Temperaturen har aldri spriket så mye i Bergen

Temperaturen i juli svinger fra 6,2 til 33,4 grader i Bergen. Er det normalt?

FLERE HETEBØLGER: Det blir stadig flere hetebølger og temperaturrekorder, også i Norge ifølge klimaforsker. Silje Katrine Robinson

Snittemperaturen for juli i Bergen er helt normal med sine 15 grader. Men en temperaturforskjell på 27,2 grader mellom den kaldeste og den varmeste dagen, er mot normalt.

Faktisk har juli 2019 den største temperaturspredningen siden målingene startet for over 100 år siden. Det har værstatistiker Robert Næss regnet ut.

Større svingninger

5. juli var det flere bergensere som tok på hansker og lue, for da var det 6,2 grader på det kaldeste. Mens det 26. juli var tidenes varmeste med 33,4 grader – i skyggen.

Næss finner en klar tendens til større temperatursvingninger de seinere årene.

Unormale temperatursvingninger oppleves mange steder, påpeker Anne Britt Sandø, klimaforsker ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret.

KLIMAFORSKER Anne Britt Sandø. Havforskningsinstituttet

– 27,4 graders temperaturforskjell er veldig ekstremt. Det har alltid vært svingninger, men nå kommer de naturlige svingningene på toppen av menneskeskapt global oppvarming, og da kommer rekordene oftere og oftere. Det er naturlig at svingningene også blir større da, sier hun.

Klimaforskeren understreker at ekstreme værfenomen gjerne har flere årsaker.

– Man skal være forsiktig med å knytte alle ekstremhendelser til én konkret årsak, som menneskeskapte klimaendringer. Men man vet at rekordene kommer hyppigere, med mer ekstremnedbør og hetebølger. De aller fleste klimaforskere er overbevist om at det har sammenheng med global oppvarming.

Stillehavet gir hetebølge

Klimaet i Norge har endret seg betraktelig siden man startet med målinger for mer enn 100 år siden. De siste 30 årene har antallet hetebølger økt også i Norge. Buskerud er det fylket som oftest rammes av høy varme, ifølge met.no.

– Varmebølgen vi nå ser i Europa og deler av USA er sannsynligvis relatert til El Niño og tempertatursvigninger i Stillehavet. Enkelte år kommer det lite kaldt vann opp fra dypet, og lite bevegelse i vannet hindrer varmeutveksling. Stillehavet er stort, derfor har dette stor effekt globalt, sier Sandø.

MER EKSTREMT: – Med hyppigere rekorder, ser man effekten av global oppvarming tydeligere, sier klimaforsker Anne Britt Sandø. Roar Christiansen

– Varslet i årevis

Hun har blant annet vært redaktør for en rapport om konsekvensene av oppvarmingen på Svalbard. Der er vintrene blitt syv grader varmere siden 1971.

– Når sjøisen rundt Svalbard reduseres, får man perioder med unormalt varmt klima da enda mer varme fra havet blir avgitt til atmosfæren. Det har skjedd før, og nå skjer det igjen. Men årsakene nå er sannsynligvis annerledes.

– Hvordan vet man det?

– Observasjoner og lange tidsserier har gitt oss et godt grunnlag for å forstå mekanismene bak endringene som nå skjer. Med hyppigere rekorder, ser man effekten av global oppvarming tydeligere. Stadig høyere makstemperaturer har vært varslet i årevis. Men de største effektene av global oppvarming vil trolig først ses om noen tiår, sier Sandø.