Krigeren Toril skal bli 93 år

I 2011 fikk Toril Lussand dødsdommen, men hun fant seg ikke i det. - Jeg skal bli 93, sier den tøffe damen, som ofte skremmer vannet av de andre Bergens slappeste-deltakerne.

Publisert Publisert

USTOPPELIG: Toril Lussand finner en egen rytme når hun trener. Den holder henne gående, uansett hvor tungt det er. Her varmer hun opp til rugby. Foto: MARIE HAVNEN

EVIL ORANGE: - Vi skal spille verdensmesterskap i Bergens slappeste. Hva heter dere, spør Karl Frisch. - Evil Orange, kommer det fra ene siden. - Gasellene, roper Herman Valkner ironisk fra andre flanken. Foto: MARIE HAVNEN

VIKTIG TEKNIKK: Før selve rugbyspillet, får deltakerne lære teknikker, og varmer godt opp de muskelgruppene som er mest utsatt. Her demonstrerer Karl Frisch (t.v.) sammen med Kenneth Hope. I bakgrunnen Daniel Krolak. Foto: MARIE HAVNEN

SKREMT: De andre Bergens slappeste-deltakerne blir ofte skremt når de ser blikket til Toril i aksjon. Her er det rugbyspiller Christopher Bannister som får kjenne Torils pågangsmot. Foto: MARIE HAVNEN

  • Guro Istad
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

— Nei, jeg vil ikke stille mot hun der, sier Åshild Sønsteby og ser skremt bort på sin egen forlovede, Toril Lussand, som er mer enn klar nok til en skikkelig rugbytakling.

For noen få minutter siden har den samme Toril taklet selveste Bergens slappeste-trener Guri Brekke, med et stort glis og uttalelser som «hun er jo trener, så hun må få slite litt. Kom igjen, Guri. Kom igjen, nå». Og hun har brølt «ka e det for nåkke kast?», til slappiskollega Jens Eikeset. Det lyner fra øynene til Toril når hun setter i gang.

Skriker om edderkopper

GOD PÅ BUNN: Til og med samboer Åshild Sønsteby (t.h.) lar seg skremme av Toril Lussand i rugbyaksjon. - Dette er samme damen som skriker på sønnen sin hvis hun ser en edderkopp, avslører Åshild. Foto: MARIE HAVNEN

— Dette er samme damen som skriker etter sønnen sin for hjelpe hvis hun ser en edderkopp, sier samboer Åshild og flirer.

— Hva er det som skjer med deg når du kommer på trening, Toril?

— Jeg har fokus når jeg går på, og finner en rytme for å holde det gående. Og så må jeg jo skyve egne grenser for å få utbytte.

Toril innrømmer at det finnes en god dose konkurranseinstinkt i henne også.

— Men jeg konkurrerer like mye med meg selv. Jeg er jo den eldste damen her, og når man har alderen å jobbe med, er veien lenger enn hvis du er tjue. Jeg må jobbe hardere for å få resultater, sier 49-åringen.

Les også

Slik kvittet hun seg med fem kilo - på to uker

Mer energi, mer sexy

Men resultater har Toril fått. Fem kilo har forsvunnet, og hun er mye sterkere enn før.

— Jeg er ikke egentlig så opptatt av kiloene. Jeg bor jo med en som har tatt av ti kilo.

Åshild har nemlig, ved hjelp av trening og kostholdsomlegging, tatt av ti kilo siden hun ble med på Bergens slappeste. Og blodtrykket, som var på 140/95, er nå nede i 124/70.

Toril finner sin motivasjon andre steder.

— Jeg kjenner at jeg har det bedre, har mer energi, og føler meg mer sexy. Nei, ikke skriv det, da blir jeg mobbet på jobb.

Var døden nær

Men ingenting av dette er en selvfølge for Toril. I 2011 fikk hun en kreftdiagnose som etter alle solemerker skulle ta livet av henne.

Les også

Ingen pingleidrett, som amerikansk fotball

— Jeg har jo vært gjennom litt, og kjempet. Da var jeg glad for å ha Åshild ved min side. Jeg kunne ikke engang gå, og da jeg begynte å gå, var det noen meter i korridoren på sykehuset, før jeg måtte hvile igjen, forteller Toril.

Kanskje var det den samme fighteren som da dukket opp i henne, som vi nå ser på treningene med Bergens slappeste. For Toril bare bestemte seg:

— Da jeg fikk dødsdommen, sa jeg «nei, jeg skal bli 93!».

Kilimanjaro neste

Det målet får man kalle et godt og langsiktig mål. Litt nærere forestående er giftemål med Åshild neste år, og en bryllupsreise til Kilimanjaro. Det er den de jobber for nå. Begge to.

HARD DISIPLIN: Disiplin er alfa og omega i rugby, for å unngå skader. Trener for Norge og Bergen rugby, Karl Frisch, forklarer regler for Bergens slappeste-gjengen. - Ser jeg noen stå i ro, blir det ti armhevinger, befaler han. Foto: MARIE HAVNEN

— Vi skal også gå mange fjellturer i sommer. Trolltunga er en, og så er det en del lokale fjell der vi har hytte. Jeg har ikke vært der siden jeg ble syk.

Nå er Toril friskmeldt fra kreften, og formen er stadig stigende.

— Jeg føler meg sprek nå. Best utbytte har jeg hatt av treningen sammen med Team Xtream, som fokuserte på å bryte grenser. Det prøver jeg å gjøre på hver trening. Med Bergens slappeste har det vært så variert, og jeg har fått brukt hele kroppen. Men jeg har det alltid kjekt på trening, jeg.

— Din kommentar til at de andre damene er redd deg på trening?

— Ikke Åshild?

— Hun også...

— Jeg er jo verdens snilleste på bunn. Jeg er et får i ulveklær, forsikrer Toril Lussand.

Publisert