjeltefjorden.

ETTERFORSKING: Alt dagen etter ulykka var både Havarikommisjonen og politiet i gang med sitt arbeid i Øygarden. Geir Martin Strande (arkiv)

Kollisjonen utanfor Stureterminalen 8. november i fjor kosta samfunnet mange milliardar kroner og har utløyst ei lang rekke spørsmål. Granskingsarbeidet er ikkje over med fredagens framlegging av Havarikommisjonens rapport. Her er åtte andre undersøkingar i kjølvatnet av ulykka:

1. Politiets etterforsking

Bør nokon straffast? Allereie ulykkesnatta sette politiet i verk ei omfattande etterforsking for å finne svaret på det spørsmålet. Arbeidet blir leia av Vest politidistrikt og er enno ikkje avslutta. Etterforskinga har retta seg både mot enkeltpersonar og mot dei involverte organisasjonane, i første rekke Kystverket og Forsvaret.

Tre personar har hatt status som mistenkte:

  • Vaktsjefen om bord på KNM «Helge Ingstad».
  • Operatøren på Kystverkets sjøtrafikksentral på Fedje.
  • Losen på tankskipet «Sola TS».

Ingen av dei tre er sikta for lovbrot.

Etterforskinga skal også klargjere om nokon av dei involverte organisasjonane, som Forsvaret eller Kystverket, bør få føretaksstraff i form av ei bot.

I samarbeid med Generaladvokaten skal etterforskinga også avklare om nokon skal straffast etter den militære straffelova. Politietterforskinga er enno ikkje avslutta.

ANSVARLEG: Politiadvokat Ole Bjørn Mevatne er påtaleansvarleg i etterforskinga av fregattkollisjonen. Ørjan Deisz

2. Andre del av Havarikommisjonens gransking

Rapporten som blir lagt fram fredag omhandlar berre hendingane fram til kollisjonen.

Havarikommisjonen har også granska det som skjedde etterpå, fram til KNM «Helge Ingstad» grunnstøytte og etter kvart gjekk ned i fjøresteinane i Øygarden.

Dette arbeidet er enno ikkje avslutta og kan ta fleire månader. Granskinga omfattar blant anna evakueringa av fregatten, om dei ansvarlege gjorde dei rette vala i forsøket på å berge skipet, og om utstyret om bord fungerte som det skulle.

Alt i desember i fjor varsla kommisjonen om ein feil i konstruksjonen av skipet, som førte til at vatn fossa inn i seksjonar som skulle vore vasstette.

FOSSA INN: Vasstette seksjonar skulle i teorien halde KNM «Helge Ingstad» flytande, sjølv med dei store skadane skipet fekk. Men ein feil i konstruksjonen gjorde at vatn fossa inn der det ikkje skulle, ifølgje Havariskommisjonens førebelse rapport frå i fjor. Eirik Brekke (arkiv)

3. Sjøforsvarets interne gransking

Sjøforsvaret sette ned si eiga, interne granskingsgruppe etter forliset. Også dei skulle kartlegge det som hende og prøve å finne ulykkesårsaka. Dei skulle i tillegg kartlegge kva slags reglar som gjaldt for oppdraget fregatten var ute på, og gje råd om korleis tilsvarande ulykker kan hindrast i framtida.

Rapporten er i praksis ferdig, og sjefen for marinen, flaggkommandør Rune Andersen, sa til BT i september at han meiner dei har god oversikt over kvifor det gjekk gale. Rapporten vil bli offentleggjort, men politiet har bedt Sjøforsvaret vente til etter at politietterforskinga er avslutta.

Som ein del av arbeidet har Sjøforsvaret også leigd inn konsulentselskapet DNV GL for å granske kulturen i sin eigen organisasjon.

SJEFEN: Kontreadmiral Nils Andreas Stensønes er øvste ansvarlege i Sjøforsvaret, og sette ned ei intern granskingsgruppe etter ulykka. Tor Høvik (arkiv)

4. Forsvarsmateriells gransking

Forsvarsmateriell (FMA) har ansvaret for å forvalte og halde ved like alle Sjøforsvarets fartøy, inkludert KNM «Helge Ingstad». Dei har sett ned ei intern granskingsgruppe, som skal avdekke eventuelle tekniske forhold, eller sider ved forvaltinga av skipet, som verka inn ulykkesnatta.

Granskingsarbeidet skulle i utgangspunktet vore ferdig i sommar. Undersøkingane er avslutta, men rapporten er enno ikkje ferdigstilt, opplyser FMA.

5. Stortingets gransking

Forsøka på å hindre at fregatten gjekk ned etter kollisjonen feila heilt. Sikringsvaierane som skulle halde skipet oppe svikta, og det vart liggande under vatn i nesten fire månader. Dette førte til så store skader at det ville blitt altfor dyrt å reparere skipet.

Det langdryge sikrings- og hevingsarbeidet vart heller ikkje billig: Rekninga for heving, sikring og transport kom på 726 millionar kroner, ifølgje Forsvaret.

Først 115 dagar etter kollisjonen var lekteren med fregatten attende på Haakonsvern.

Opposisjonen på Stortinget har hatt mange kritiske spørsmål til denne innsatsen. Det er difor vedtatt ei ekstern gransking av forsøka på å berge skipet, og av hevingsoperasjonen. Oppdraget gjekk til konsulentselskapet PwC, som skal levere ein offentleg rapport innan utgangen av året.

KRITISK: Martin Kolberg (Ap) var ein av stortingsrepresentantane som pressa på for å få granska hevingsoperasjonen etter ulykka. Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

6. Rettssaka mellom Staten og «Sola TS»-eigarane

Kven skal ta det økonomiske ansvaret for kollisjonen? Det blir tema i Bergen tingrett neste haust. Lenge før Havarikommisjonen hadde konkludert, tok Staten ut søksmål mot dei greske eigarane av tankskipet som fregatten kolliderte med, «Sola TS». Staten meiner «Sola TS» hadde noko av ansvaret for at det gjekk gale, og difor også må ta noko av milliardrekninga.

Det vanlege ved kollisjonar til sjøs er at begge involverte, gjennom forsikringsselskapa, må bere noko av det økonomiske ansvaret.

I den aller første, førebelse rapporten som Havarikommisjonen la fram i desember i fjor, blir det påpeikt at «Sola TS» gjekk med dekkslysa på også etter avgang frå Stureterminalen. Dette kan ha bidratt til at fregatten ikkje skjønte at dei var i ferd med å kollidere, ifølgje rapporten. Eigarane av «Sola TS» har avvist alle krav.

I FJOR: Direktør William J. Bertheussen i Statens havarikommisjon la i fjor fram ein første, førebels granskingsrapport, saman med avdelingsdirektør Dag Liseth, og seniorrådgjevar Ingvild K. Ytrehus. Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

7. Kystverkets interngranskingar

Kystverket har vore sentrale, både ulykkesnatta og etterpå:

  • Kystverkets losteneste er arbeidsgjevar for losen på brua på «Sola TS». Kva han gjorde og ikkje gjorde er eit sentralt spørsmål.
  • Kystverket er også ansvarlege for Sjøtrafikksentralen på Fedje, som overvakar og dirigerer trafikken i Hjeltefjorden, og som kommuniserte både med KNM «Helge Ingstad» og «Sola TS» i minutta før ulykka.
  • Det var Kystverket som gav pålegg om at fregattvraket skulle hevast. Dei leia også oljevernaksjonen etterpå.

Alle desse tre punkta har vore gjenstand for intern evaluering og gransking i Kystverket. Rapportane om innsatsen til lostenesta, og om det som skjedde på Fedje, vil bli lagt fram fredag, same dag som Havarikommisjonens rapport.

8. Forsvarets gransking av vraket

Forsvarsmateriell fekk i vår i oppdrag å utarbeide ein tilstandsrapport om havaristen. Dei skulle vurdere kor store skadane er, kva det ville koste å reparere skipet, og kor lang tid det ville ta. Dei skulle også finne ut kva det ville kosta å kvitte seg med skipet.

Dei konkluderte med at ein reparasjon ville koste 12–14 milliardar kroner og ta fem år.

Å destruere fregatten reknar dei med vil koste mellom 50 og 100 millionar kroner.

Det er nå bestemt at Forsvaret skal kvitte seg med skipet. Det er enno ikkje avgjort kven som får jobben, og inntil vidare ligg fregatten ved kai på Ågotnes.