En oase midt i byen
Fra hele verden valfarter turister til Bergen for å se Lepramuseet. Men urtehagen får verken de eller bergenserne se. Den er en godt skjult oase midt i byen.
HAGENS DYR: Flere katter hører til i hagen og finner mat her.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
FINE FARGER: Røde bær synes godt i hagen.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
OVERGRODD: En benk er helt overgrodd.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
FORFALL: Slipesteinen trenger vedlikehold.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
VAKKER HAGE: Anders Kvam konstaterer at fire av fem tysbastbusker (i forgrunnen) har overlevd.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
TOR KRISTIANSEN
— Jeg håper hagen kan åpnes for allmennheten en gang i fremtiden. Mulighetene er mange. Det gjelder å se og utnytte dem, påpeker Anders Kvam. Som tidligere parksjef i Bergen var det han som tok initiativ til å anlegge hagen. Vi har tatt ham med for å se nærmere på denne spesielle lille oasen.
Godt skjult
Urtehagen ligger godt skjult bak St. Jørgen Hospital. Bare gjennom en dør fra Kong Oscars gate er det mulig å gå inn i den. To fine smijernsporter mot Marken er alltid låst.
Den giftige tysbast er den første planten vi oppdager i hagen. Plantens mange røde blomster er godt synlig mellom de grønne bladene. Bærene må ikke røres og planten bare benyttes av godt kyndige mennesker.
Alt ble gjort for å bekjempe spedalskhet. Sentralt i arbeidet var forskning på ulike planter og urter. Og helt siden St. Jørgen Hospital ble etablert på 1400-tallet, ble urter brukt i behandlingen.
Man visste at urter hadde en sårhelende virkning. Sissel Hamre Dagsland skriver i boken «Nytte og lys - midt i Bergen» at milde salver laget av urter ble benyttet til utvortes bruk, mens friske grønnsaker og rotfrukter hørte til den anbefalte dietten.
Urtehagen ble imidlertid først anlagt i 1993 takket være et bidrag på 330.000 kroner fra Det Nyttige Selskab. Den ble anlagt på et ubrukt område, nærmest en søppelfylling.
Vakker hage
Hagen er vakker. Mot Marken er en sittebenk anlagt i steingjerdet. Trær, busker og urter er pent plantet og store heller ligger i plenen.
Her er flere epletrær og et plommetre. En vakker blomsterbusk med fine hvite blomster vokser på siden som vender mot Kunsthøgskolen. Malurten står stor og frodig i et bed. Sitronmelissen ser også ut til å trives godt. En hyll står med mange flotte bær.
Anders Kvam viser oss en liste over alt som ble plantet i hagen. Hjelm og åkermåne, flere løk-, symre- og myntesorter, rabarbra, tobakk, legeveronika, groblad og flere stauder og helsebringende busker ble satt ut.
Plenen er klippet og tar seg fortsatt godt ut, men selve hagen virker ustelt. Trær og busker er overgrodd. En benk har helt forsvunnet under grønne grener. Almen er helt forvokst.
Innerst i hagen oppdager vi fem-seks små hus for katter. Flere av dem er gamle og falleferdige. Hver dag legger Dyrebeskyttelsen ut rikelig med mat til kattene.
Rydding trenges
— Hagen trenger en gjennomgang. Her må det beskjæres og ryddes, påpeker Anders Kvam. Urter som er visnet, må føres tilbake.
Kvam tror det beste ville være om Lepramuseet fikk en venneforening. Litt entusiasme trenges for å holde hagen.
— Meningen var at kommunen skulle ha ansvar for hagen. Vi har ikke kompetanse til å ta oss av den, sier Lepramuseets fagkonsulent Grete Eilertsen. Hun aner imidlertid at samarbeid med andre av byens museer kan bety noe på dette felt.
