Bondelagsleder: – Jeg er redd det er bønder som ikke orker mer

Rundt 25 gårder i Luster er rammet av flommen. Store mengder dyrket mark er rasert.

Publisert: Publisert:

GJØRME: Monika og Simon Page vasser i gjørme. Vannet har ødelagt store mengder beitemark i Luster. Foto: Rune Sævig

Isolerte gårder, ødelagt beitemark, uspiselig dyrefôr og dyr som kanskje må slaktes.

Det er noen av konsekvensene en rekke bønder på Vestlandet opplever etter flommens herjinger.

Luster i Sogn og Fjordane er et av stedene som er hardest rammet.

Vasser i gjørme

Ekteparet Monika og Simon Page står i gjørme til langt opp på leggene.

De har en av landets største flokker med gammel norsk spælsau: Rundt 200 fullvoksne eksemplarer pluss lam.

MATER: Simon Page er redd han må slakte spælsau, fordi de ikke har nok mat til dyrene. Foto: Rune Sævig

Nå frykter de at de må nødslakte. Store deler av vinterforet gikk med i flommen.

– Vi hadde endelig fått tak i nok vinterfôr etter den tørre sommeren vi hadde. Vi og andre her er hardt rammet. Tragisk, sier Simon Page mandag formiddag.

80 av Pages sauer beiter nå på andre siden av hovedveien.

– En god nabo lot oss flytte flokken dit. De har det bra. 20 av dyrene er på andre siden av elven. Jeg vet ikke hvordan det har gått med dem, sier han.

Dyrket mark er rasert

I de to dalene Mørkridsdalen og Fortunsdalen i Luster, ligger rundt 25 gårder som har fått større eller mindre skader av flommen, ifølge Andreas Wollnick Wiese. Han er lokallagsleder for Luster Bondelag.

– Vi er mest bekymret for at store områder med dyrket mark er ødelagt. Det er dramatisk fordi det er så forferdelig lite av det i Norge, sier Wiese.

Bare rundt tre prosent av Norges landareal er dyrket mark som er tilrettelagt for matproduksjon.

VOLDSOMT: Vannet har revet trær opp med roten og ført dem langt ned i dalen. Foto: Andreas Wollnick Wiese

Trær og skrot ligger slengt

Gjerder, trær og skrot fra bygninger ligger strødd i dalen. Opprydningsjobben blir stor, tror Wiese. I tillegg er store mengder dyrefôr ødelagt.

– Det er mildt sagt dårlig timing i et år der tørken har ført til lite fôr fra før, sier han.

Det er fremdeles for tidlig å si hvor store ødeleggelser flommen har gjort.

– Vi er fryktelig bekymret for stølsområdene som vi er helt avhengige av. Vi vet ennå ikke hvordan det har gått der oppe, vi har store problemer med å komme oss frem, sier lokallagslederen.

ØDELAGT: De hvite, plastlagte høyballene ligger slengt i dalen. Foto: Andreas Wollnick Wiese

Tykt lag med sand

Når vannet trekker seg tilbake, vil et flere centimeter tykt sandlag ligge igjen og ødelegge for gressavlingene i større deler av Sogn og Fjordane.

Det er vanskelig å få skrapet sanden vekk, og dermed må bøndene pløye på nytt. Da blir avlingene mye mindre. Det forklarer Anders Felde, fylkesleder i Sogn og Fjordane bondelag.

– Jeg er redd det er bønder som ikke orker mer. Dette var det siste vi trengte etter den tørre sommeren i år, og den fryktelig våte sommeren i fjor, sier han.

Norges vassdrags- og energidirektorat har ansvar for å planlegge flomsikring, men har ikke penger til å prioritere annet enn liv og helse, oppsummerer fylkeslederen.

– Jeg er redd for fremtiden til landbruket, sier han.

SLEPER: Geir Riise tauer inn høyballer som ligger og flyter i Sandvinvatnet. Foto: Eirik Brekke

Redder høyballer i vannet

De enorme vannmengdene skapte store problemer flere steder også i Hordaland. Ute på Sandvinvatnet i Odda, sleper en liten båt på en druknet høyball.

Geir Riise strever med å berge høyballene som flommen tok søndag.

40–50 siloballer – en tredel av Riises slått – endte i den flomstore Storelva. Nå ligger de og dupper rundt i Sandvinvatnet.

Riise håper at plasten holder vannet ute, slik at høyballene kan selges.

– Så lenge vakuumet i ballen er intakt, og de ikke har ligget så lenge i vann, regner jeg med at høyet er berget, sier han.

HJELPER: Sigbjørn Strand tauer inn hver siloball med traktor. Foto: Eirik Brekke

Vil ha penger til flomsikring

Odda er et av områdene der flommen kunne ført til enda større skader, ifølge Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

– Vi ser at de preventive tiltakene som ble gjennomført etter flommen i Flom og Odda i 2014 har bidratt til å unngå enda større skader. Slike tiltak virker, sier Bartnes.

Han mener midlene som ble satt av til slike klimatiltak for bønder i statsbudsjettet er for små og puslete.

Bondelaget har foreslått et fondsordning med skattefordeler, slik at bøndene blir stimulert til å investere i ulike klimatiltak, sier han.

– Vi må regne med at dette vil skje gjentatte ganger de kommende årene. Vi kan ikke gardere oss mot ekstremvær, men vi kan redusere skadene det medfører, sier Bartnes.

Publisert: