Sykehuslegen må være sin egen fastlegevikar

Arild Iversen må jobbe 150 prosent, fordi kommunen ikke klarer å skaffe vikar i fastlegepraksisen hans.

Publisert Publisert

FASTLEGEN: Ingunn Uthaug er dagens tredje siste pasient hos Arild Iversen og får med seg en resept etter konsultasjonen. Foto: Geir Martin Strande

  • Kari Pedersen
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det er mandag midt på dagen. Arbeidsdagen for fastlege Arild Iversen startet for mer enn 16 timer siden.

Klokken halv åtte søndag kveld sjekket han inn som sykehuslege på Haukeland. Etter nattevakt på Mottaksklinikken, kjørte han til Askøy for å være fastlege ved Fenring legesenter på Kleppestø.

Ingunn Uthaug er dagens tredje siste pasient. Bare to til, så skal Iversen hjem og sove.

Uthaug har ikke noe å utsette på fastlegens innsats på tampen:

– Jeg merker ikke at han er trøtt, sier Uthaug med et smil.

– Det går bra, jeg fikk sove noen timer i natt, sier Iversen.

LANGE DAGER: – Hvis ikke det skjer noe på to-tre år, må jeg finne meg en annen jobb, sier Arild Iversen, som må drive fastlegepraksisen ved siden av full jobb på sykehuset. Foto: Geir Martin Strande

– Vi har en utfordring

Fastlege Arild Iversen må jobbe 150 prosent, fordi Askøy kommune ikke klarer å skaffe vikar til fastlegepraksisen mens han har sykehustjeneste.

Et arbeidsår på sykehuset inngår i spesialiseringen i allmennmedisin. Når Iversen ikke er sykehuslege, jobber han halvt som kommunelege og halvt som fastlege.

Iversen har permisjon som kommunelege, men 1. februar forsvant fastlegevikaren.

– Jeg frykter dette blir situasjonen resten av sykehusåret mitt, sier Iversen.

– Vi har en utfordring i Askøy med å rekruttere fastleger, sier kommunalsjef Torgeir Sæter.

– Årsaken er først og fremst at dagens unge leger ønsker seg andre arbeidsvilkår enn fastlegene har. De kvier seg for å ta opp lån, kjøpe pasientliste og jobbe lange dager som selvstendig næringsdrivende, legger han til.

SISTE PASIENT: Arild Iversen kaller inn dagens siste pasient. Foto: Geir Martin Strande

Antall kommuner som har store problemer med å få rekruttert fastleger, er mer enn firedoblet på to år. Det viser tall Legeforeningen har innhentet.

I 2017 meldte 11 kommuner at de hadde store problemer. I dag er tallet 49. Blant disse er Askøy og Bergen.

– Det går en grense

Arild Iversen nærmest snublet inn i allmennmedisin, men har aldri angret. Ikke før nå.

– Hvis ikke det skjer noe i løpet av 2–3 år, finner jeg meg en annen jobb. Det går en grense for hvor lenge jeg makter å arbeide så mye som nå, sier han.

Iversen gir seg ikke med lett hjerte, for faglig sett har fastlegejobben mye å by på.

– Her møter du mennesker i alle aldre og alle livssituasjoner. Det handler om hele mennesket og alle felt i medisinen, reklamerer han.

Så var det denne arbeidsbelastningen.

– Som sykehuslege kan jeg gå hjem og vite at andre tar over. Som fastlege har jeg en time eller to med papirarbeid etter arbeidstid – hver eneste dag.

– Rammer de svakeste

Pasientene blir eldre og sykere, arbeidsoppgavene stadig flere.

– Utrolig mange trekker i fastlegene – i hver sin retning, sier han.

– Er svaret mer penger til fastlegeordningen?

– Ikke til meg som enkeltlege, men ordningen må tilføres mer penger, slik at hver enkelt lege kan redusere listelengden. Det må flere leger inn.

Kollaps i fastlegeordningen vil ramme de svakeste, påpeker Iversen:

– Når ventetiden øker til uker og måneder, vil de bemidlede gå til private leger.

Blir sak for politikerne

Torgeir Sæter sier Askøy kommune jobber aktivt med å rekruttere nye fastleger. Situasjonen er blitt såpass prekær at saken løftes politisk. En gjennomgang skal legges frem for politikerne før sommeren.

– Vi ser på flere løsninger, sier Sæter.

Et alternativ kan være å tilby fast kommunal jobb til unge leger som ønsker å gå inn i allmennmedisin.

Fra 1. mars ble det enda vanskeligere å rekruttere vikarer til fastlegepraksiser. Helfo krever nå at leger har gjennomført første del av spesialisering (LIS1), før de får refusjonsrett. Uten refusjonsrett kan de ikke drive egen praksis.

– Kravet fra Helfo gir oss en ekstra utfordring, sier Sæter.

Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med å revurdere denne forskriften som, særlig for småkommuner, gjør det nærmest umulig å få tak i vikarer.

– Vi jobber nå med hvordan vi kan løse dette problemet på best mulig måte, sier statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) til Dagens Medisin.

– Stabilt vanskelig

En sykehuskollega av Arild Iversen, med fastlegepraksis i Bergen, står i samme situasjon: Vikaren i fastlegepraksisen flytter østover og kommunen klarer ikke skaffe erstatter.

Bergenslegen løser det ved å ta permisjon fra sykehustjenesten frem til kommunen har skaffet en vikar. Ikke sikkert det blir enkelt, selv for en storbykommune.

– Det er stabilt vanskelig å rekruttere fastleger, sier Brita Øygard, direktør i etat for helsetjenester i Bergen.

Siste året har Bergen kommune måtte lyse ut noen fastlegehjemler 5–6 ganger før det var napp. Det skjedde en gang på Laksevåg og en gang på Landås.

– Generelt får vi inn gode kandidater, men i noen tilfeller sliter vi. Særlig er det utfordrende i solopraksiser, sier spesialrådgiver Karsten Sylta.

Solopraksiser skal bort

Solopraksiser skal etter hvert bort. I dag driver 18 av kommunens 237 fastleger kontor alene. Disse blir nå oppfordret til å gå inn i et kontorfellesskap.

– Vi ønsker at legene skal ha et kollegialt fellesskap av flere grunner. Enmannskontorer blir mer sårbare ved sykdom og annet fravær og faglig sett er det en fordel å ha kolleger å rådføre seg med, sier Øygard.

HJEM FOR Å SOVE: 18 timers arbeidsdag er over. Arild Iversen skifter til sivil og drar hjem for å sove. Store deler av friuken på sykehuset tilbringer han på legekontoret. Foto: Geir Martin Strande

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Nesten 50 kommuner melder om dramatisk fastlegemangel

  2. Han er Bergens yngste fastlege

  3. Hun frykter du må kjempe om plass hos fastlegen

  4. Rett medisin mot fastlegemangelen

  1. Fastlegene
  2. Askøy kommune
  3. Legeforeningen
  4. Bergen kommune
  5. Rekruttering