Her er svenskene som har ydmyket Norge i skisporet

Vi har kåret de ti største legendene i svensk langrennshistorie.

Publisert Publisert

Sixten Jernberg (til venstre), Thomas Wassberg (øverst), Gunde Svan (til høyre) og Marcus Hellner (nederst) er blant utøverne som har satt sitt preg på svensk skihistorie. Foto: NTB SCANPIX/AP

  • Nicholas Bergh
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Før Falun-VMs første medaljer skal deles ut torsdag, er det liten tvil om at Norge stiller med det sterkeste landslaget på papiret. Men slik har det ikke alltid vært.

Norsk skifans med gullfiskhukommelse har kanskje glemt hvordan Sveriges superduo på 80-tallet — Thomas Wassberg og Gunde Svan - herjet med sine norske konkurrenter, eller at det var svenske Sixten Jernberg som satte standarden på 50- og 60-tallet.

Vi har gått tilbake i vårt kjære nabolands skihistorie, og vunnet de ti største svenske skilegendene.

Topp ti-listen er laget i samarbeid med Kjetil Kroksæter (Adresseavisen) og Erlend Nesje (Aftenposten).

1. Gunde Svan

(1962-)

Flere svenske langrennstalenter har fått merkelappen «den nye Gunde Svan». Men spørsmålet er om vi noen gang før se en svensk løper dominere internasjonal langrennsport på samme måte.

Svan slo gjennom i 1983, og dominerte fullstendig sesong etter. Før OL i Sarajevo hadde han vunnet åtte av elleve renn, og i selve mesterskapet leverte han varene. Gutten fra skibyen Falun tok sin første internasjonale tittel på 15-kilometeren, og gikk Sverige inn til stafettgull tre dager senere.

Det mesterskapet var en forsmak på det som skulle komme. Svan tok til slutt syv VM-gull og fire OL-gull. Kanskje er det imidlertid den mislykkede femmila i Holmenkollen i 1989 som oppsummerer Svan best.

Da skadet han skulderen stygt etter å ha kjørt inn i et tre etter 15 kilometer. Svensken kunne kun bruke en stav i de gjenværende 35 kilometerne, men han nektet å gi seg.

Gunde Svan topper vår liste over svenske skilegender. Her er Svan i aksjon i Holmenkollen i 1989. Foto: NTB SCANPIX

— Litt arg er jeg vel. Men å gi opp var ikke i mine tanker, sa Svan til Aftenposten etter målgang.Svan skal senere ha fortalt at han aldri skulle bryte et løp fordi Sixten Jernberg aldri hadde gjort det. Svan hadde forøvrig Jernberg som forbilde og rådgiver.

Selv var Svan et forbilde for mange av langrennsløperne som dominerte på 90-tallet, blant dem Bjørn Dæhlie.

— Jeg så virkelig opp til Gunde Svan, men jeg møtte ham aldri. Jeg tror ikke han visste hvem jeg var, ikke engang da jeg slo ham i Val di Fiemme i 1991-VM. Det var mitt første VM-gull, han ble nummer to. Kanskje han hadde hørt navnet mitt, men ikke noe mer enn det, sa Dæhlie til fischersports.com i 2014. 2. Sixten Jernberg

(1929-2012)

— Det er altfor tidlig, sa Sixten Jernberg til VG da han fikk spørsmål om han var den nye skikongen.

Jernberg hadde da nettopp vunnet sitt første OL-gull, på femmila i Cortina i 1956. Han beskrev seg selv som «spurv» sammenlignet med Veikko Hakulinen, finnen han hadde knust med over et minutt på femmila.

— Hakulinen har vært i verdenstoppen i fire år, jeg har såvidt begynt, la Jernberg til.

For vi hadde mer i vente fra Jernberg. Han skulle ta tre OL-gull til, og fire VM-gull. Langrenn var imidlertid langt fra skikogens eneste beskjeftigelse. I 1956 var han også bonde, tømmerhogger og skiselger.

Sixten Jernberg var verdens beste skiløper i sin tid. Her er Jernberg i aksjon under OL i Innsbruck i 1964. Foto: NTB SCANPIX

— Hvis Sixten Jernberg fortsetter å leve slik han har lyst til, er han invalid om tre år, sa en bekymret lagleder i skiklubben Lima i 1956.I 1988 hyllet NTB Jernberg, i sammenheng med at han da var langrennsløperen som hadde tatt flest OL-medaljer gjennom tidende.

«Når han kom fossende og hadde medaljer i sikte, var han ikke til å stoppe. Innsatsviljen lyste ut av øynene hans der han kastet seg over stavene og fikk bruk for sine kjempekrefter» skrev telegrambyrået.

I 2002 gikk Jernberg bort.

— Han er en skilegende. Han var en mann som vi i min generasjon har hørt mye om, og i Sverige har han alltid vært et stort idrettsnavn, sa Bjørn Dæhlie til VG da.

3. Thomas Wassberg

(1956-)

En av langrennssportens store kulthelter, som for alvor gikk seg inn i evigheten 17. februar 1980. Den dagen gikk nemlig Wassberg seirende ut av en av skihistoriens mest minneverdige dueller.

Her feirer Thomas Wassberg etter å ha vunnet hundredelsstriden mot Juha Mieto i 1980. Foto: NTB SCANPIX

Den skjeggfagre svensken brukte kjempekreftene sine i innspurten av 15-kilometeren – og vant med en hundredel på rivalen Juha Mieto fra Finland.Det var det første av de fire OL-gullene Wassberg skulle sikre seg i løpet av karrièren. Senere har Wassberg avvist at seieren var en bragd, og heller referert til hundredelstriumfen som «flaks».

Wassberg var kjent som en direkte og egenrådig utøver – og har flere ganger blitt betegnet som datidens Petter Northug.

Etter gullet i Lake Placid-OL ble Wassberg tildelt Svenska Dagbladets bragdguld, en svært prestisjetung pris. Wassberg nektet imidlertid å ta imot prisen, i protest mot at Sven Åke-Lundbäck ikke fikk prisen i 1978. Den beslutningen var endelig – virket det som. Men 33 år senere – i 2013 – godtok Wassberg gullmedaljen. Den prinsippfaste langrennslegenden avviste imidlertid at han angret.

— Det var kanskje mer rett tidspunkt nå, sa han.

I 1988 satte Wassberg punktum for en enestående skikarrière. Og det gjorde han med stil. Wassberg knuste resten av verdenseliten på tremila i Kiruna 10. april i sin siste konkurranse.

4. Nils ”Mora-Nisse” Karlsson

(1917-2012)

Han vant femmila i Holmenkollen, tok gull på samme distanse Sankt Moritz-OL i 1948 og bronse i Lake Placid-VM i 1950. Likevel er det ingen tvil om at det var i Vasaloppet Nils Karlsson – også kjent som ”Mora-Nisse” – hugget sitt navn inn i skihistorien.

Karlsson var født og oppvokst kun et steinkast unna Mora – der Vasaloppet avgjøres hvert år. Han kjente løypene bedre enn de fleste, og gikk de raskere enn samtlige.

Nils Karlsson er mest kjent som "kongen av Vasaloppet", men han deltok også i internasjonale mesterskap. Her er han i aksjon på femmila i Oslo-OL i 1952. Foto: NTB SCANPIX

Ti ganger stilte ”Mora-Nisse” til start i Vasaloppet – hvorav ni av dem endte med seier. Ingen har klart å vinne flere ganger – og det er tvilsomt om noen noen gang vil klare det.Ifølge lokalavisen Dalarnas Tidningar gikk Karlsson hele 275 renn i løpet av karrièren, og han brøt ikke en eneste konkurranse. I 1963 vant ”Mora-Nisse” Vasaloppet for siste gang. Senere skulle han jobbe som turneringsleder for Vasaloppet i 17 år.

Karlsson engasjerte seg for konkurransen helt til han døde i en alder av 94 år i 2012. — Jeg kom inn i Vasaloppsorganisasjonen for fem år siden, da var ”Mora-Nisse” på år. Han engasjerte seg fortsatt for å drive konkurransen fremover. Blant annet var han i målområdet og tok imot folk under den første Cykelvasan, sa renndirektør Jonas Bauer til Aftonbladet i 2012. 5. Torgny Mogren

(1963-)

Torgny Mogren var lenge kjent som «den evige toer». Mogren sto med fire individuelle VM-medaljer – men ingen gull – før VM i Val di Fiemme i 1991. — Rent statistisk bør det kanskje være min tur. Men etter en del bitre erfaringer har jeg ingen tro på at det blir gull, sa Mogren før femmila i Val di Fiemme.

Men det skulle det bli. Mogren vant 17 sekunder foran Gunde Svan. Han var en svært populær vinner, på grunn av sin sportsånd og alltid gode humør.

Torgny Mogren er mest kjent for sine femmilstriumfer. Her er han i aksjon på tremila under Trondheim-VM i 1997. Foto: NTB SCANPIX

— Når jeg først skulle få stryk, så jeg aller helst at det var av «Molle». Jeg tror faktisk ikke at jeg hadde vært mer fornøyd om jeg hadde vunnet selv, sa Gunde Svan etter målgang.28. februar 1993 skrev Aftenposten at dersom «noe skal redde svensk skiære, er det en svensk gullmedalje på siste øvelse». Da hadde svenskene måttet se det norske laget dominere Falun-VM fullstendig.

Sverige hadde gått hele mesterskapet uten medaljer – det vil si nesten hele – for på mesterskapets avslutningsøvelse dukket femmilsspesialisten Mogren opp igjen.

Denne gangen skilte det nesten ett minutt ned til andremann, franskmannen Hervé Balland.

Så dominante hadde Norge vært i mesterskapet, at VG skrev at Mogren ”reddet Sverige – og skisporten”.

— Naturligvis er femmila den mest prestisjefylte distansen i VM, gliste Mogren etter målgang.

6. Per Elofsson

(1977-)

Etter Torgny Mogrens gull på femmila i Falun i 1993, gikk Sverige tre strake verdensmesterskap uten medaljer. Niklas Jonsson tok riktignok sølv i Nagano-OL i 1998, men det var liten tvil om et svensk skisport var i en børgedal.

Dermed var det naturlig at våre naboer i øst var i ekstase da et helt spesielt talent dukket opp på slutten av 90-tallet.

”Elofsson — ny "norsk-dödare"?” skrev Aftenposten i november 1997, etter at Per Elofsson hadde beseiret all motstand – inkludert selveste Vladimir Smirnov - under den nasjonale sesongåpningen på Bruksvallarna.

— Slår du Bjørn Dæhlie i verdenscuppremieren til helgen, spurte Aftonbladet.

— Nei, det blir nok for «svårt», svarte Elofsson.

De beskjedne svarene til tross: Forventningene i svensk presse var allerede enorme. Men Elofsson måtte vente tålmodig på sitt internasjonale gjennombrudd. Rundt et år etter – i verdenscupåpningen i Muonio – skulle Elofsson endelig ta sin første internasjonale seier på seniornivå.

De neste årene skulle den beskjedne svensken – kjent for sin makeløse skiteknikk – ta over skitronen fra Bjørn Dæhlie.

Elofsson vant verdenscupen sammenlagt i 2001 og 2002, og to individuelle gull i Lahti-VM i 2001. Vendepunktet i Elofssons karrière kom imidlertid i Salt Lake City-OL i 2002. Han ankom mesterskapet som storfavoritt, men allerede på den første øvelsen – tremila — gjorde han det Gunde Svan og Sixten Jernberg alltid nektet å gjøre – han brøt.

Per Elofsson nådde karrièretoppen under Lahti-VM i 2001. Her feirer han gullet på 15-kilometeren. Gullet var Sveriges første i VM siden Torgny Mogrens femmilsseier i 1993. Foto: AP

Det etter at han forgjeves hadde forsøkt å holde følge da dopede Johann Mühlegg sprengte feltet. Elofsson fikk riktignok en bronse på jaktstarten noen dager senere, og gull på samme øvelse i 2003-VM, men den svenske skistjernen var aldri like dominant og stabil etter oppgjøret med Mühlegg.Etter flere år med sykdom og feiltrening avsluttet han langrennskarrièren i oktober 2005. 7. Charlotte Kalla

(1987-)

Charlotte Kalla er før årets Falun-VM Sveriges største skistjerne, og i Sotsji-OL i fjor befestet hun legendestatusen ytterligere med to sølv og stafettgull, prestasjoner som fikk mange til å utrope henne til tidenes svenske skikvinne, selv om hun fortsatt bare er 27 år.

Kalla ble tidlig sett på som et stort talent. Hun tok ett gull i junior-VM 2006, og to gull i junior-VM 2007, og det var ikke lenge får gjennombruddet på seniornivå skulle komme.

6. Januar 2008 gikk hun seg inn i svenske skihjerter da hun parkerte Virpi Kuitunen opp «monsterbakken» til Alpe Cermis – og dermed sikret sammenlagtseieren i Tour de Ski.

I ukene som fulgte hersket det «Kalla-feber» i Sverige.

Charlotte Kalla er blant Sveriges mest populære mennesker. Her feirer en 20 år gammel Kalla sammenlagtseieren i Tour de Ski i 2008, en triumf som skapte "Kalla-feber" i hjemlandet.

— Jeg vet ikke hva som venter meg hjemme i Sverige. Jeg kan ikke fatte at jeg har vunnet, sa Kalla – da 20 år gammel – etter seieren.- Hun har en egen karisma og er en tøff jente, sa Sveriges daværende landslagssjef Gunde Svan.

På det tidspunktet var Kalla 20 år, og hun er fortsatt tidenes yngste vinner av knallharde Tour de Ski.

Kalla er fortsatt blant Sveriges aller mest populære idrettsutøvere, selv om hun de siste årene har slitt med å slå norske konkurrenter som Marit Bjørgen og Therese Johaug. I Falun-VM kan hun ytterligere pynte på en allerede historisk karrière.

8. Toini Gustafsson Rönnlund

(1938-)

I 1944, mens verdenskrigen herjet, ble hun sendt fra Finland med en adresselapp rundt halsen. Lille Toini havnet i Ambjörby i Värmland, der hun skulle utvikle seg til å bli en av verdens beste skiløpere, og kanskje tidenes svenske skikvinne — i konkurranse med Kalla.

I 1969 ga hun ut biografien ”Från adresslapp till guldmedalj”, og det var liten tvil om at livet hennes var en eventyrhistorie.

I en tid der Sovjet dominerte på kvinnesiden, ble det norsk-svensk dominans på 10-kilometeren i OL i Grenoble i 1968. Toini Gustafsson (midten) vant, Berit Mørdre (til venstre) tok sølv, mens Inger Aufles (til høyre) tok bronsen. Foto: NTB SCANPIX

I en epoke der de sovjetiske løperne dominerte på kvinnesiden, var Toini Gustafsson blant de få konkurrentene. Ifølge lokalavisen Kristianstadsblad.se gikk Gustafsson 227 løp mellom 1962 og 1968, hvorav 129 av dem endte med seier, og 205 endte med topp tre.Karrièretoppen ble nådd i Grenoble-OL i 1968, der hun tok begge de individuelle gullmedaljene som ble delt ut. Det virket som at Gustafsson, i en alder av 30 år, kunne dominere på internasjonalt nivå i årene som fulgte. Etter OL overrasket hun imidlertid med å legge opp.

– Jeg hadde vunnet alt jeg ville vinne. Etter alle årene med slit var jeg fornøyd og ville satse på noe annet. Men det betyr ikke at det ikke var verdt alt slitet, har Gustafsson senere forklart.

Veien videre gikk til skolebenken. Gustafsson utdannet seg ti fysioterapeut. Samme år som hun tok de to olympiske gullene, giftet hun seg med Assar Rönnlund, også han en av Sveriges største skilegender.

Assar Rönnlund gikk bort i 2011. 9. Marcus Hellner

(1985-)

I Norge er Hellner kjent som Northugs kanskje største rival. Svensken er ett år eldre enn mosvikingen, og sommeren 2006 innledet Hellner ordkrigen med å love at han skulle «knuse Northug» når snøen kom.

Det må ha føltes godt for Marcus Hellner da han rykket fra Petter Northug på baksiden av gratishaugen under VM-sprinten i Holmenkollen i 2011.

Hellners utrolige langspurt overrasket alle, og var gull verdt. Svenskene ga deretter partiet der svensken avgjorde navnet «Hellner-bakken», til stor irritasjon for oss nordmenn.

Hellner tok sin første verdenscupseier i Gällivare 22. november 2008, samme dag som Charlotte Kalla tok sin første verdenscupseier. Landslagssjef Gunde Svan måtte tørke tårer etter de to prestasjonene, og i senere år har Hellner og Kalla vært sentrale i å forsvare svensk skiære.

Marcus Hellner har allerde gjort det Petter Northug håper å gjøre i Falun, nemlig vinne VM-gull på erkerivalens hjemmebane. Her spurter Hellner inn til seier på sprinten i Holmenkollen i 2011, med Ola Vigen Hattestad halsende etter. Foto: AP

Hellners første OL-gull kom allerede i Vancouver i 2010 – på fellestarten med skibytte. Den triumfen var ikke uten kontroverser. Hellner brakk nemlig staven til forhåndsfavoritt Northug like før mål.— Jeg vet ikke om jeg trampet av staven hans. I så fall håper jeg det ikke ødela for mye. Uansett var det en ulykke, sa Hellner til NRK.

På VM-stafetten i Falun kan det fort bli en ny duell mellom Hellner og Northug. Frem til i dag er det Hellner og Sverige som har lyktes i OL – i Vancouver- og Sotsji-stafettene – mens Petter Northug har herjet i VM-stafettene.

10. Johan Olsson

(1980-)

3. mars 2013 gjorde Johan Olsson som Sixten Jernberg, Thomas Wassberg, Gunde Svan og Torgny Mogren hadde gjort før ham - han tok VM-gull på femmila. Det var imidlertid hvordan Olsson vant som var mest oppsiktsvekkende.

Etter at intervallstarten ble vraket for fellestart, hadde femmilkonkurransene stort sett blitt avgjort på den siste kilometeren – ofte av spurtsterke Petter Northug.

Johan Olsson var helt utslitt etter femmilsbragden i Val di Fiemme i 2013. Foto: REUTERS

Men i 2013-VM gjorde Olsson det alle trodde var umulig på den klassiske femmila. Han hadde gått i drøye ti kilometer da han rykket fra feltet sammen med Dario Cologna. Sveitseren falt med en mil igjen, men Olsson klarte å holde det jagende hovedfeltet bak seg.— Jeg er veldig sliten. Det er det hardeste jeg har vært med på, sa Olsson til NRK etter rennet.

— Jeg er enormt stolt over det jeg har gjort i dag, la han til.

Olssons seier ble senere hyllet som en taktisk triumf.

— Fryktelig imponerende og banebrytende, var Petter Northugs dom.

Femmilsgullet fra Val di Fiemme er fortsatt Johan Olssons eneste individuelle gull, men han står også med to OL-gull i stafett, samt tre individuelle OL-medaljer. Han står også med to VM-sølv.

Publisert