Bergens slappeste forsvarer landet

"Selv gruet jeg meg mest til piggtråden som nok lå med tyve centimeters klaring fra bakken, mens jeg selv nok raver minst dobbelt så høyt i liggende stilling", skriver Bergens slappeste-Herman Valkner om hans møte med Sjøkrigsskolen.

Publisert Publisert

Herman3.jpg Foto: PRIVAT/CAMILLA FINNKIRK

  • Herman Valkner
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

I dag var det duket for hinderløype på Sjøkrigsskolen. En instruktør for kadetter og marinejegere ventet på oss for å se om vi var klare til å overta som forsvarere av landet dersom førstelinjeforsvaret skulle bryte sammen. Jørgen bet tennene sammen siden han visste at det stod om landets forsvar og stilte selv med røket akillessene. Sammen med undertegnede var også Tåshild (Toril og Åshild) på plass.

Som ofte før i opplegget i Bergens slappeste var vi usikre på hva som ventet oss. Vi hadde alle sett filmer fra hinderløyper med ti meter høye hindre som skulle forseres med full oppakking, trange hull og gjørmete bakke. Selv gruet jeg meg mest til piggtråden som nok lå med tyve centimeters klaring fra bakken, mens jeg selv nok raver minst dobbelt så høyt i liggende stilling. Men, men, no pain no gain.

Les også

Åshild er rørt over egen fremgang

Oppvarmingen var en (ifølge instruktøren) lett jogg på Sjøkrigsskolens område. Det er utrolig hvor mange oppoverbakker og trapper han klarte å finne. Vi klarte alle (bortsett fra Jørgen som fikk kose seg med kroppshevinger i bom med Tonje) å komme oss gjennom oppvarmingen. Vi hadde imidlertid ikke pust igjen, eller var i stand til å nikke, så da instruktøren spurte om vi var varme og ikke fikk noe svar tok han det som et nei, og gjorde oss ekstra varme med en ny oppvarmingsrunde på området.

Det var mange kadetter på området, og jeg lurte på hva de tenkte da de så oss prustende oppover bakkene i noe som for dem knapt ville være rolig gange. I hodet mitt tenkte jeg at de ville se på oss som topptrente undercover-soldater kamuflert som bergens slappeste. En utrolig virkelighetstro forkledning.

TESTET EMALJEN: Vi fikk prøvd både arm-, bein-, mage- og ryggmuskler. Det var nære på at vi også fikk testet styrken i emaljen på fortennene. Foto: PRIVAT/CAMILLA FINNKIRK

Etter økten var det tid for litt styrke for å mørne oss før selve hinderløypen. Vi fikk beskjed om å gå opp en trapp, så vi pustet lettet ut. Vi ble imidlertid mer svett da vi fikk beskjed om at vi skulle krabbe ned den samme trappen som Spiderman, med hodet først og hverken mer eller mindre enn ti centimeters klaring til trappen. Vi fikk prøvd både arm-, bein-, mage— og ryggmuskler. Det var nære på at vi også fikk testet styrken i emaljen på fortennene, så vi forstod hvorfor vi måtte skrive under på et ansvarsfraskrivelsesskjema fra Sjøforsvaret før vi fikk sette i gang.

Deretter var det klart for selve hinderløypen. Instruktøren så nok at vi ikke var i stand til å gjennomføre den på egenhånd, så vi fikk den som en lagøvelse, det var lov til å hjelpe hverandre over hindrene.

Det første vanskelige hinderet var et klatrehinder som strakte seg fem meter over bakken. Over klatrenettet lå en svær bjelke som en skulle vippe seg over. Problemet mitt var at tyngdekraften fikk nettet til å presse seg motsatt vei av bjelken, slik at min korpulente midje måtte gjøre en 270 graders vending for å komme opp på bjelken. Tåshild hjalp til med å trekke nettet bakover og til slutt kom jeg opp til tross for en midje som motarbeidet enhver smidighet og eleganse. En stund vippet jeg på toppen av hinderet med lett til moderat høydeskrekk, og følte meg som en katt som hadde klatret opp i et tre og ikke visste hvordan den skulle komme seg ned igjen.

LAGARBEID: Bergens slappeste-deltakerne fikk testet både muskler, mental styrke og lagånden i hinderløypen på Sjøkrigsskolen. Foto: PRIVAT/CAMILLA FINNKIRK

Med god hjelp av laget fikk jeg psyket meg opp og kom over hinderet.

Det neste hinderet var et krabbehinder, men det var en 70 cm klaring og ingen gjørme så hinderet ble lett forsert, etterfulgt av et enkelt klatrehinder. To andre klatrehindre ventet imidlertid, og vi måtte bruke all vår list og styrke for å makte å komme oss over. Jeg syntes synd på resten av laget som lett skulle hipse meg over hindrene.

Det var godt å gjennomføre hinderløypen, vi fikk lære om hva vi selv kunne få til både fysisk og mentalt. Økten ble etterfulgt av et interessant foredrag om det mentale fra instruktøren vår.

Jeg vet ikke om han føler at landet hviler trygt i våre hender, han satser nok fremdeles på at førsteforsvaret skal gjøre jobben.

Publisert
BT anbefaler

Se Ingebrigtsens første Brann-intervju

Kåre Ingebrigtsen tar over som hovedtrener i Brann.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Lars Arne Nilsen dukket opp i ny rolle, seks dager etter Brann-avskjeden

  2. Da enda en pasient med karantene hadde løyet, satte legen seg ned og skrev om sin fortvilelse

  3. – Ferie pleide å handle om å ikke gjøre noe

  4. Gled deg: Så varmt blir det denne veka

  5. «Fridtjof Nansen» til kai i Bergen: – Hvis noen skal på land, må de bruke munn­bind

  6. – All smitten i Bergen kan spores til utlandet