Vond rygg skjuler andre problemer

Ryggplager er den viktigste grunnen til langtidssykemeldinger i Norge. Men når folk føler smerte i ryggen, er det ofte svært mange andre problemer som ligger bak.

ILLUSTRASJON: Gustav Kvaal

  • Silje Endresen Reme
  • Camilla Løvvik
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over åtte år gammel

Halvparten av alle sykmeldinger skyldes muskel og skjelettplager, og det er den vonde ryggen som dominerer.

Har du har problemer med ryggen, er det ikke arbeidsbelastningen eller hvordan røntgenbildet ser ut som har størst betydning for om du blir langtidssykmeldt. Det er hvordan du har det følelsesmessig og sosialt — på jobb og privat.

Nærmere 80 prosent av befolkningen vil på ett eller annet tidspunkt i livet rammes av ryggsmerter, ifølge en stor norsk undersøkelse.

Selv om smertene kan være intense og hemme deg i perioder, er prognosen god. De aller fleste blir bedre i løpet av noen dager eller uker.

Ryggtrøbbel til 15 milliarder

Men for noen utvikles ryggsmertene til langvarige tilstander som hemmer evnen til å fungere i jobb og hverdagsliv. Nærmere halvparten

av sykefraværet og uførepensjonene i Norge skyldes muskel og skjelettplager som dårlig rygg. Dette alene koster samfunnet 15 milliarder kroner hvert år.

Likevel sliter de aller fleste med mer enn bare ryggen.

For 99 prosent av de med sykefravær som klager over ryggen, rapporterer også om andre helseplager. Det dreier seg om kroppslige og mentale plager som hodepine, nakkesmerter, søvnproblemer og angst.

Flere rapporterer at problemer og belastninger på arbeidsplassen og i hjemmet er en større utfordring enn ryggsmertene.

Har 10 ulike plager

De sykmeldte hadde gjennomsnittlig 10 plager. Dette er mye høyere enn det man ser i befolkningen ellers.

I tillegg til å fortelle om flere plager enn andre, rapporterte de også at de var mer alvorlig plaget.

32 prosent oppfylte kriteriene for en psykiatrisk lidelse.

Dette gir et litt annet bilde enn det som kommer frem i sykefraværsstatistikken som kun viser en ryggdiagnose.

For å gå enda mer i dybden, ble et mindre utvalg av de sykmeldte ryggpasientene spurt hva de selv vurderte som hovedproblem. Over en tredjedel svarte da at ryggsmertene ikke var det som plaget dem mest.

Stress og konflikt på jobb

Det de i stedet rapporterte som mest plagsomt og problematisk involverte et stort spekter - fra problemer på arbeidsplassen eller i hjemmet, til psykiske belastninger og andre kroppslige plager.

Her er noen av svarene:

Jobbstress, konflikter på arbeidsplassen, sosialangst, kronisk utmattelse, depresjon, manglende jobbmestring, søvnproblemer, migrene, funksjonsbegrensninger og ensomhet.

Tilleggsplagene blir for mange en større barriere for å komme tilbake til jobb enn ryggplagene i seg selv.

De faktorene som i størst grad kan forklare hvorfor noen med ryggplager blir langtidssykemeldte mens andre klarer seg fint, handler om disse tilleggsplagene.

Behandling og tiltak for sykmeldte ryggpasienter bør dermed fokusere på mer enn bare ryggen.

Hvilke type plager den enkelte sliter med bør styre hva slags behandling personen får.

«Anna» som har vondt i ryggen og samtidig sliter med angst og depresjon, trenger en annen behandling enn «Kristian» som har vondt i ryggen og samtidig er i konflikt med sjefen på jobb.

Eller «Bjarne» som i tillegg til ryggplagene står i en vanskelig familiesituasjon.

Dette er tilleggsplagene

Tilleggsproblemene fordeler seg i tre hovedgrupper:

1. Problemer på jobben - de som opplever vanskeligheter og liten støtte på arbeidsplassen. Det kan være konkrete konflikter med leder eller kolleger. Det kan også være mangel på tilrettelegging, sosial støtte og forståelse.

2. Fysiske plager/begrensninger - de har det ok på jobb, men har funksjonsbegrensninger som hovedproblem.

De har problemer med dagligdagse gjøremål og aktiviteter, og sliter med å fungere i jobb.

3. Emosjonelle plager - psykiske plager, inkludert depresjon, angst og unngåelsesatferd. De har gjerne store belastninger på hjemmebane og opplever situasjonen sin som overveldende og håpløs. Denne gruppen har dårligst prognose og er dermed spesielt viktig å hjelpe på et tidlig tidspunkt.

Målrettet behandling

"Anna" med ryggsmerter og angst og depresjon som tilleggsplager, vil for eksempel ha god nytte av atferdsterapi. Her vil hun lære å snu negative tankemønstre, mestre angsten, og rette fokus mot konstruktive mål i stedet for begrensninger som smertene gir.

«Kristian» med ryggsmerter og konflikt med sjefen vil ha nytte av oppfølging på arbeidsplassen i forsøk på å løse konflikten. Han trenger god tilrettelegging for at han skal kunne klare å arbeide på tross av smertene.

«Knut» med ryggsmerter som gir store funksjonsbegrensninger og som gjør at han unngår aktivitet og bevegelse, vil ha nytte av en fysioterapibehandling. Behandlingen vil hjelpe han i gang med de bevegelsene han frykter og hjelpe ham med å trene opp igjen funksjonen.

Hvorfor får du vondt i ryggen? Si din mening!

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Dette er reglene som gjelder i Bergen

– I dag må vi stramme inn igjen. Vi har havnet i en situasjon vi ikke har lyst å være i.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Ras stenger vei mellom Vikøyri og Arnafjord

  2. Her skal de bygge ny gå­gate til Nygårds­høyden

  3. – Jeg er født i Norge, men tror aldri jeg vil føle meg norsk

  4. Smitteutbrudd i Bergens største barnehage

  5. Fortviler over at spekkhoggerne ikke får fred: – Sirklet rundt dem i høy fart

  6. Kameratene nektet først for at de var utsatt for overgrep. Så gjorde de helomvending.