Nådde treningsmål i Styrkeprøven

I desember begynte han å trene, i april kjøpte han sykkelen og sist søndag nådde han det store målet. Audun Jåvold fullførte Den store styrkeprøven mellom Trondheim og Oslo for første gang.

  • Ragnhild Hov
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 18 år gammel

— Spør du meg hva jeg husker best fra de 38 timene jeg satt på sykkelsetet, svarer jeg: Vondt, vondt, vondt ..., sier den frodige og godslige kokken da han tar imot BT hjemme på verandaen på Sandsli noen dager etter gjennomføringen av den 54 mil lange turen.

Orket ingenting

Det var i januar at BT skrev om Jåvold som hadde begynt å trene fordi han følte han var blitt så tykk og slapp at han ikke engang orket å spille fotball med guttungen sin.

Den gang var han fremdeles en fersking på spinningtreningen på plattform.

— Treningsmålet er først og fremst å bedre pusten. Vekttap får komme som en bonus, sa Jåvold den gang. Et halvt år etter beviser kvitteringsmerket på startnummeret hans at formen må være inne.

Alle som har det minste begrep om hva sykling er, vet at en sykkeltur mellom Trondheim og Oslo ikke er for pyser. Fremdeles er Jåvold en kraftig mann.

— Men kiloene sitter bedre fordelt på kroppen. Og det er lettere å bevege seg, sier han selv. Jåvold var ikke engang sykkeleier da tanken på å gjennomføre Den store styrkeprøven slo ham første gang i november.

— Sykkelen kjøpte jeg først i vår. Inntil da foregikk det meste av treningen enten på spinningsykkel ute på Heimdal eller i treningsstudio hjemme på Sandsli i friukene.

Fem-seks ganger i uken

I ukene før sykkelrittet trente han fem til seks dager i uken. Tre-fire dager på sykkel og to dager i treningsstudio. Før startskuddet gikk i Trondheim ved midnattstider natt til lørdag, var den lengste sykkelturen han hadde gjennomført mellom 11 og 12 mil.

— Jeg hadde en treningstur rundt Gullfjellet i vår. Dessuten var jeg med i Skjærgårdsrittet som går fra Bergen til Øygarden i pinsen. Ellers nøyde jeg meg stort sett med treningsturer på halvannen til to timer. Det er blitt noen turer rundt Kalandsvannet, slår han fast.

Helt alene

De store sykkelstjernene setter seg aldri på sykkelsetet uten velutstyrte følgebiler og et kobbel med støttemannskap rundt seg.

Audun Jåvold hadde ingen av delene. Han syklet helt alene. Eneste støtteapparat var tre liter vann og en ryggsekk med tøyskift.

— Vi hadde knapt forlatt bygrensen i Trondheim før det begynte å regne. På Oppdal tok jeg den første lange pausen. Allerede da var både jeg og klesskiftet i sekken klissvått. Sokkene jeg skulle ta på, måtte vris først.

Men heldigvis. Regnet ga seg. Og da Jåvold ringte kona på Hjerkinn, følte han seg helt konge.

Han mistet heldigvis ikke motet av at sønnen kunne konstatere at han lå omtrent sist i sin pulje. Han satt hjemme i stuen og fulgte sykkelrytterne via dataskjerm.

Måtte bare videre

— Etter hvert som timene gikk, hadde jeg vondt overalt. Jeg stønnet av smerte både når jeg skulle av og på sykkelen, forteller han.

— Likevel ga jeg aldri opp. Jeg hadde jo verken returbillett eller noen å sitte på med tilbake til Bergen. Egentlig hadde jeg ikke annet valg enn å sykle videre, sier han.

Underveis traff han andre syklister som også syklet alene. De ga hverandre støtte og oppmuntring.

— Spesielt ble jeg imponert over en 62 år gammel dame som var i samme situasjon som jeg. Hun var råsprek. Den positive erfaringen til tross; skal han være med i Styrkeprøven en gang til, vil han ikke sykle alene.

Publisert
KLARTE DET: Foreløpig har Audun Jåvold latt sykkelen hvile etter han syklet strekningen Trondheim - Oslo sist helg. Men en liten demonstrasjonstur for BT klarer han til tross for øm bak og ømme føtter. FOTO: GIDSKE STARK