Er redde for å ta feil

Barnehageansatte og lærere vegrer seg for å melde fra om overgrepsmistanker, mener fagfolk.

Denne artikkelen er over 15 år gammel

– Overgrep mot barn er tabuiserte tema, både for barn og voksne. Derfor er det vanskelig for voksne å fange opp signalene barna sender ut, og trekke inn disse tabuiserte temaene som årsak til signalene. I tillegg er voksne gjerne redde for å ta feil når de melder fra om at de mistenker overgrep. Dette gjelder ikke bare barnehageansatte, men andre voksne også, sier barnevernspedagog Reidun Dybsland, som jobber ved ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmord (RVTS) i Helse Vest.

Ligger lavt

Barnehageansatte ligger lavt på statistikken over grupper som melder overgrepsmistanker til barnevernet. Av 5446 meldinger som førte til undersøkelser om mulig omsorgssvikt eller mishandling i 2006, kom bare 226 fra barnehager, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Det er et paradoks, med tanke på at de jobber med barn hele dagen, sier sosionom Inge Nordhaug, som også jobber ved RVTS.

Han tror forklaringen ligger både hos de barnehageansatte og i barnevernet.

– Voksne i barnehager og skoler har vært for lite flinke til å spørre barna hva som er galt. Det er en naturlig reaksjon, en er redd for hva slags svar en kan få, sier Nordhaug.

Men også forholdet til barnevernet kan ha bidratt til at bekymringer ikke er tatt videre, tror han.

– Fordi barnevernet har taushetsplikt, har barnehager og skoler fått liten tilbakemelding i saker der de har meldt fra. Det har ofte virket destruktivt på barnehagers samarbeidsklima med barnevernet, sier sosionomen.

Drøfter mistanker anonymt

For å fange opp flere av bekymringene som voksne som arbeider med barn sitter med, jobber RVTS for å få opprettet såkalte tverretatlige konsultasjonsteam i hele helseregionen. Gruppene, som i de fleste tilfeller drives av kommunene, består blant annet av personer fra barnevernet, PPT, helsestasjoner og skolehelsetjeneste, og fra barne— og ungdomspsykiatrien. I Bergen har åtte slike grupper allerede vært i drift i drøye to år.

Her kan barnehageansatte, lærere og andre som jobber med barn få drøfte sine dilemmaer med fagfolk, uten å oppgi barnets navn. Også privatpersoner kan henvende seg til teamet.

– De får råd om hvordan de skal gå videre i saken, og oppbacking i prosessen som følger. Det gjør det enklere for de voksne å våge å oppfatte barnas signaler, når de vet hvor de kan henvende seg for å få hjelp med bekymringene sine, sier Dybsland.

– Flere får hjelp

Teamene i Bergen behandlet 154 saker i 2006, og 161 saker i fjor.

– Jeg tror det at disse teamene ble opprettet i Bergen har ført til at flere barn som er utsatt for overgrep er blitt «sett» og får hjelp, sier Dybsland.

Inge Nordhaug oppfordrer barnehageansatte i områder som ennå ikke har fått etablert konsultasjonsgrupper til å kontakte barnevernet for å drøfte sine mistanker, og at barnevernet eventuelt bør ta saken videre til politiet.

– Før det sendes en formell melding, kan en gjerne bruke barnevernet som rådgiver. Fortell hva saken går ut på, og be om råd. Det kan en vinne mye på, sier Nordhaug.