Minneord

Vår gode venninne, feiende flotte Kristin E. Gjærder Helgø gikk bort 29. juli, 61 år gammel. Tredje runde med kreftsykdom ble for tøft.

Kristin var født i Bergen og vokste opp på Skjold i Fana med storesøstrene Gunnhild og Sigrid. Hun danset ballett, spilte piano, men klatret også i høye trær. Barskheten fikk hun bruk for. Hjemmet med Ingjerd og Per Gjærder, professor i kunsthistorie, ga solid kulturell ballast.

Kristin startet med franskstudier, men ble sekretær og jobbet videre i forretningslivet. Ledere i Frank Mohn og Steen og Strøm ga henne raskt betrodde oppgaver.

Seinere jobbet hun over 30 år i Manpower-gruppen med rekruttering, omstilling og salg. Der ble hun premiert for sin dyktighet og gode kontaktskapende evner.

RIKT LIV: Kristin Engø levde et rikt liv som hun visste å sette pris på, skriver venninner i minneordet.
privat

Festlige og omsvermede Kristin møtte sin Lasse 19 år gammel. De flyttet til Oslo i 1980, fikk mange gode år og to flotte barn sammen.

Selskapelig anlagte Kristin elsket turer og sammenkomster. Hun var en oppmerksom og populær venninne. Helstøpt, men langt fra kjedelig. Løssluppen, men ordentlig.

Vittig, litt småfrekk og ganske direkte, men ikke sårende. Og alltid utsøkt elegant i klesveien, uansett tid og anledning.

Kristin levde et rikt liv som hun visste å sette pris på. De siste årene vekslet imidlertid mellom høydepunkter og store påkjenninger.

Etter noen år alene møtte hun Tommy Grimstad. De to utfylte hverandre og fikk syv innholdsrike år sammen, hygget seg på fine turer og på felles hytte.

Så rammet sykdommen, først Tommy, deretter igjen Kristin. Gjennom en lang sykdomsperiode maktet de å gi hverandre støtte og omsorg. I november 2018 døde Tommy og fem dager seinere hennes kjære mor. En syk og knust Kristin møtte det likevel med ro og verdighet.

«I’m just a little behind you, close enough to hold your hand» skrev Leonard Cohen til sin ungdomskjærlighet Marianne da hun fortalte at døden nærmet seg. Kort tid etter var de begge borte. Slik ble det også for Kristin.

I en fullsatt begravelse i Høvik kirke var minneordet, lest av presten, skrevet av Kristin selv. Sterkt, uvanlig og bevegende. Her fikk hun selv fortalt om sitt liv og hva hun var takknemlig for. Slik fikk hun tatt en nydelig avskjed og gitt trøst til oss alle.

Våre tanker går til Aleksander, Nicoline og deres nystartede familier samt til storesøstrene Gunnhild og Sigrid.

Vi er stolte over å ha fått være hennes venninne og lyser fred over hennes minne.

På vegne av hennes mange venninner: Britt-Alise Hjelmeland, Åshild Røssland Kløvstad, Elisabeth Opland, Eva Blomberg Jensen, Kristin Østby-Deglum, Karen Vestreim og Trine Kobberstad.