Sliter fortsatt etter Giardia-saken

Giardia-infeksjonen har gitt større helseplager enn forventet. Nær halvparten av pasientene som fikk påvist Giardia under utbruddet i 2004 har kronisk utmattelse eller mageplager flere år senere.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

Jeg var fastlege ved Fjellsiden legesenter høsten 2004. Utover høsten begynte vi å reagere på at det var uvanlig mange pasienter med diaré. I slutten av oktober ringte min kollega ved Kalfaret legesenter og sa at han hadde oppdaget Giardia hos en av sine pasienter — en pasient som ikke hadde vært utenlands. Det var høyst besynderlig, for Giardia smittet ikke innenlands.

Trodde vi.

Vi pleide derfor ikke å ta Giardia-prøve hos pasienter med diaré som ikke hadde vært i utlandet. Etter den samtalen endret vi praksis på Fjellsiden legesenter. Før vi rakk å få svarene i hus, kom alarmen fra parasitt-laboratoriet ved Hauke­land sykehus og smittevern­overlegen i Bergen kommune: Vi hadde en Giardia-epidemi i Bergen.

Fastlegene fikk sin fulle hyre med å ta hånd om alle pasient­ene som strømmet til. Over 1200 personer fikk påvist Giardia-parasitt i løpet av noen hektiske uker. Men langt flere var syke. Vi har grunn til å tro at minst 2500 mennesker ble syke høsten 2004.

Trengte flere kurer

Når det Giardia-jomfruelige Norge først ble rammet, var det i stort format. Det var et av de største utbruddene i verden som vi kjenner til.

En enkel kur med antibiotika skulle være det som trengtes for å kurere infeksjonen. Det viste seg raskt ikke å stemme. I en vitenskapelig artikkel, basert på pasienter ved Fjellsiden legesenter og Kalfaret legesenter, dokumenterte vi at av 119 pasienter med Giardia-infeksjon, fikk 89 antibiotikakurer. Mer enn en tredjedel av disse trengte to eller flere kurer.

Selv om mediene stadig fortalte om pasienter med plager som ikke ga seg, var det likevel usikkert hvor omfattende dette problemet egentlig var.

Vi etablerte derfor en gruppe forskere som besto av allmennleger, infeksjonsleger, mage/tarm-spesialister og statistikere for å finne ut av saken med vitenskapelige metoder. Kunne pasientene med langvarige plager ha en kronisk infeksjon, altså fortsatt parasitter i tarmen på tross av antibiotikakuren?

Ikke alle ble kvitt parasitten

På Haukeland sykehus ble det gjort en studie med 124 pasienter som var henvist på grunn av fortsatte plager etter behandling. En tredjedel av dem hadde fremdeles parasitter i tarmen. De fikk behandling med alternative antibiotika, og alle ble til slutt kvitt parasitten.

I en oppfølgingsstudie av pasienter i allmennpraksis seks måneder etter epidemien, hadde 37 prosent fortsatt mageplager. Bare tre av de med fortsatte plager (åtte prosent) hadde parasitter i avføringen.

Forskjellen i resultat i disse to studiene tyder på at fastlegene har klart å sortere ut de riktige pasientene for henvisning.

Etablerte kontrollgruppe

Blant de henviste pasient­ene var det mange som følte seg unormalt slitne, selv etter å ha blitt kvitt parasittene. En hypotese var at de hadde fått ettervirkninger — post-infeksiøse plager.

For å undersøke dette på en måte som skulle gi oss pålitelige svar, måtte vi bruke solide metoder. Det holdt ikke å spørre Giardia-pasienter om de hadde mageplager og var slitne. Det er vanlig også i resten av befolkningen. Derfor etablerte vi en kontrollgruppe av 2500 bergensere som ikke hadde hatt Giardia, og som vi kunne sammenligne med.

Vi fant utprøvde og vitenskapelig aksepterte spørsmål om mageplager, slik at vi kunne dia­gnostisere irritabel tarmsyndrom. Tilsvarende brukte vi spørsmål som kunne dokumentere kronisk utmattelse. Dette er ikke det samme som kronisk utmattelsessyndrom (CFS), som er en diagnose som krever fysisk undersøkelse av lege. Langt flere har kronisk utmattelse enn CFS, men de som har CFS vil score positivt på kronisk utmattelse.

Tre år etter epidemien synes vi studien var god nok til å sende ut spørreskjemaene. Da var det gått så lang tid at vi var usikre på om vi ville finne noen forskjeller mellom de to gruppene.

Flere syke

Der tok vi feil.

Blant dem som hadde hatt Giardia tre år tidligere, hadde 46 prosent irritabel tarm-syndrom, mot 14 prosent i kontrollgruppen.

Også blant dem som hadde mer alvorlig grad av irritabel tarm-syndrom var det stor forskjell: 14 prosent i Giardia-gruppen mot tre prosent i kontrollgruppen.

Kronisk utmattelse ble rapportert av 46 prosent i Giardia-gruppen, mot 12 prosent i kontrollgruppen.

Mer alvorlig kronisk utmattelse ble rapportert av 15 prosent i Giardia-gruppen mot to prosent i kontrollgruppen.

I Giardia-gruppen hadde 29 prosent både irritabel tarmsyndrom og kronisk utmattelse, mens det tilsvar­ende tallet var 4,5 prosent i kontrollgruppen.

Godt dokumentert

En feilkilde i studien er lav svarprosent i kontrollgruppen. Svarprosenten i Giardia-gruppen er god, men cirka en tredel av de opprinnelige Giardia-pasientene svarte likevel ikke på spørre­skjemaet. Kanskje var de friske, lei av Giardia og orket ikke å svare på flere spørsmål. Da vil resultatene våre overdrive forekomsten av plager i denne gruppen. Noen var kanskje for syke til å svare.

Dokumentasjonen av post-infeksiøse plager etter Giardia-infeksjon er sensasjonelt, og resultatene ble publisert i et anerkjent medisinsk tidsskrift. Ettervirkninger eller post— infeksiøse plager er kjent fra andre infeksjoner, men har aldri før vært beskrevet etter Giardia-infeksjon.

Forskning har gitt en rekke svar som kan bidra til å forstå epidemien bedre. En trøst etter epidemien er at kunnskapen som bergenserne ufrivillig har bidratt til er nyttig for mange som hvert år får Giardia-infeksjon verden over.