— Vi legger nå planer for redusert norskundervisning til flyktningene, og for mange grupper slår det uheldig ut, sier rektor Grete Karin Solvi ved Nygård skole, som har rundt 1700 voksne elever på skolebenken.

I fjor gikk skolen med et underskudd på ni millioner kroner.

- Underfinansiert

Sosialbyråd Eiler Macody Lund sier at hele undervisningsordningen er underfinansiert av staten.

PUGGER: Kesete Micheale Kifle (fremst) og Ismail Fidow Farah er blant 1700 voksne elever som går på norskopplæring på Nygård skole. FOTO: RUNE SÆVIG

— Vi mener at nivået på de statlige tilskuddene ikke samsvarer med de forventningene som stilles til kommunen for å løse oppgavene.

Sytti prosent skaffer seg bosted selv. Det gjør det enklere for oss når vi bare må finne bolig til tre av ti flyktninger.

Kommunen har i et brev nå tatt opp situasjonen med Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet, foreløpig uten å få svar.

— Det er vesentlig å få flyktningene integrert i samfunnet på en ordentlig måte. Da må de lære seg norsk raskest mulig. Får vi ikke tilført flere midler, vil denne prosessen gå tregere, sier sosialbyråden.

Skaffer bolig selv

Den aktuelle situasjonen på Nygård skole kommer samtidig med debatten om at Norge bør ta imot opp mot ti tusen nye syriske flyktninger.

Macody Lund bekrefter at kommunen i dag ikke har problemer med å skaffe nok boliger til flyktningene.

— Sytti prosent skaffer seg bosted selv. Det gjør det enklere for oss når vi bare må finne bolig til tre av ti flyktninger, sier han.

— Bergen kommune er i prinsippet positiv til å si ja til flere flyktninger enn vi har forpliktet oss til, men kapasitetsproblemene i norskundervisningen vil vanskeliggjøre dette, sier Macody Lund.

Rektoren ved Nygård skole sier skolen nå må gå tilbake til undervisningsmengden som gjaldt frem til august i fjor.

— Da økte vi undervisningstimene betydelig for mange grupper, fordi vi ble bedt om det. Men vi innså allerede i oktober at det ikke ville holde økonomisk. Vi brukte mer penger enn vi fikk inn, sier Solvi.

Fra 30 til 20 timer

Hittil har flyktningene fått opp mot 30 timer norskundervisning i uken. Etter sommeren må timetallet reduseres til ned mot 20 timer i uken dersom ikke staten kommer med ekstrabevilgninger. I tillegg må skoleåret reduseres fra 42 til 38 uker.

— Hvilke konsekvenser får den reduserte undervisningstiden for elevene?

— Det blir mindre norskundervisning på skolebenken, men samtidig skal det nevnes at det for noen vil oppfattes som en fordel å sitte litt færre timer i klasserommet. Norsk læres også i andre settinger innenfor introduksjonsprogrammet, sier Solvi.

Som følge av redusert undervisningstid vil en del vikarer ved skolen ikke få forlenget engasjement når høstsemesteret starter.

Skjermes

Når undervisningen nå reduseres ned mot 20 timer i uken, er det én gruppe skoleledelsen vil forsøke å skåne.

Vi har problemer med både å skaffe nok tolker og med å finansiere ordningen.

— Det er flyktninger med liten eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet. For dem har vi veldig gode opplegg, og det vil vi fortsette med. De vil få 24 timer norskundervisning pr. uke, men som likevel er en reduksjon fra de 30 timene de får i dag, sier Britt Follesø, avdelingsleder for norskopplæring.

Tolkeutgifter

Kommunen har også hatt uforutsette store utgifter til tolketjenester.

— Vi har problemer med både å skaffe nok tolker og med å finansiere ordningen. Dette skyldes i stor grad at mange av flyktningene fra Eritrea og Somalia er analfabeter, sier sosialbyråd Eiler Macody Lund.

— Hvorfor kan ikke kommunen selv bidra med finansieringen?

— Det har hele tiden vært en forutsetning at staten skulle betale. Bergen kommune er dessuten i en anstrengt økonomisk situasjon. Bruker vi mer penger til flyktningene, betyr det at andre områder, som eldre- og rusomsorgen, får mindre å rutte med.

Utvidet tilbud

— I Bergen kommune har vi praktisert det slik at alle som har behov for det, får inntil 3000 timer med opplæring, selv om de da må bruke litt lenger tid. Sammenlignet med andre kommuner i landet, kommer Bergen godt ut, sier rektor Grete Karin Solvi.

Aldersspennet på de 1700 flyktningene som får undervisning ved skolen i dag, varierer fra 16 til 67 år, fordelt på mer enn 50 språk. De fleste kommer fra Eritrea og Somalia, og nå merker skolen at tallet på syriske flyktninger også øker.

– Staten må bla opp

SV-nestleder Oddny Miljeteig er ikke i tvil om hvordan norskkrisen for flyktninger i Bergen kan løses: - Staten må bla opp, sier hun.

Det vil være uhørt dersom Bergen kommune ikke blir tilført midler slik at norskundervisningen kan foregå på samme nivå som før, sier hun.

Miljeteig ser ingen grunn til at tilbudet om norskundervisning skal forringes.

Trenger ikke husrom

— Det er et paradoks å høre at boligsituasjonen ikke hindrer kommunen å ta imot flere flyktninger, men at det skorter på midler til å lære dem norsk. Vanligvis er det boligmangel hovedproblemet. Det har vært gjennomgangstonen, sier hun.

I den senere tid har flere private meldt seg og sagt at de er villige til å gi husrom til syriske flyktninger. Så mange har det vært at Bergen kommune har varslet dem om at det pr. dags dato ikke er behov for flere boliger, og at antall plasser i kommunens integreringsprogram er den største hemskoen.

425 i fjor

Bergen bosatte i fjor 425 flyktninger, og har i år forpliktet seg til å ta imot minst 350, pluss dem som blir gjenforent med sine familier.

SV-nestlederen er glad for at Bergen som den første av de store byene sa ja til å ta imot flere syriske flyktninger.

— Både staten og hele Kommune-Norge bør samles i et krafttak for å hjelpe disse fortvilte menneskene, sier Oddny Miljeteig.

Lederen i Bergen kommunes oppvekstkomite, Pål Hafstad Thorsen (Ap), er enig i sosialbyråd Eiler Macody Lunds påstand om at staten underfinansierer introduksjonsprogrammet for flyktningene.

- Viktig investering

— Det er klokt å prøve å få flere midler ut av den borgerlige regjeringen. Dersom det er snakk om å kutte i norskundervisningen, skulle jeg imidlertid gjerne ha sett at dette ble diskutert i bystyret først, sier han.

— Det er viktig å investere penger i å gi våre nye innbyggere en innføring i språket vårt, samfunnslivet og det bergenske miljøet. Det har kommunen en egeninteresse i, føyer han til.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ønsker ikke å kommentere saken før brevet fra Bergen kommune er besvart.