Det er nærmere 1000 ganger flere oppdrettsfisk enn tilbakevandrende villaks i fjordene og langs kysten vår. For parasitten lakselus er dette godt nytt, muligheten for å overleve og reprodusere er stor.

Lusen starter livet som egg, før den klekker og driver med strømmen til den er stor nok til å feste seg på en fisk. Hvor lusene driver har vært uklart, men nå har Havforskningsinstituttet utviklet en modell for å beregne antall og spredning av smittsomme lakselus langs hele norskekysten.

Smittepress

Modellen er basert på at oppdretterne rapporterer hvor mye lakselus og oppdrettsfisk de har i anleggene, og på kunnskap om eggproduksjon, vannstrøm, saltholdighet, temperatur og luselarvenes oppførsel. Når alle opplysningene er lagt inn i modellen, får vi ut hvor mange smittsomme lakselus det er i ulike områder.

Opplysningene brukes for å vurdere smittepresset for både villfisk og oppdrettsfisk. Sammen med tellingene direkte på villfisken, er dette et viktig grunnlag for våre råd til forvaltningen.

Modellen presenteres under akvakulturmessen Aqua Nor i Trondheim i neste uke.

Skjermbilde lakselus NY.JPG

En naturlig parasittLakselusen har levd på villaks og sjøørret til alle tider. De siste 30 årene har antall verter økt kraftig på grunn av veksten i oppdrettsnæringen. Overvåking langs norskekysten viser tydelig at det er mest lakselus på villfisken i områder med mye oppdrett. Økningen gir tidvis store problemer for vill laksefisk, spesielt sjøørret.

Les også:

I tiden før lakseoppdrett, måtte lakselusen finne og feste seg på forholdsvis få laks og sjøørret i et veldig stort hav. Bare en liten del av alle lakselusegg som klekkes blir til lus. Over tid har det ført til at lakselus som produserer mange egg, har størst sjanse til å føre genene videre i nye generasjoner. Det betyr at lusene som lever nå, produserer svært mange egg når forholdene er gode. Best forhold har de om sommeren, da kan de produsere mange hundre egg i uken.

Langt hjemmefra

Lakselusen overlever ganske lenge fritt i sjøen, den spres ofte langt hjemmefra, og samles på steder der det er størst sjanse for å finne en laks. De første 2-5 dagene etter klekking går den gjennom to utviklingsstadier der den bare driver dit strømmen fører den. Først i det tredje stadiet er lakselusen smittsom. Dette stadiet varer i noen uker før den må finne en laksefisk å sette seg på for å overleve. Varigheten av de ulike stadiene bestemmes av vanntemperaturen. Høy temperatur gir raskere utvikling av lus enn lav temperatur.

Les også:

Siden lakselusen driver med sjøvannet de første ukene av livet sitt, betyr vannstrømmen mye for hvor den havner. Vannstrømmen i fjordene og på kysten varierer mye, både fra område til område og nedover i dypet. De sterkeste strømmene er som oftest i overflaten, nedover i dypet blir de svakere. I overflaten kan det være store forskjeller, ofte ser vi at de ulike strømmene går i ganske smale bånd, nesten som veier i fjordene.

IMG_1261.jpg

Tidevannet gir lite fart

Variasjonene i tid er også stor. Langs norskekysten er det tidevannet på grunn av flo og fjære som er tydeligst. Tidevannsstrømmen går gjerne den ene veien i 5-6 timer før den snur og strømmer motsatt vei i nye 5-6 timer. Bortsett fra i smale sund og grunne områder — hvor vannet derimot kan «koke» - vil ikke tidevannsstrømmen oppnå særlig høye hastigheter. I dype og brede fjorder er hastigheten til tidevannsstrømmen som regel under 10 cm pr. sekund. Det betyr at vannmassene bare beveger seg to kilometer i den ene retningen før strømmen snur og flytter vannet tilbake igjen. Tidevannet er derfor ikke så veldig effektivt til å frakte lakselus langt av gårde.

Les også:

Andre forhold som sørger for at strømmene varierer, er vinden. Alle som bor på kysten vet at vinden kan være sterk i perioder for så å løye helt. Vindretningen skifter også gjerne i løpet av den tiden vinden blåser. Typisk varer slike vindepisoder ca. en dag, og lokalt inne i fjordene er den vindskapte strømmen i overflatelaget viktig for å transportere og spre lakselus.

Undervanns-bølger

Den viktigste mekanismen for å frakte lakselus langt av gårde, er skapt av lange indre bølger. I fjordene er det alltid en lagdeling der lettere og ferskere vann ligger over saltere vann under. Dersom denne lagdelingen endrer seg, for eksempel ved at vann transporteres oppover eller nedover i dypet, oppstår det horisontale forskjeller i vannets tyngde og trykkraft.

Slike endringer skjer ofte ved at det blåser nordavind eller sønnavind langs kysten. Resultatet er at en lang indre bølge skapes og forplanter seg innover fjorden. Vannstrømmen fra en slik bølge kan være ganske kraftig, men først og fremst langvarig. Den kan transportere vann innover eller utover fjordene i dagevis. Strømmen dekker gjerne de øverste ca. 50 meterne av vannmassen, og strekker seg helt fra munningen til innerst i fjorden. I Hardangerfjorden skjer dette minst en gang i måneden, og en enkelt bølge kan forflytte lakselus over 50 kilometer fra det stedet den klekket før lusen blir smittsom for fisk.

Testet mange ganger

Modellen er blitt grundig testet i Hardangerfjorden fra 2010 til 2014 og stemmer godt med observasjoner vi har gjort i felt. Det er også vist godt samsvar mellom modellen og lus på vill sjøørret flere andre steder langs norskekysten.

Les også:

For at vi i tiden fremover skal kunne vurdere hvilken effekt lus har på vill laksefisk, må vi telle lus både på vill laksefisk og på oppdrettslaks, og beregne smittepress fra alle oppdrettsanleggene i et gitt område. Et slikt system vil gi gode muligheter til å vurdere den miljømessige bærekraften for lus i de ulike områdene langs kysten, og dermed mulighetene for vekst av oppdrettsproduksjon.

Villfisk avluses ikke

Oppdrettsfisk skal ha under en halv voksen hunnlus på seg, ifølge regelverket. Men det er et snittall, så i merdene kan noen fisk ha mange lus på kroppen hvis andre fisk ikke har noen lus. Unntaket er under den felles våravlusingen, da er grensen 0,1 lus. Målet med våravlusingen er å redusere antall lus i sjøen når laksesmolten vandrer fra elvene og ut i havet. Siden fiskeoppdretterne teller lus på fisken sin og må avluse dersom de holder på å komme over grensene, er det sjelden at lakselus er et problem for oppdrettsfisk.

Villfisken får naturlig nok ingen behandling, og vi kan derfor finne vill laks og sjøørret med store mengder lakselus. Lusen spiser på skinnet til fisken slik at det oppstår sår. Er det mange lus, kan fisken få store sår. Det går ut over vekst og helse, og i verste fall dør fisken.