Fikk ikke kontroll på fallskjermen: - Jeg var litt bekymret

Han kikker opp og ser at fallskjermsnorene har tvinnet seg sammen. Så kikker han ned, for å se hvor langt ned det er til bakken. På cirka 1100 meters høyde bestemmer Andreas Løtuft (24) seg.

Den erfarne fallskjermhopperen forteller han ikke ble redd. Det er akkurat denne situasjonen 24-åringen er blitt drillet på så mange ganger tidligere.

– Du blir trent i slike situasjoner vanvittig mange ganger før du får lov til å hoppe solo, sier Andreas Løtuft.

Da noen observerte selve hovedfallskjermen lande i et tre ved Stavollen i Fana lørdag formiddag, gikk alarmen, og alle nødetatene rykket ut.

LANDET: Sekunder etter at Andreas Løtuft lander med reservefallskjermen der han skal lande, på et jorde sør for Bjarghallen, blir dette bildet tatt. Hovedfallskjermen havnet i et tre halvannen kilometer lenger nord. Privat

Gikk på autopilot

Høyt oppe i luften går alt på muskelhukommelse. Løtuft utløser reservefallskjermen. Han har god margin, fristen for å trekke i reservefallskjermen ligger på 1500 fot, om lag 450 meter over bakken.

Han befinner seg på 1100 meters høyde, og har bremset nok til at farten ligger på anslagsvis 20 kilometer i timen. Han er mer bekymret for å risikere å havne i sjøen fordi han ikke får kontroll på hovedfallskjermen.

– Du åpner alltid fallskjermen høyt nok til at du rekker å korrigere eventuelle problemer, sier han.

Han har måttet utløse reservefallskjermen én gang tidligere, i april i fjor. Da kjente han på en litt høyere puls, må han medgi.

– Men når du har vært gjennom det én gang og skjønner at det er enkelt, så er det ikke skummelt neste gang. Slik opplevde jeg det i hvert fall, sier fallskjermhopperen med i overkant av 400 hopp bak seg.

Det var bare da han var kommet ned på bakken, at han kjente han var litt shaky.

Roses av politiet

Operasjonsleder Tatjana Knappen ved Vest politidistrikt roser Bergen fallskjermklubb for selv å varsle inn hva som hadde skjedd.

– Vi er glad for at fallskjermklubben forutså at observasjoner av hovedfallskjermen kunne forårsake utrykning, og varslet oss slik at vi fikk nedskalert utrykningen, sier Knappen.

Ifølge hovedinstruktør i fallskjermklubben, Håkon Søgnen, er det relativt vanlig å måtte utløse reservefallskjermer. Han kaller det en udramatisk hendelse.

– Det forventes at det skjer en av kanskje 500 til 600 hopp, og hopperne er trent til å håndtere slike situasjoner, sier Søgnen, og sier at Løtuft tok en riktig beslutning med å kutte av hovedfallskjermen og utløse reserveskjermen.

Instruktøren anslår at medlemmene av fallskjermklubben utfører et sted mellom 800 og 1500 hopp i året.

Og Løtuft selv? Han tok en ny tur senere på dagen med de tre andre kompisene som også hoppet.

– Følelsen av å kaste seg ut av et fly på 4000 meters høyde slår alt annet jeg har prøvd. Du glemmer alle bekymringer og lever bokstavelig talt i øyeblikket, sier 24-åringen, som opprinnelig startet med fallskjermhopping bare for å hake av «bucket-listen» - ting å gjøre før du dør.