– Vi polakker har andre måter å leve på. Vi er vant til å leve på én lønn.

Ytre Arna er totalt forvandlet de siste årene. Bak fasaden står utfordringene i kø.

Publisert Publisert

YTRE ARNA: Kamila Warciak er en av mange østeuropeere som har valgt å bosette seg i den gamle industribygden. Foto: Eirik Brekke

  • Kjetil Gillesvik

I Peter Jebsens vei ligger gamle, flotte villaer på rekke og rad. En gang bodde ansatte fra Arne fabrikker her. I dag har mange østeuropeere flyttet inn, forteller polske Kamila Warciak (43).

Hun bor selv i en sidegate til Peter Jebsens vei.

– Jeg ser på min gate. Kun en norsk familie har kjøpt hus her de siste årene. De andre er polakker. Husene er billige, men gamle, forteller Warciak på en spasertur gjennom gaten.

Hun har valgt å bosette seg i Ytre Arna, som mange andre landsmenn. I 2017 skrev BT at hver sjette innbygger i Ytre Arna hadde polsk bakgrunn.

– Jeg ville ikke leie, og begynte å lete etter hus. De billigste husene finner en her, sier Warciak.

Stor økning i fattigdom

Den nye Folkehelseoversikten til Bergen kommune viser at 11,1 prosent av alle unge under 18 år i Ytre Arna lever i lavinntektshusholdninger, ofte omtalt som barnefattigdom. Dette er nesten en dobling siden forrige levekårsrapport i 2016.

Kamila Warciaks lille familie er blant dem som må klare seg med lite. Hun er separert og mor til to. Tross masterutdannelse i logistikk fra hjemlandet har hun i flere år gått på dagpenger fra NAV. Den månedlige inntekten er på rundt 20.000 kroner før skatt.

– Økonomien er trang. Jeg har mange lån fra oppussingen av huset, og det er veldig vanskelig. Jeg kan ikke investere. Jeg kan ikke pusse opp. Alle møblene har jeg fått gjennom Finn.no. Jeg må prioritere mat og fritidsaktiviteter for barna, forteller hun.

– Opplever du at det er mye fattigdom der du bor?

– Det er et vanskelig spørsmål. Vi polakker har andre måter å leve på. Vi er vant til å leve på én lønn, sier hun.

– Prøvd å etablere nytt håp

Folkehelseoversikten er nedslående for Ytre Arna. Bygden scorer dårlig på en rekke parametere.

  • 20 prosent av barna snakker ikke tilfredsstillende norsk når de begynner på skolen. Kun levekårsområdene Nygårdshøyden/Møhlenpris og sentrum gjør det dårligere.
  • 27,3 prosent har ifølge 8. klasse-undersøkelsen psykiske plager. Bare Solheim Sør, Kronstad, Olsvik og Landås har høyere tall.
  • 46,7 prosent av barna har hull i tennene når de begynner på skolen mot 2,9 prosent i Morvik.

– Alt tyder på at det er en sammenheng mellom inntekt, utdannelse og helseproblemer, sier kommuneoverlege Finn Markussen.

JULEMARKED: Kamilla Warciak er styreleder i Beatus Cras. Organisasjonen er opptatt av å aktivisere kvinner som står utenfor arbeidslivet. Foto: Eirik Brekke

Vanskelig for kvinner

Klokken er ti på formiddagen i Industrihuset i Ytre Arna. I et av kjellerrommene jobber Kamila Warciak og flere landsmenn på spreng for å fordele mat fra Matsentralen i grønne plasskasser. Utenfor står en stor varebil klar til å kjøre kassene ut til personer med dårlig råd.

– Mange fra Polen er forsiktig med pengene og kjøper for eksempel lite grønnsaker og frukt. Når vi leverer ut mat, er det bra for barna. De får en bedre diett, forteller Warciak.

POLSKE HJELPERE: Kamila Warciak og hennes medhjelpere i Beatus Cras kjører ukentlig ut mat til trengende i Bergen. Her fotograferes de av Monica Fuhr, daglig leder i Matsentralen. Foto: Eirik Brekke

ARBEIDSLØS: Camila Warciak har masterutdannelse i logistikk fra Polen, men sliter likevel med å få jobb i Norge. – Nordmenn er redd meg, sier hun halvveis på fleip. Foto: Eirik Brekke

Arbeidet skjer gjennom organisasjonen Beatus Cras. De arranger også norskkurs og strikkekvelder. Målet deres er å støtte kvinner og familier med innvandrerbakgrunn.

– Mange polske kvinner har kommet til Norge for å være med en mann som jobber. De sitter mye hjemme, går ikke ut og er deprimerte. Det er ikke bra for psyken, forteller Warciak.

Flere av kvinnene som hjelper henne med matutkjøringen står utenfor arbeidslivet. For dem er det godt å komme ut og møte andre.

– Jeg merker det på meg selv når jeg ikke får jobb. Jeg blir deprimert og mangler energi til å gjøre noe med barna. Det påvirker hele familien, sier Kamila Warciak.

– Prøvd å etablere nytt håp

Ingen bydeler i Bergen har opplevd sterkere fattigdomsvekst enn Arna de siste årene. Ifølge SSBs utregninger var det 170 barn i såkalte lavinntektshusholdninger i bydelen i 2005. Ved utgangen av 2018 hadde tallet økt til 335. Det er en vekst på 97 prosent.

I Norges fire største byer er det kun Eiganes i Stavanger og St. Hanshaugen i Oslo som har hatt en sterkere prosentvis vekst i dette tidsrommet.

Overfor BT er kommuneoverlege Finn Markussen tydelig på at den sterke fattigdomsveksten i Arna henger sammen med utviklingen i den gamle industribygden.

Ulike byråder har prøvd å snu utviklingen. Helt siden 2011 har Ytre Arna vært en del av kommunens områdesatsing.

– Vi har prøvd å etablere et nytt håp, sier Mary Økland, programleder for områdesatsingen

SLITER MED SVARENE: Mary Økland har ansvaret for områdesatsingen i Bergen. Hun synes det er vanskelig å få snudd den negative trenden i områder som Ytre Arna. – En må ha et arbeidsliv som tar mot folk. Når det blir mer og mer spesialisert: Hva gjør en da? Spør hun. Foto: Eirik Brekke

Storstilt opprustning

BT møter henne hos Arna frivillighetssentral, midt i fabrikkbygdens sentrum. Økland ramser opp alt som er blitt gjort i Ytre Arna de siste årene. Listen er lang.

Parker og lekeplasser er rustet opp, gangstier er ryddet for trær, kulturhuset er rehabilitert og biblioteket modernisert. Den storstilte opprustningen har likevel ikke vært nok til å snu utviklingen.

– Tallene viser et fasttømret mønster som vi ikke har klart å bryte, sier Økland.

– Elsker å pusse opp

Fremover skal enda sterkere virkemidler tas i bruk for å snu utviklingen. Blant annet vil Nav styrke sin innsats overfor unge i området.

– Skal vi lykkes, må vi også gjøre endringer inn mot skole og arbeidsliv, sier Økland.

– Er det vanskelig?

– Det er jo det. En trenger et arbeidsliv som tar mot folk. Når det blir mer og mer spesialisert, hva gjør en da?

Regnet slår mot vinduet mens hun snakker. Et tungt, grått skydekke har lagt seg over fjorden. Det er bare så vidt Osterøy kan skimtes på andre siden. Men Økland nekter å svartmale situasjonen.

– Jeg opplever at det er rom for trivsel her. Når solen blinker i fjorden, er det helt fantastisk her. Vi har også registrert veldig mye oppussing i det siste, forteller hun.

BOLIGPRISER: – Husbanken kunne gi oss 2,5 millioner kroner i lån. Du får ikke hus til denne prisen i Åsane eller Fana, sier Warciak om hvorfor hun havnet i Ytre Arna. Foto: Eirik Brekke

Kamila Warciak er ikke tvil om hva det siste skyldes.

– Polakker elsker å pusse opp, sier hun og ler.

Hun deler imidlertid Øklands beskrivelse av stedet.

– Jeg liker meg veldig godt her. Det er veldig rolig. Utsikten er fantastisk.

Et lite håp ble kanskje tent for Ytre Arna denne uken. Da presenterte Statistisk sentralbyrå sine nye lavinntektstall. For første gang siden SSB begynte å føre denne statistikken i 2005, går barnefattigdommen i hele Arna bydel ned.

Publisert
  1. «Unik og autentisk»

  2. Monika sto frem med sin egen historie om fattigdom. Torsdag fikk hun pris.

  3. Professor: – Dette er det beste tiltaket mot fattigdom

  4. – Økt oljerikdom har gitt større forskjeller

  5. – Heile bygda stilte opp for å hjelpe

  6. – Jeg går ved siden av deg, men du ser meg ikke. Jeg er den usynlige mann.

Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Fastlegekrisa i Bergen har aldri vore større: – Eg blei låst i eitt år i stillinga etter at eg sa opp

Med 24 ledige stillingar er fastlegekrisa i Bergen større enn nokosinne.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Hundrevis samlet utenfor Ikea: – Folk står klynget inntil hverandre

  2. 82 nye bekreftede koronatilfeller siste døgn

  3. Fra mandag kjører Tide åtte busser, men de vet ikke hvilke ruter de vil dekke

  4. – Direkte arrogant, sier fylkespolitiker om Abid Rajas besøk i Bergen

  5. Hun sier gjentatte ganger: «Du må ikke se ned. Du må ikke se ned, Morten» ... Men jeg har allerede sett det.

  6. – Jeg ble kvalm av «Cuties»

  1. Historier om fattigdom
  2. Ytre Arna
  3. Bergen kommune