Hockeyfeber på Skansen: – Her er det folk på skøyter nesten hver kveld

Takket vært naboenes dugnadsånd kan folk gå på skøyter med panoramautsikt over byen.

HOCKEY MED UTSIKT: Det var både jubel og litt knall og fall under hockeykampen på Skansedammen onsdag kveld. Eirik Brekke

Den karakteristiske lyden av skøytestål mot is høres godt over store deler av Skansen – kun avbrutt av lyden fra kølleslag, jubelrop etter scoringer samt enkelte brøl når noen går på trynet.

På Skansedammen er det hektisk aktivitet en helt vanlig onsdag i mars.

– Her er det folk på skøyter nesten hver kveld så lenge det er is, sier Frode Sjursen.

Han er blant en håndfull voksne og barn som har møtt opp for en sen ishockeykamp. Det har de gjort mye denne vinteren.

– Egentlig er det en blanding av hockey og bandy, påpeker Ole Christian Juriks, en ung kar fra Oslo som også har tatt turen til dammen.

På grunn av en del snø på den ruglete isen fant de nemlig ut at en bandyball ville fungere bedre enn en hockeypuck. Bergenserne kaller det likevel for hockey.

NABOLAGSKAMP: Både barn, ungdom og voksne er med på ishockeykampene på Skansen. Eirik Brekke

Skøyteis med panoramautsikt

Skansedammen, trolig den eneste skøyteisen i landet med panoramautsikt over en by, er blitt fast tilholdssted for mange skøyteglade bergensere. Og særlig i år, hvor temperaturene har vært betydelig lavere enn normalt.

– Det har nesten vært is her konstant siden nyttår, sier Sjursen.

– Er det hockeyfeber på Skansen?

– Det er på en måte det. Men det er ikke bare folk i nabolaget som er her. I helgene er det tjukt med folk fra hele byen, sier Espen Bergli-Johnsen.

– Noen kommer kjørende fra Fana. De drar rett forbi Slåtthaug for å gå her i stedet for, sier Sjursen og ler, før han legger til at Slåtthaug er en veldig fin skøytebane.

– Dette er mer en lekeplass. Og så er det ekstra eksotisk med utsikten over byen, sier han.

Dugnadsarbeid

Skøytebanen holdes ved like av folk i nabolaget. Det er i hovedsak fire fedre som har tatt på seg oppgaven.

Er det meldt lave temperaturer, er de raskt ute med å vanne banen for å få best mulig skøyteis. Begynner det å snø, kaster de seg rundt for å fjerne snøen.

– Hvis snøen blir liggende og folk trakker på den, blir skøyteisen ødelagt. Så vi må være kjapt ute. Vi er litt som de som kjører brøytebil. Snøen må bort før den får lagt seg, sier Bergli-Johnsen.

De har til og med gått til innkjøp av en egen snøfreser, som de fikk råd til ved hjelp av pengestøtte fra Sparebanken Vest.

Og karene vet hva de driver med. Tre av dem vokste opp i nabolaget, og har gått på skøyter på Skansedammen gjennom hele oppveksten.

Men det var først etter at oppussingen av området var ferdig i 2015 at skøytegåingen virkelig tok av.

– Nå er jo vannet bare 20 centimeter dypt. Det skal ingenting til før det fryser, forteller Holger Hagesæter.

DUGNADSÅND: Det er i hovedsak fire karer som sørger for å holde skøyteisen på Skansen ved like. Fra venstre: Holger Hagesæter, Frode Sjursen og Espen Bergli-Johnsen. Sistemann, Morten Graff, var ikke til stede. Eirik Brekke

– Flere bør begynne å spille ishockey

Nå er de glade for at barna og resten av nabolaget får ta del i skøytegleden.

– Det som er fint med denne isen er at den er mykere enn isen i haller. Det er lettere for nybegynnere å gå på mykere is. Ungene får mestringsfølelse med en gang, sier Bergli-Johnsen.

– Folk som har peiling vil kanskje kalle det for dårlig is, men det funker bra for oss, sier Hagesæter.

Barna på banen virker i alle fall fornøyde.

– Vi spiller ishockey veldig ofte. Flere burde begynne å spille. De har billige køller på Fretex, sier Theodor (13).

– Hvor lenge har dere spilt da?

– Helt siden vi begynte å gå på skøyter, sier Lars (13).

Barna har åpenbart lært litt om hvordan man vedlikeholder skøyteis. Under en pause tar et par av dem umiddelbart frem snøskuffer for å fjerne snølaget som har lagt seg.

Men når isen er klargjort har klokken rundet ni. Sjursen forteller dem at de må ta kvelden, og blir møtt av noen skuffede blikk.

– Men jeg tror det skal bli kaldt i natt altså, sier han, som et hint om at det kan bli nye muligheter dagen etter.

ERFAREN: Ole Christian Juriks er fra Oslo og har spilt bandy i oppveksten. Eirik Brekke

Gamle buekorpsgutter

De voksne i gjengen forteller at byggingen av garasjeanlegget på Skansen, og den medfølgende oppussingen av dammen og området rundt, har hatt enorm betydning for nabolaget. Det har blitt et naturlig samlingspunkt både sommer og vinter.

De selverklærte banemestrene skryter også av kommunen, som nylig sørget for å få opp flombelysning.

Det er ikke det at mangel på lys har vært et problem. De har hatt tilgang på lys her i flere år. Men karene, som forteller at de er gamle buekorpsgutter, har tidligere ordnet seg på eget vis, ved å strekke litt skjøteledninger rundt omkring.

– Vi tok oss litt til rette. Det ble oppdaget tidligere i vinter, så det måtte vi slutte med. Men kommunen reagerte kjapt da vi fortalte at vi trengte lys. I løpet av et par uker var det nye flomlys på plass, sier Hagesæter.