Vil ære Benjamin med å finne tilbake til skigleden

Publisert Publisert

MISTET LIVET: Benjamin Hjort satte store spor etter seg. Kameratene som var med på hans siste tur vil nå bære minnet hans videre.

  • Han var alltid glad og giret, uansett, sier kameraten som forsøkte å redde ham.

TØFT: Ulykken i Aurland kostet Benjamin Hjort livet. Kameratene gjorde hva de kunne for å redde ham. Foto: Arne Hofseth

Søndag

Les også

døde frikjøreren og padleren Benjamin Hjort

da han ble tatt av et ras i Jonadalen, øverst i Undredalen i Aurland.Dag Sandvik så bokstavelig talt kompisen rase forbi, før han forsøkte å redde kameraten. Sammen med Hermund Kvamme jobbet han med å holde ham i live. Nødetatene kom raskt til stedet, men Benjamin Hjort mistet likevel livet.

— Responsen var veldig bra. De skjønte raskt hva som måtte gjøres og kom også til raskt. Både det de gjorde for å redde ham og innsatsen i allmennhet var bra. All ære til dem, sier Sandvik.

Gravde frem Benjamin etter dødsraset:

Les også

- Vi holdt ham i hendene og han klemte tilbake

BT snakker med ham onsdag formiddag. Kompisen takker venner og kjente for støtten etter den fatale turen.

— Vi er et stort og tett miljø. Det har vært en fin strøm av meldinger, telefoner og besøk. Folk tilbyr hjelp ved behov. Jeg er blitt invitert på middag og samvær, sier Sandvik.

I et intervju med magasinet Fri Flyt fortalte han om omstendighetene for ulykken. Til å begynne med hadde de tro på at «Benji», som han ble kalt, skulle klare seg.

— Det er helt forferdelig. Vi skjønte det litt gradvis, at vi kunne miste ham. Når noen får hjerte- lungeredning, og de må holde på med det lenge, går det ofte ikke bra, sier Sandvik.

Tenker mye på veien videre

Som del av et aktivt miljø har han vært med på å hjelpe folk etter ulykker før, men dette var noe helt annet.

— Jeg har opplevd en del små og store redningsaksjoner. Det er klart det hjelper å ha litt erfaring. Da er det lettere, når du står oppi det og skal utføre det, men dette var noe annet. Jeg har ikke vært med på noe som kan sammenlignes med dette.

Benjamins søster:

Les også

«Det er en trøst for oss å vite at snøraset kom mens han gjorde noe han elsket»

Benjamin Hjort var en mann som brant for turen og naturen. For de store opplevelsene, men også for de små. Nå sitter to kamerater med sitt livs verste opplevelse. Hva nå? Kommer lysten tilbake? En ting er sikkert. Hjort ville ha ønsket at de fortsetter med det de elsker.

— Veien videre har jeg tenkt mye på. Jeg vet at Benjamin var mannen bak mange mennesker sine aller fineste ski- og padleopplevelser. Om og hvordan skigleden kommer tilbake, det vet jeg ikke. Men alt Benjamin gjorde var uatskillelig fra den personen han var. Han spredde turglede, det er noe alle tar med seg videre, sier Dag Sandvik.

Han forteller at de tre kameratene, og spesielt Benjamin, hadde brent for å prøve den rennen som til slutt kostet ham livet. To kamerater hadde vært der tidligere i sesongen. De hadde tatt bilder, som fanget interessen.

— Det var en type plass som umiddelbart interesserte oss. Benjamin snakket mye om den gjennom vinteren, at han ville opp dit, sier Sandvik.

- Fantastisk lærer

Kameraten vil huske Benjamin Hjort med glede.

— Benjamin var en helt unik mann. Vi vil alle huske ham som den mest entusiastiske mannen noen har kjent. Han hadde en vanvittig turglede, som falt ham helt naturlig. Han var alltid glad og giret, uansett. Han gjorde fantastiske turer og ekspedisjoner i inn- og utland, men om vi skulle på langrenn i uvær, var han like engasjert i det. Han viste hver minste lille glede, og jeg tror han bevisst ofte prøvde å folk med seg. Han hadde et engasjement som smittet veldig. Nettopp på grunn av den han var, var han en fantastisk og spesiell lærer, sier kompisen.

Ulykke kostet livet:

Les også

Mann (37) døde etter snøskred i Aurland

Alvoret er fremdeles tyngende. Sandvik roser Benjamin Hjorts familie.

— Jeg har hatt god kontakt med dem, og de har hjulpet mye.

Samtidig er det godt å snakke om kameraten, som tross alt det vonde vil bli husket med stor glede.

— Det er en venn jeg ikke vil miste helt og holdent, selv om han nå er borte, sier Dag Sandvik.

Publisert