Eldre med angstlidelse får behandlingstilbud

Et stort antall eldre sliter med angst. Nå skal ny bergensk forskning sørge for at de får bedre hjelp.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Selv om psykiske problemer også er utbredt blant pensjonister, kommer eldre mennesker sjeldnere til hos spesialister.

– Det er et faktum at psykologisk behandling for eldre i stor grad er fraværende, konstaterer Inger Hilde Nordhus. Årsakene til det kan være flere, mener forskningsdekanen og professoren i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Det kan være at fastlegen ikke henviser, eller får avslag på henvisninger. Eldre kan også være lite fortrolige med å fortelle at de lever med stor angst.

Tilbyr hjelp

Men nå vil Solli distriktspsykiatriske senter på Nesttun sikre bedre spesialisthjelp til eldre. Det skjer samtidig som lokalsykehuset innen psykisk helsevern skal i gang med en behandlingsstudie av eldre som har generalisert angst. Denne lidelsen er den vanligste blant de eldste av oss, og rammer mellom fem og ti prosent av alle mennesker i løpet av livet. Folk som har generalisert angst, bekymrer seg så mye at det blir en stor belastning. Mange opplever at de ikke klarer å kontrollere bekymringene sine, og angsten kan derfor oppleves som invalidiserende.

Unikt

– Vi skal bygge opp et nytt tilbud, dette er en unik satsing. Målet med forskningsprosjektet er å utvikle bedre behandling som baserer seg på den nyeste vitenskapelige utviklingen på området, sier Anders Hovland. Han er psykolog og forskningsleder ved Solli DPS, og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen.

Behandlingsstudien vil omfatte 70 personer, som alle skal få ti timer hver med samtaleterapi i løpet av 15 uker. For å delta må du være mellom 60 og 75 år og ha en generalisert angstlidelse. Om lag 40 fagfolk er med på prosjektet, som kommer til å strekke seg over en periode på fem, seks år. Eldre som ønsker å være med, må ta kontakt med fastlegen sin.

Får piller

– Det kan virke som at det hittil har det vært den arbeidsføre og yngre delen av befolkningen som har vært prioritert innen spesialisthelsetjenester. Eldre mennesker får oftere medikamenter hos legen, til tross for at de foretrekker samtaleterapi. Men de bør ha like stor rett til behandling som resten av oss, understreker Anders Hovland som er prosjektleder for studien.

Han viser til undersøkelser som konkluderer med at det er dobbelt så dyrt å behandle fysiske lidelser hos pasienter som også har psykiske plager.

– Vi får flere fysiske helseproblemer når vi blir eldre, derfor er det også god samfunnsøkonomi å behandle psykiske lidelser hos eldre mennesker, påpeker Hovland.

Lære å forstå

Inger Hilde Nordhus mener at den psykiske helsen ofte glemmes når det snakkes om eldreomsorg, enerom og verdighet. Samtidig understreker psykologen at hjertebank, negative tanker og bekymringer er en del av det å leve.

– Når angsten ødelegger for livet ditt, trenger du profesjonell hjelp. Psykologisk terapi lærer deg å takle problemer. Det handler om livslang mestring. Å forstå kroppslige reaksjoner, følelser og katastrofetanker, sier Nordhus.

Antidepressiver

Tall fra Reseptregisteret viser at det i fjor var 96239 brukere av antidepressiver over 65 år her i landet. Av disse var 67056 kvinner. Når det gjelder sovemidler og beroligende midler, ble det totalt registrert 246014 brukere over 65 år i 2015.

– Dette forbruket handler om hjemmeboende eldre, og inkluderer bare en liten del av dem som bor på sykehjem. Det ser ut som at tablettbruken er minst like høy ved sykehjemmene, sier lege Gunhild Nyborg ved avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.

Hun forsker på uheldig legemiddelbruk hos eldre, og er opptatt av at man må finne andre løsninger enn bare å skrive ut piller.

– Samtidig er det viktig at de som trenger medisiner får det, sier Nyborg. Hun synes det er veldig bra at det nå settes i gang en behandlingsstudie på dette feltet for å få mer kunnskap.