- Norske strømkunder blir lurt
Kull, gass og atomkraft utgjør 70 prosent av strømmen nordmenn kjøper, ifølge EU-tall. Regnestykket er svært omstridt.
Denne artikkelen er over syv år gammel- De fleste har mye skitnere strøm enn de tror. Mange tror de får ren strøm fordi de bor i Norge. Det er feil, sier forskningsleder Hanne Lerche Raadal hos Østfoldforskning.
Mot et lite tillegg i prisen, kan alle strømkunder velge nøyaktig hvilket kraftverk de kjøper strøm fra. Få nordmenn vet om ordningen. I EU er derimot norske vannkraftverk blitt svært populære.
Omstridt
I fjor ble nesten all norsk vannkraft kjøpt opp av europeiske bedrifter til en svært lav pris. Kjøpet gir dem rett til å markedsføre seg som miljøvennlige, og hevde at strømmen de bruker er vannkraft.
Systemet er omstridt, fordi bare en mindre del av vannkraften flyttes fysisk til Europa.
Les også:
Nå skal du få vite hvor strømmen kommer fra
Systemet lar norske kraftprodusenter selge miljøgevinsten fra norsk vannkraft, uten at de må overføre selve strømmen. Hvordan dette fungerer teknisk, kan du lese om i faktaboksen.
Radioaktiv og skitten
Nordmenn som ikke har valgt kraftverk, får tildelt strøm fra europeiske kraftverk som ikke andre vil ha. Disse produserer kraft som er langt mer skadelig for miljøet.
Norske kunder flest ender nesten utelukkende opp med kullkraft og atomkraft. I fjor utgjorde kull, gass og atomkraft 85 prosent av strømmen hos norske kunder som ikke hadde valgt kraftverk.
For en familie på fire, betyr det om lag åtte tonn ekstra CO2-utslipp i året. Atomkraftdelen av familiens strømforbruk tilsvarte 17 gram høyradioaktivt avfall. Dette atomavfallet er svært farlig.
- Folk forstår ikke hva som foregår, sier Raadal.Hans Petter Kildal er bærekraftsdirektør i Bergen Energi. Det er et av selskapene som tjener penger på å selge miljøgevinsten fra norsk vannkraft.
Les også:
Gi fossilbilen fri
Selskapet forteller at det primært er europeiske kunder som kjøper, men at interessen øker, også i Norge.
Selv er Kildal bekymret over at så få nordmenn benytter seg av systemet.
- Nordmenn som ikke aktivt velger miljøvennlige kraftverk, må regne med at strømforbruket deres bidrar til nokså høye CO2-utslipp, sier direktøren.
«Hjelper ikke miljøet»
Ifølge forskningsleder Raadal er løsningen enkel. Nordmenn må velge miljøvennlige kraftverk i systemet, mener hun.
- Dette er ikke vanskelig å rette opp. Alle som ønsker det, kan skaffe seg en kraftavtale med opprinnelsesgaranti via sin kraftleverandør, sier Raadal.Gunnar Eskeland, professor i miljøøkonomi ved NHH, mener derimot at det ikke fungerer å selge miljøgevinst og fysisk strøm separat.
Les også:
Slik har du neppe sett Torgallmenningen før
- Nå selger Norge skinnet fra vannkraften to ganger. Vi selger miljøgevinsten til Europa, som er glade for å få vite at de bruker grønn energi. Og dels sitter de fleste av oss selvtilfredse, og tenker at vi selv bruker grønn vannkraft, sier Eskeland.
- Dette har ikke noen miljøeffekt. Det er opplagt, legger professoren til.
- Blir lurt
Professor Eskeland er likevel enig i at nordmenn bør bekymre seg over at systemet tildeler dem skitten strøm.
- Norske forbrukere blir lurt. De tenker at de bruker sin fornybare norske fossekraft, samtidig som miljøgevinsten er solgt. Vi bør slutte å selge vår miljøgevinst, sier Eskeland.
Norsk kraftbransje svarer at de ikke lurer noen.
Les også:
- Nei, det er vi ikke enige i. Norske strømkunder står fritt til å kjøpe garanti på fornybar kraft. Det er heller ikke tillatt å markedsføre den fysiske strømmen vi får i kontakten som grønn eller fornybar, sier Oluf Ulseth, adm. dir. i bransjeorganisasjonen Energi Norge.
Nå skal du få vite hvor strømmen kommer fra
Forbrukerrådet lanserer nettside der nordmenn kan finne ut om de har fornybar strøm.
- Norske forbrukere har krav på å vite hvordan systemet fungerer. Hvis nordmenn skal kunne bruke norsk vannkraft, så må de få vite hvordan de kan velge denne kraften, sier Bjørnar Angell.
Han er ansatt i Forbrukerrådet som daglig leder for strømpris.no. Dette er en ny tjeneste Forbrukerrådet lanserte forrige fredag.
Les også:
Slik skal Voss bli klimakommune
- På denne nettsiden kan du sammenligne alle strømleverandører. Blant annet kan du sjekke pris og om strømmen er fornybar, sier Angell.
Alle norske strømleverandører har plikt til å rapportere priser og annen relevant informasjon til nettsiden.
«En jungel»
Forbrukerrådet er kritisk til informasjonen nordmenn så langt har fått, både om strømpriser og fornybarhet.
- Mye markedsføring har bidratt til å forvirre kundene. Det har nesten vært umulig å få tak i den reelle prisen man betaler for strømmen, eller sjekke om den er fornybar. Vi håper strømpris.no vil rydde vei i den jungelen, sier Angell.
Få tilbyr fornybart
Forbrukerrådet har sett på informasjonen kundene får i andre EU-land, og er ikke imponert.
- Norge har vært dårligere enn mange europeiske land når det kommer til informasjon om ren strøm. Heldigvis vil den nye nettsiden gjøre det enkelt for folk å velge strøm fra fornybare kilder, sier Angell.
Han forteller at det var helt avgjørende for Forbrukerrådet å få miljøinformasjonen inn i portalen.
Les også:
Sjefen som venter på istiden
Etter å ha kartlagt det norske markedet, fant Forbrukerrådet at hele 73 strømleverandører ikke har noe tilbud om fornybar strøm.
- Vi vil at folk skal vite hva de kan velge. Det er mulig å velge miljøbevisst. Miljøgevinsten er en av de viktigste kvalitetene ved strøm. Det var helt åpenbart at vi måtte ha dette inn allerede i første versjon av portalen, sier Angell.
Lavere priser
Strømpris.no lanseres nå i en betaversjon. Foreløpig vil oversikten bare vise om strømmen er fornybar eller ikke.
På sikt er det mulig at nettsiden kan hjelpe nordmenn å bestille strøm fra helt spesifikke kraftverk.
- Vi driver omfattende arbeid for å finne ut hvordan vi kan gjøre miljømerkingen enda tydeligere, forteller Angell.
På sikt håper Forbrukerrådet at bedre informasjon vil gi lavere priser fra strømleverandørene.
- Økt gjennomsiktighet gir mer konkurranse og lavere priser. Jeg håper også dette verktøyet vil gi bedre tilgang på miljøvennlig strøm, sier Angell.
