Ola Borten Moe: – Sp-veksten viser sunn nasjonalisme

Sp fosser frem også på BTs partibarometer. Nestleder Ola Borten Moe mener det er et uttrykk for en sunn og positiv nasjonalisme.

Senterpartiet får en oppslutning på 9,1 prosent på Respons’ partibarometer for februar. Det er den høyeste siden Respons begynte med nasjonale målinger i 2006.

Dermed føyer målingen seg inn i rekken av jubelmålinger for Sp denne uken.

– Fremgangen skyldes en klar og tydelig linje fra partiet i kombinasjon med en regjering som over tid har vært den mest sentraliserende vi har opplevd i nyere norsk historie, sier partiets nestleder Ola Borten Moe i en kommentar.

– Ufin hersketeknikk

Denne uken gikk statsminister Erna Solberg til angrep på Sp, og mente at partiet utnytter folks uro og tegner skremmebilder.

Partiet har i det siste måttet tåle kritikk om at de beveger seg i en mer populistisk retning, og at partiet dyrker nasjonalismen.

– Nasjonalisme på norsk har lenge vært en positiv kraft i norsk historie. Den har vært en del av et frigjøringsprosjekt helt siden 1800-tallet, og har vært en del av en allianse mellom oss og deler av arbeiderbevegelsen. Den norske nasjonalismen har vært en åpen og inkluderende kraft, svarer Borten Moe.

Han kaller statsministerens angrep «ufint».

– Når høyresiden trekker frem nasjonalismekortet, for å plassere oss sammen med de kreftene vi fant i Tyskland på 30-tallet, så er det en ufin hersketeknikk som de bør holde seg for god til. Det korrekte er at den sammenligningen stemmer med høyresiden og ikke med oss, sier Borten Moe.

Tar velgere fra Frp

Bakgrunnstallene viser at Sp på denne målingen henter velgere fra de fleste andre partier, samt fra hjemmesittere fra 2013.

– Spesielt tar Sp velgere fra Høyre og Frp. Vi ser en klar endring fra målingen i januar. Da var det ingen overgang fra Frp til Sp. Nå i februar sier fem prosent av dem som stemte Frp i 2013, at de vil stemme Sp nå, sier Thore Gaard Olaussen i Respons Analyse.

Han understreker at det er relativt små tall, og for tidlig å si om dette er en langvarig tendens.

– Men at Sp tar velgere fra andre partier på den måten, er en klar indikasjon på at det partiet er i sterk medvind, sier Olaussen.

Sp har størst oppslutning i små kommuner (15 prosent i kommuner med under 10.000 innbyggere) og i Trøndelag og Nord-Norge (også der 15 prosent). Partiet har også en mannsdominans blant velgerne, og størst oppslutning blant eldre.

– Dette underbygger at kommunereform, politireform og ulvesaken har mobilisert mange Sp-velgere, tror Olaussen.

Ulv, kommuner og EU

Ola Borten Moe mener hovedårsaken til medvinden er at velgerne opplever en regjering som bygger opp statsbyråkratiet og umyndiggjør lokalsamfunn og enkeltmennesker.

– Ulvedebatten er det siste eksemplet på det. Jeg ser statsministeren påstår at denne regjeringen har vært en stor suksess for distriktene. Ser man denne målingen og flere andre de siste ukene, så er det åpenbart ikke noe som tyder på at folket mener det samme, sier Ola Borten Moe.

Han nevner også kommunereformen og politireformen som årsaker.

Sps parlamentariske leder, Marit Arnstad, stiller seg også uforstående til påstandene om at Sp rir en populistisk bølge.

– Vi, i likhet med 70 prosent av det norske folk, er mot norsk medlemskap i EU. Vi ønsker en sterk nasjonalstat og å bygge under vårt demokrati. Jeg kan ikke se noen negative strømninger som bygger under at vi rir en populistisk bølge, sier Marit Arnstad.

Tror Sp-oppturen vil vare

Valgforsker Bernt Aardal mener det ikke nødvendigvis er Sp, men gjerne Frp, som tjener på de politiske strømningene vi ser både i Europa og ellers i verden. Aardal peker heller på historikken for å forklare Senterpartiets oppgang.

– Ved flere valg har en tredjedel av velgerne gitt uttrykk for at Sp har den beste distriktspolitikken. Men problemet er at distriktspolitikken ikke har vært høyt oppe på dagsorden. Nå er den det, sier han.

– Vil det vare for Sp?

– Det er ingen grunn til at det ikke skal det, og som nevnt er det viktig for Sp å få distriktspolitikk på dagsorden. Hvis diskusjonen om kommunesammenslåing, og bruk av tvang, tilspisser seg, vil det spørsmålet komme enda høyere på dagsorden. Det er ingen stor kunst å spå at Sp vil gjøre et godt valg.

– Miljøvelgerne kan avgjøre

Dersom denne målingen var valg, kunne Ap-leder Jonas Gahr Støre valgt mellom et rød-grønt samarbeid, eller et flertall med Sp og KrF.

Thore Gaard Olaussen i Respons understreker at mye kan forandre seg på kort tid.

– Venstre faller under sperregrensen på denne målingen, mens SV karrer seg over grensen. Dersom det hadde vært omvendt, ville hele mandatfordelingen vært helt annerledes. Dette viser dramaturgien frem mot valget: Valget kan avgjøres med relativt få stemmer, blant partiene som ligger rundt sperregrensen, sier Olaussen.

Han peker på at tre av de partiene kjemper om de samme velgerne.

– Miljøvelgerne kan bli avgjørende. Både Venstre, SV og MDG prøver å få tak i dem, og hvordan de fordeler seg kan avgjøre hvem som blir statsminister etter valget.

Lysbakken tror på rød-grønn seier

SV-leder Audun Lysbakken gleder seg over å være over sperregrensen.

– 4,3 prosent er vel omtrent snittet av målingene vi hadde i januar. Men jeg ser en begynnende positiv utvikling for oss.

– Men dere lever fortsatt farlig?

– Ja, men vi har en god utvikling, og det høyeste medlemstallet på ti år. Jeg tror vi har god mulighet til å gjøre et godt valg, sier Lysbakken.

SV-lederen merker seg at det nå er flertall for det gamle rød-grønne alternativet (Ap, Sp, SV) igjen, etter Sps vekst på målingene.

– Men er det regjeringsalternativet fortsatt levende? På denne målingen kan jo Ap også velge samarbeid med sentrum?

– Vi har ambisjoner om å sørge for at Ap blir nødt til å forhold seg til oss. Vårt mål er at vi skal gå så mye frem at Ap ikke kan få flertall uten oss. Så vil det politiske gjennomslaget i forhandlingene avgjøre om vi eventuelt vil gå i regjering eller bli støtteparti for dem.

Lysbakken vil også gjerne samarbeide med Sp.

– Jeg er glad for at Sp tar velgere fra høyresiden. Det er et parti vi er enig med mye om, blant annet kritikken av sentraliseringspolitikken som foregår, sier han.