Hun hadde vært ute av arbeidslivet i fire år. Så fikk hun en klar beskjed.

– Det er nesten umulig å beskrive følelsen da jeg begynte i jobb igjen.

SMERTER: Beate Husa har fortsatt smerter i nakken, men klarer nå å gå i full jobb. Hun opplever at smertene er lettere å håndtere når hun er i jobb. Bård Bøe

Helsebyråd Beate Husa (47) sier hun kjente en utrolig deilig følelse som spredte seg i hele kroppen.

– Å få være i et fellesskap, at det var bruk for meg, bli invitert til julebord, å gå inn den døren der det sto «kun for ansatte», sier hun.

Helsebyråden forteller om det å ha en plass i arbeidslivet. KrF-politikeren har lang erfaring med å være utenfor.

FULL FART: Beate Husa (til v.) og politisk rådgiver Maria Moe i full fart over Torgallmenningen. Jobben som helsebyråd betyr lange arbeidsdager. Bård Bøe

Les også

Kort fortalt: Bør det ligge eit privat toppidrettsgymnas på Brann Stadion?

– Må ta ansvar

Nå vil KrF at fem prosent av alle nyansettelser i kommunen skal være personer med hull i CV-en.

I dag står en av fem i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Mange av dem har hull i CV-en og sliter når de prøver å komme seg tilbake i arbeidsmarkedet.

Som den største arbeidsgiveren i Bergen, må kommunen ta sin del av ansvaret, mener hun.

GOD FØLELSE: Jobbkortet er på. Å være i arbeid gir en viktig tilhørighet, mener Beate Husa. Bård Bøe

Påkjørt i alvorlig ulykke

I 1999 ble hun påkjørt.

I baksetet satt babyen på tre uker og datteren på tre år.

Hun husker at babyen skrek. Så ble det stille.

Barnevognen i bagasjerommet var ødelagt.

Hun skulle svinge av veien da to biler kjørte i henne bakfra.

– Der og da var jeg mest opptatt av hvordan det gikk med ungene. Om kvelden begynte jeg få vondt i nakken, sier hun.

– Kjente på skammen

Smertene i nakken er der fortsatt, noen dager er de mer plagsomme enn andre. I fire år var hun helt ufør.

Da Husa søkte jobb, måtte hun forklare disse årene som var blitt et hull i CV-en. Det tror hun kan være vanskelig for mange. Men hun har valgt å være åpen om det.

– Jeg har vært åpen, men det kom vel ikke direkte frem på min CV da jeg begynte å søke jobber, sier Husa.

Hun synes årene hjemme var vanskelige da hun var midlertidig uføretrygdet.

– Jeg har kjent på skam. Følte at jeg snyltet på samfunnet, selv om dette ikke var noe jeg hadde valgt selv.

TAKKNEMLIG: Når du har vært ute fra arbeidslivet og får komme inn igjen, kjenner du en veldig stor takknemlighet, sier Beate Husa. Bård Bøe

Fikk en klar beskjed

Tidvis var smertene store. På gode dager kom hun seg kanskje på kjøpesenteret. Da kjente hun etter: Kanskje var hun ikke så syk, kanskje burde hun ha vært i jobb?

Etter hvert kom hun i arbeidstrening gjennom Nav. Der sa en av konsulentene til henne: «Vær klar over det, Beate. Det er mange i arbeidslivet som er dårligere enn deg».

– Hadde troen på meg

– Noen synes sikkert det er en tøff beskjed å få, at det var harde ord. Men for meg var det gull verdt. Jeg hørte: Du er god nok, det er bruk for deg. Noen hadde troen på meg, sier Husa.

Hun kom seg tilbake i 50 prosent stilling etter hvert.

Da begynte hun som bibliotekar ved Sotra videregående skole i halv stilling.

De tre første månedene betalte Nav for henne. Deretter var hun ansatt.

Skulle ikke være borte fra jobb

– Jeg husker hvor utrolig motiverende det var å ha en arbeidsgiver som hadde troen på meg. Når du har vært ute fra arbeidslivet og får komme inn igjen, kjenner du en veldig stor takknemlighet, sier Husa.

Hun har siden tatt en bachelor og skiftet jobb flere ganger.

  • Vi gir deg de viktigste sakene fra valgkampen - kort fortalt. Meld deg på her!

– Jeg bestemte meg for ikke å være borte fra jobben på grunn av nakken. Det har jeg klart å holde, sier hun.

– Gjorde det lettere

Hun er 100 prosent arbeidsfør, og som byråd jobber hun som regel 50–60 timers uker. Men hittil har hun ikke vært borte fra jobben siden hun begynte i april.

– Noen har ikke helse til å være i jobb. Det må vi respektere. Jeg trodde en periode at jeg også var en slik person. Så viste det seg at å være i jobb gjorde det lettere å håndtere smerten. Jeg opplevde meg selv som friskere, sier Husa.

– Må gå foran

I vår ble det kjent at også regjeringen vil pålegge statlige etater å innkalle minst én søker med hull i CV-en til jobbintervju. Reglene kan bli satt i kraft til høsten.

– Bergen kommune må gå foran og vise at de viser alvor. Det kan være til inspirasjon for søkerne at vi sier det er vits i å søke, sier Husa.

EGET KONTOR: Det er mye arbeid midt i valgkampen. God søvn og turer i frisk luft er viktig for å ha nok å gi på kontoret som helsebyråd. Bård Bøe

Regjeringen definerer hull i CV-en som en arbeidssøker som har fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring i til sammen to år de siste fem årene, og som ikke står i en fast stilling eller midlertidig stilling.

Krav om fem prosent

Å ha hull i CV-en er også en kompetanse, mener Husa.

– Mange arbeidsgivere er nok redde for at de er oftere syk eller har lavere kapasitet. Men husk alt det disse personene kan bidra med og hva de har lært mens de sto utenfor arbeidslivet, sier Husa.

KrF har så langt ikke regnet på hvor mange mennesker dette vil omfatte hvis kravet om fem prosent blir vedtatt.

– Trenger alle

Og kanskje er ikke alle i form til å jobbe så mye som henne.

– Folk må måle seg etter seg selv, ikke andre. Å klare litt er en seier, sier helsebyråden.

Hun har en oppfordring til de som vil i jobb:

– Det er bruk for deg, vi trenger alle som er motiverte for å jobbe.

STEG FOR STEG: – Å klare litt er en seier, mener helsebyråden. Bård Bøe

I dag takler hun nakkesmerter med å sikre seg nok søvn og ta turer ute i naturen.

Nylig skulle hun ut og banke på dører for KrF etter en lang dag på kontoret.

To smertestillende tabletter og en liten lur gjorde at hun kom seg ut igjen til det som ble en fin kveld på jobb.

Hun hadde ikke vært der hvis hun ikke hadde fått muligheten for 13 år siden.

– Til syvende og siste er du avhengig av en arbeidsgiver som har troen på deg.

Dette sier de andre partiene om inkludering av mennesker med hull i CV-en:

Frp: Vi stiller oss positiv til forslaget men har ikke tallfestet det.

Høyre: Foreslo på Høyres landsmøte i år at Bergen kommune skulle forbeholde fem prosent av nyansettelser til mennesker med hull i CV-en. Landsmøtet stiller seg bak forslaget og mener dette burde vært gjort noe med for lenge siden.

Folkeaksjonen nei til bompenger (FNB): Støtter forslaget. Skriver: «Alle mennesker i byen vår med arbeidsevne må få mulighet til et jobbtilbud.»

Ap: Er positive til å ha et uttalt mål på hvor mange personer med hull i CV-en som skal ansettes.

Rødt: Er positive, men har ikke noe om hull i CV-en i sitt lokale eller nasjonale program.

SV: Bergen SV mener kommunen skal ansette flere med hull i CV-en. De har ikke tatt stilling til et bestemt prosentmål, men støtter intensjonen i forslaget.

Sp: Støtter å ansette mennesker med hull i CV-en i stillinger der dette passer. Bergen kommune skal være en inkluderende arbeidsgiver. Hvor mange og i hvilke stillinger må vurderes.

MDG: Har ikke programfestet noe om antall arbeidsplasser for mennesker med hull i CV-en. Men dette er noe de vil jobbe for og støtte, i tråd med ønske om et inkluderende arbeidsliv.

Venstre: - Vi er absolutt positive til å sette et slikt mål. Akkurat hvor mange prosent har vi ikke tatt stilling til, sier førstekandidat Erlend Horn.