Langer ut mot norsksensuren

Nelly Sandstå gikk ned to karakterer på norskeksamen, og er ikke alene om det. – Når en hel klasse kollapser slik, er det jo noe galt, sier norsklærer Tore Vaag. Han får støtte fra forsker som mener eksamen må endres.

Publisert Publisert

OPP, SÅ NED: Hun har alltid fått fem eller seks i nynorsk, men på eksamen fikk Nelly Sandstå sin første treer. Hun var på fjellet med hunden Kira da hun fikk eksamensresultatet. – En dårlig start på ferien, sier hun. Foto: Privat

  • Cathrine Krane Hansen
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Nelly Sandstå har bare femmere og seksere i standpunktkarakterer etter tredjeåret på Framnes vidaregåande i Kvam. Hun har alltid gjort det godt i norsk hovedmål, som for henne betyr nynorsk. Men på eksamen fikk hun sin aller første treer.

– Jeg fikk litt sjokk. Trodde først det var feil, og at det kanskje var mattekarakteren. Men da jeg så at det var norsk, og attpåtil hovedmål, fikk jeg i hvert fall bakoversveis. Jeg er glad i nynorsk og pleier få mellom fem og seks. Jeg har jobbet mye, derfor føles det som et nederlag å få tre, sier Sandstå.

Hun forteller at nesten hele klassen gikk ned i norsk, og at rundt 15 av elevene vil klage på eksamenskarakteren de fikk.

– Utrolig sprik

Norsklæreren hennes mener det er hårreisende at avgangselevene samlet sett gikk ned 1,5 karakterpoeng.

– Det er et utrolig sprik på eksamenskarakterene i norskfaget. Når en hel klasse kollapser slik, er det jo noe galt med vurderingssystemet, sier norsklærer Tore Vaag ved Framnes videregående skule.

Han har vært sensor i 14 år og mener resultatene har vært «helt jojo», især de tre siste årene. Vaag har flere ganger opplevd at elever med høye karakterer har fått samme eksamensresultat som elever med middels karakter i norsk standpunkt.

NY VURDERING: Norsklærer Tore Vaag ønsker ny vurdering av vurderingen i norsk. Foto: Privat

Lav troverdighet

– Det overrasker meg ikke, sier Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo.

På nittitallet skrev han doktoravhandling om utfordringene med sensur av avgangseksamen i norsk. Siden har systemet fortsatt som før. Problemene ligger i oppgavesettet, uenighet om hva som skal vurderes og i selve vurderingen. Sensorene bruker karakterskalaen ulikt, påpeker han.

– Oppgavene er blitt endret, og det er en utfordring. Lærerne er usikre på om de har felles normer for vurdering. Dette er ikke godt nok sikret. Det er en del skolering av sensorene, men spørsmålet er om det er nok, sier han.

Les også

Fikk eksamen annullert fordi han brukte iPad og ikke PC

Norskeksamen, slik den gjennomføres i dag, har for lav troverdighet, mener Berge. Han refererer til en masteroppgave som dokumenterer spriket i karaktergivingen i norsk skriftlig. I denne presenterer lektor og sensor Liv Cathrine Krogh en omfattende studie av 4500 eksamensbesvarelser. Hun fant et «karaktersprik» på to hele karakterer for 20 prosent av elevene som valgte kreative oppgaver.

– Kreative, litterære tekster er alltid det verste. Sensorene mangler felles normer for å vurdere dem og vurderingen blir skjønnsbasert, sier Berge.

Nelly Sandstå valgte å analysere en reklametekst på nynorskeksamen. Hun følte hun klarte det bra.

– Det er jo mulig jeg misforsto oppgaven, men det er rart at alle gjorde det dårligere. Flere venner fikk to eller tre, og flere av dem svarte på samme oppgave, sier Sandstå, som fikk fem på bokmålseksamen.

Les også

Frafallsfikserne

Anonym tentamen

Det er alltid en viss fare for at «trynefaktoren» påvirker standpunktkarakteren, mener Berge. Derfor kan man risikere at noen elever går opp eller ned ved anonym vurdering av eksamen. Men når elever blir vurdert av ulike lærere over tid, får man et ganske realistisk bilde av kompetansen, understreker han.

– Jeg retter alltid tentamen anonymt, så selv om jeg kanskje er litt snillere enn eksamenssensorene, burde det vært bedre samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakter, sier Tore Vaag.

Han tror forskjellene blant annet skyldes at noen sensorer «straffer» elementer i elevbesvarelser hardere enn andre, mens andre ser mellom fingrene på de samme feilene eller manglene.

– Dette kan få dramatiske utslag for elevene. Jeg mener vi må ta en diskusjon på hele norskfaget og vurderingen av det, sier Vaag.

Det mener også Berge. Professoren utfordrer politikerne til å lage et nytt system for vurdering i norsk. Statssekretær Atle Simonsen i Kunnskapsdepartementet har tidligere uttalt til Dagsavisen at han ikke er enig i at vurderingssystemet er urettferdig. Men han understreker at regjeringen har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å se på hvordan vurderingssystemet kan bli bedre med nye læreplaner.

Nellys Sandstå har klaget på karakteren og håper hun slipper å ta eksamen på nytt. Treeren gjør at hun ikke kommer inn på et par av linjene hun ønsker å søke på NTNU. Men hun vil uansett ta seg et friår og jobbe før hun skal bruke vitnemålet til å søke seg videre i utdanningsløpet.

– Det blir godt å få skolen på avstand mens jeg bestemmer meg for hva jeg skal satse på.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Lærere fortviler over årets norskeksamen: Provoserte og sinte på elevenes vegne

  2. «Norskeksamen – en skandale!»

  3. I 16 år har skoleelevene blitt testet. De er fortsatt på samme nivå, men er blitt mer stresset.

  4. På vei til videregående

BT anbefaler

– Eg trur vi er heldige om vi får halde fram til helga

Studentar fryktar dei ikkje får fullføre fadderveka.

LES SAKEN
  1. Skolepolitikk
  2. Eksamen
  3. Skole og utdanning
  4. Lærere