Ga blaffen i PST-sjefens invitasjon

En gruppe med 36 sentrale toppledere skal forebygge terrorhandlinger på norsk jord. I år ble det aldri noe møte. Grunn: For få prioriterte å komme da PST-sjefen inviterte.

Publisert Publisert

BLE UTSATT: Det ble aldri noe av årets møte for Norges toppsjefer i Kontaktgruppen for forebygging av terrorhandlinger. For få kom. PST-sjef Benedicte Bjørnland purret på svar, men måtte utsette grunnet «få påmeldinger». Foto: SIGNE DONS

  • Andreas Bakke Foss
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Politimesteren i Oslo, sjefen for etterretningstjenesten, politidirektøren, sjefen for forsvarets operative hovedkvarter, Stortingets sikkerhetssjef, luftfartsdirektøren, tolldirektøren, helsedirektøren, sjefen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og lederen for beredskapsetaten i Oslo kommune.

Dette er bare noen av de 36 sentrale toppsjefene i offentlig sektor som årlig skal møtes i den regjeringsoppnevnte Kontaktgruppen for forebygging av terrorhandlinger.

Kom for få

Men midt i et år der terrorangrepene rykket nærmere i Europa, politiet var heltidsbevæpnet for å beskytte seg mot angrep og PST forventet en fortsatt negativ utvikling av trusselsituasjonen i Norge, måtte årets møte utsettes.

Det ble aldri noe av.

Det var rett og slett for få som prioriterte å komme da PST-sjef Benedicte Bjørnland, som leder gruppen, inviterte til møte 3. september i år, viser dokumenter Aftenposten har fått innsyn i og som er unntatt offentlighet.

Les også:

Les også

- Kan vippe andre over kanten

Skulle lære av 11. september

Den 22. august 2005 opprettet Bondevik-regjeringen den norske Kontaktgruppen for forebygging av terrorhandlinger.

Den ble opprettet for å lære av feilene etter 11. september og London-bombene, som avslørte dårlig samarbeid på tvers av etater og manglende utveksling av informasjon.

Gruppen, ledet av PST, var derfor ment å skulle fremme dialog og samarbeid rundt trusselbildet og tiltak i Norge og mellom sentrale norske aktører.

Etter noen år uten å ha funnet sin plass, ble gruppen lagt ned i 2009. Deretter eksisterte gruppen i praksis bare på papiret frem til terrorangrepene 22. juli 2011.

Fikk krass kritikk

Men etter å ha fått krass kritikk, både i 22. juli-kommisjonens rapport og av Traavik-utvalget, for manglende og sen utveksling av informasjon etter terrorangrepene 22. juli, ble gruppen gjenopptatt i 2011, fortsatt ledet av PST.

  1. juli-kommisjonen mente gruppens arbeid var sentralt og skrev at de «anser informasjonsdeling på tvers av myndighetssektorer som en kritisk faktor i terrorbekjempelse».

Traavik-utvalget mente PST, gjennom sin ledelse av gruppen, burde være en «aktiv pådriver for god informasjonsutveksling og tett samarbeid».

Etter det Aftenposten kjenner til ble det lagt opp til to årlige møter i gruppen. På det ene årlige møtet skulle virksomhetens toppleder møte.

PST påpeker i invitasjonene at lederne som skal delta må være sikkerhetsklarerte for minimum «konfidensielt». Møtene avholdes i PSTs lokaler i Nydalen i Oslo og varer i en arbeidsdag.

Men det kan virke som interessen etter 22. juli varte i bare tre år. I år var oppmøtet for labert til at Bjørnland fant grunnlag for å holde et møte.

Les også:

Les også

- Hjernen bak Paris-terror planla flere angrep

PST-sjefen purret

Og det manglet ikke på tid til å sette av datoen. De 36 topplederne ble invitert alt i mai.

Den 25. august sendte PST-sjefen ut en påminnelse om møtet fordi det var kommet få svar på invitasjonen.

Fire dager før møtet måtte Benedicte Bjørnland på nytt sende ut et brev: Møtet måtte utsettes grunnet få påmeldinger.

Samtidig fant PST-sjefen i brevet «grunn til å minne» toppsjefene om at gruppen ble besluttet opprettet av regjeringen i 2005.

PST-sjefen har ikke ønsket å kommentere saken, og PST har ikke svart på Aftenpostens gjentatte spørsmål om saken.

Krystallklare etter 22. juli

Etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya i 2011 var 22. juli-kommisjonen krystallklare i sin omtale av viktigheten av behovet for en kontaktgruppe som fungerte.

Ikke bare mente kommisjonen at informasjonsdeling på tvers av myndighetssektorer var kritisk for terrorbekjempelse.

De skrev også at: «Det er avgjørende at andre etater får kunnskaper om sikkerhetstjenestenes behov, slik at disse blir satt i stand til å utvikle sensitivitet til å avdekke og formidle informasjon av betydning for forebygging av terror».

De viste til eksempler på at land har lykkes med å etablere arenaer tilsvarende Kontaktgruppen, men påpeker at «dette krever betydelig lederskap og engasjement».

Les også:

Les også

Ikke glem nettverkene

Sier de var påmeldt

Aftenposten vet ikke hvem av de 36 som svarte på invitasjonen og hvem som ikke var påmeldt. Invitasjonen til møtet er stemplet «unntatt offentlighet» av PST.

Av de mest sentrale vi nevnte øverst i hovedsaken sier både politimesteren i Oslo, Politidirektoratet, Stortingets sikkerhetssjef, NSM og tolldirektøren at de var påmeldt. Det samme gjør Oslo kommune, Helsedirektoratet og Luftfartstilsynet.

Forsvarets operative hovedkvarter og E-tjenesten har ikke svart på om de var påmeldt. Justis— og beredskapsdepartementet deltar normalt ikke og sier at detaljer om møtene må besvares av PST.

Publisert