Den kalles pøbel og kan bli forbudt. For Hans Hordvik er sitkagranen suveren.

– Jeg er stolt over forfedrene mine som plantet disse trærne, sier Hans Hordvik.

Publisert:

IMPONERT: Hans Hordvik snakker varmt om sitkagranens kvaliteter. – Besteforeldrene mine plantet trærne da jeg var ti år gammel. De var overbevist om at de gjorde riktige, sier han. Foto: Tor Høvik

Noen kaller den pøbelgran. Skogeier og pensjonert bonde Hans Hordvik synes sitkagranen fortjener et mye bedre rykte. På utsiktspunktet nord i Åsane står han med tett mørk granskog i ryggen. Skåningen under er åpen og lys. De lilla revebjellene trives mellom trestubbene som står igjen etter snauhogsten.

Her ville Hans Hordvik aller helst plantet ut ny sitkagran, men det våger han ikke. Regjeringen utreder forbud mot fremmede treslag, og sitkagranen står lagelig til for hogg – til kystskogbrukets sterke protester.

Følelser

– Jeg vil ikke plante ut et treslag som mine etterkommere kanskje ikke får lov å ta ut, sier han.

Granplantingen vekker sterke følelser, særlig på Vestlandet. Tidligere biskop Per Lønning lyste granen i bann. Botanikk­legenden Knut Fægri introduserte begrepet «pøbelgran» om all plantegranen som ikke hører naturlig hjemme i landsdelen.

Og verstingen i manges øyne er sitkagranen, det nordamerikanske treslaget som har stått på den norske svartelisten over fremmede arter i årevis. Naturvernere tar til orde for nasjonalt forbud mot utplanting av fremmede treslag, deriblant sitkagranen.

TID FOR HOGST: Nå høster de fruktene etter skogreisningen for seksti år siden. Hans Hordvik (fra v.), Robert Berentsen og Hans-Birger Strømsnes fra selskapet Lerøy Skog AS, som tar ut tømmeret i Hordvik. Foto: Tor Høvik

Lønn seksti år etter

Hans Hordvik mener sitkaplantingen bør omtales med større respekt, ikke minst med tanke på de mange vestlandsbøndene som i de trange tiårene etter krigen ville skape verdier i utmarken for fremtidige generasjoner. Nå kan bøndene omsider høste lønn for strevet. Fra Hordviks 100 dekar store plantefelt har skogsmaskinene nylig tatt ut 6000 kubikk, nok til å fylle 250 lastebiler fullstablet med tømmer.

– Omsetningsverdien for tømmeret i dette feltet er 1,7 millioner kroner, men inntekten jeg sitter igjen er naturligvis mye lavere, sier Hordvik.

Noe annet innbringende enn granplanting i denne utmarken finnes ikke, tilføyer han.

Les også

Stopp planting av svartelisten skog

Spesielle egenskaper

– Jeg er imponert over sitkagranen. Treslaget har helt spesielle egenskaper, som gjør den spesielt godt egnet på Vestlandet. Den tåler vann, vind og salt godt, og vokser raskere enn vanlig norsk gran. Sitkaen krever minimalt med innsats fra du planter den til trærne er hogstmodne, sier Hans Hordvik.

Han er én av atten grunneiere som har fått laget mer enn ti kilometer skogsbilvei i fjellsiden over E39, nord i Åsane. Opptil førti meter høye sitkagraner klippes ned og kvistes med supereffektive skogsmaskiner.

BYNÆRT SKOGBRUK: Gjørme og brattlendt terreng stanser ikke skogsmaskinene som henter ut tømmer fra liene under Veten i Åsane. Foto: Tor Høvik

«Invasjonspotensial»

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har varslet at sitkagranens skjebne er usikker. Skogbruksnæringen advarer mot å la følelsene avgjøre treslagets fremtid. Næringen har beregnet at et forbud mot utenlandske treslag vil gi et netto tap i verdiskaping på en halv milliard kroner i året, eller 35 milliarder kroner over omløpsperioden på sytti år.

Årsaken til at nyplanting av sitkagran kan bli forbudt, fremgår av Artsdatabankens ferske fremmedartliste. Her heter det at sitkaen har stort invasjonspotensial, og har vist seg å fortrenge truede naturtyper, for eksempel kystlynghei.

Motstandere fremhever også at treslaget etterlater seg en «biologisk ørken» med dunkel og artsfattig skogbunn. Hordvik synes svartmalingen er for drøy.

«Industriproduksjon»

– Hører du fuglesangen, spør han og peker mot tretoppene.

Men Hordvik medgir at det ikke akkurat myldrer av liv i kulturskogen – som næringen selv kaller den.

– Dette er industriproduksjon. For å trekke en parallell: Hvor stort er artsmangfoldet i en korn- eller potetåker, sier han.

Kystskogbrukets talspersoner understreker også at de fremmede treslagene bare beslaglegger 0,6 prosent av det skogdekte arealet i Norge. De hevder at disse treslagene er mer arealeffektive enn de norske når det gjelder å binde klimagassen CO₂, noe kritikere er uenig i.

RYDDET FOR SITKA: Slik ser det ut etter hogsten. Turgåere har fått en ny vei mot Veten, det høyeste fjellet i Åsane. Foto: Tor Høvik

Skogbrukets talspersoner avviser forbud, og vil heller åpne for flere dispensasjoner til utplanting av fremmede treslag. Miljøorganisasjonen WWF Verdens naturfond mener fylkesmennene gir for mange tillatelser etter dagens forskrifter.

Den beskrivelsen stemmer ikke, ifølge Helge Kårstad, prosjektleder i næringsnettverket Kystskogbruket.

– Søknadsmengden har omtrent stoppet opp. I dag er det i praksis et forbud mot planting av sitkagran, sier han.

Tall fra Fylkesmannen i Hordaland viser at de har behandlet fem søknader siden 2012. Tre av disse har fått ja – i Kvinnherad, Sveio og Askøy.

Feilplanting

Kårstad mener frykten for spredning av treslaget er overdrevet.

– Det er tull at sitkagran og vanlig gran vil invadere kysten. Det er i hovedsak bare planting som kan føre til etablering av nye trær, sier han.

At det også finnes sitkagran langt ute i havgapet på Vestlandet, skyldes ifølge Kårstad at mange plantet ut treslaget som le mot vinden, eller fordi de rett og slett ønsket en liten skog ute på forblåste øyer og holmer.

– Det finnes eksempler på feilplanting. På disse stedene er det fornuftig å hogge trærne og unngå spredning, sier Kårstad.

Forbud mot nyplanting

Ola Elvestuen har tidligere avvist at vi står foran tidenes snauhogst. Et forbud vil ramme nyplanting. Det vil heller ikke omfatte juletreproduksjon, fordi disse trærne hogges før de setter kongler med frø.

I Hordvik slynger lastebæreren seg nedover det gjørmete bratthenget.

– Dette hadde ikke fjordingene mine klart, sier Robert Berentsen.

Eieren av Sætregården driver ridesenter og flere terapitilbud, men er også skogeier. Snart skal mye av granskogen i lien over gårdstunet og ridesenteret tas ut. Det åpner to nye kilometer med skogsvei til det stadig voksende veinettet rundt Veten, Åsanes høyeste fjell.

NYE PLANTER: Skogryddingen har åpnet utsikten mot Nordhordland. Hans Hordvik har satt ut nye granplanter der sitkagranen tidligere sto tett i tett. Foto: Tor Høvik

Fly og gitarer

– Flotte turveier er en av gevinstene med skogdriften, sier Berentsen.

Også han skryter av sitkaen. Den gir god avkastning pr. dekar. Treslaget anvendes ikke bare til bygningsmaterialer, paller eller papirproduksjon. Det brukes også i alt fra glidefly og ski til piano- og gitarproduksjon.

En nabo kommer forbi og sier han er glad for å ha fått sjøutsikten tilbake etter flatehogsten. Hans Hordvik har imidlertid ikke tenkt å legge ned skogdriften. Nye planter med norsk gran er satt ut på om lag halve arealet. Hva som skjer med resten, avhenger blant annet av om regjeringen kommer til å forby sitkagranen.

– Det er uansett vanskelig å vite hvilket treslag som vil være lønnsomt om seksti-sytti år, sier han.

Publisert: