Ny rapport: – Vi må endre matvanene våre

Vi må spise mindre rødt kjøtt og få opp farten i omleggingen av bilparken.

Publisert Publisert

KJØTT-KUTT: Mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kosthold er blant tiltakene som foreslås i Klimakur 2030. Foto: Dan P. Neegaard, NTB scanpix

  1. Leserne mener

Klimakur 2030 er en meny av tiltak fra flere statlige direktorater. Hensikten er å vise hvordan Norge kan halvere utslippene av klimagasser på en rekke samfunnsområder.

Fredag morgen ble rapporten overlevert klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Blant tiltakene som utløser mest debatt, er kutt i kjøttforbruket.

MINDRE KJØTT: Klimakur 2030 foreslår mindre kjøttproduksjon i norsk jordbruk. Foto: Jan M. Lillebø (Arkivfoto)

Vi må spise mindre kjøtt

Bønder og forbrukere må sammen bidra til å redusere utslippene fra norsk jordbruk, ifølge Klimakur 2030.

Kuttmuligheten i jordbruket er anslått til 5,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Siden forskjellige klimagasser har ulik oppvarmingseffekt og levetid i atmosfæren, regnes de om til én felles enhet som kalles CO₂-ekvivalenter.

Det største potensialet for kutt ligger i kostholdsendring og mindre matsvinn.

Kostholdstiltaket går ut på at vi gradvis spiser mindre rødt kjøtt og mer fisk og plantebasert kost, slik også Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd.

Bør vurdere kjøttavgift

Vi må altså endre matvanene våre. Jordbruket må følge opp og dreie produksjonen i retning av mer matkorn, frukt, bær og grønt, ifølge Klimakur-menyen.

En ny avgift på rødt kjøtt kan ha effekt på forbruket, men kan samtidig føre til mer grensehandel, heter det.

En slik avgift vil også kunne ramme de mest ressurssvake hardest, fastslår rapporten, som foreslår at avgiftsforslaget blir utredet.

Det må også kuttes i matsvinnet i hele kjeden fra jord til bord.

TRENDY: Etterspørselen etter vegetarmat øker, og i Klimakur 2030 fremheves viktigheten av mer plantebasert kosthold. Foto: Fredrik Hagen, NTB scanpix

– Spis norsk kjøtt

Senterpartiet var kjapt ute og avviste oppfordringen om lavere kjøttinntak.

– Det er ikke mindre kjøttforbruk som vil redde kloden. Men vi må bli mer bevisste på hvor maten vår kommer fra. Vi små spise mer norsk kjøtt, sier Sandra Borch, Sps energipolitiske talsperson.

Tiltakene i Klimakur 2030 vil kreve en storstilt omlegging på mange samfunnsområder, også transportsektoren og sjøfarten.

Dette er noen av de viktigste utslippskildene i det som på klimaspråket kalles ikke-kvotepliktig sektor.

Disse kildene omfatter omtrent halvparten av Norges samlede utslipp. Resten er dekket av EUs kvotehandelssystem.

MINDRE BILKJØRING: Økningen i persontrafikken i de store byene, som Bergen, må skje ved sykkel, kollektiv og gange, slår Klimakur fast. Foto: Jan M. Lillebø (Arkivfoto)

Utslippsfrie biler er nøkkelen

Utslippsfrie kjøretøyer på alle transportområder er nøkkelen til å nå klimamålene.

Veitransporten kan kutte 11,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

– De politiske målene for nullutslippskjøretøy er mulige å nå, men da trengs nok ladeinfrastruktur og styrking av virkemidler som legger til rette for raskere innfasing av elektriske kjøretøy, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen.

Dagens bensin- og dieselbiler kommer til å være i bruk i lang tid fremover. Utslippene fra disse kan begrenses ved gjennomføring av nullvekstmålet. Det betyr at økningen i persontrafikken i Bergen og de andre storbyene må tas med sykkel, kollektiv og gange.

For dårlige lademuligheter fremheves som en barriere for å nå målet om at alle nye personbiler skal være elektriske innen 2025.

OVERSKUDD: NVE regner det som «relativt sikkert» at vi vil ha kraftoverskudd i Norge frem til 2030. Foto: Helge Sunde (Arkivfoto)

– Vindkraftvekst flater ut

Ny vindkraft er den viktigste kilden til økt kraftproduksjon i Norge de neste tre årene. De fleste anleggene som planlegges og bygges i dag, vil stå ferdige i løpet av 2022. Deretter forventer NVE at veksten vil flate ut, men påpeker at det er usikkerhet om utbyggingstakten utover i tiåret.

Mer vannkraft kan dessuten bidra med rundt 4 TWh til 2030, det tilsvarer strømforbruket til rundt 200.000 husstander.

Elektrifiseringen av samfunnet vil øke strømforbruket i Norge.

Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil veksten i forbruket være fire prosent på toppen av direktoratets tidligere forventning i årene frem 2030.

– En slik økning er håndterlig for kraftsystemet, selv om vi også forventer økning i strømforbruk til datasentre, kvotepliktig industri og petroleum fremover, sier Kjetil Lund, direktør i NVE.

SOL I FJORDEN: Oppdrettsnæringen kan bidra i det grønne skiftet ved å kutte ut dieselaggregater. Bildet er fra oppdrettsanlegget Skaftå I Osterøy der en løsning med flytende solceller ble testet ut. Foto: Rune Sævig (Arkivfoto)

Grønne muligheter i sjøfart og fiske

Potensialet for utslippskutt i sjøfart, fiske og havbruk er anslått til 7,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

De største mulighetene ligger i overgang fra tradisjonelt drivstoff til løsninger basert på strøm.

For å klare det grønne skiftet, foreslås det økte avgifter på vanlig drivstoff, samt støtteordninger for ny teknologi. Offentlige anskaffelser er også et viktig verktøy for omstilling, fremheves det.

I Klimakutt 2030 er det også beregnet mulige kutt på 8,3 millioner tonn CO₂ fra industri, petroleum og andre kilder.

Fossilforbud for småindustrien?

I industrien kommer ikke-kvotepliktige utslipp for det meste fra små virksomheter med få ansatte.

– Et varsel om forbud mot bruk av fossile brensler for disse utslippskildene vil gi overgang til fornybare alternativer, fremgår det av rapporten.

De 60 utslippstiltakene i klimakuren gir til sammen om lag 40 millioner tonn kutt i klimagassutslippene i tiårsperioden.

For å halvere utslippene trengs det nye tiltak som reduserer de samlede utslippene i årene 2021 til 2030 med cirka 30 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

– Det er mulig å halvere utslippene, men jeg sier ikke det blir enkelt, sa Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, under presentasjonen fredag morgen.

Publisert