Mangler tolker, asylkøen vokser

Flyktningkrisen utløser­ et prekært behov. ­ Mangel på tolker blir en propp i systemet, ifølge tolkemyndigheten.

Publisert: Publisert:

REGISTRERING: Asylsøker Saman Mohamady (til h.) sammen med soranni-tolk (midten) og Ibrar Ahmad, ansatt i registreringsavdelingen til Politiets utlendingsenhet (PU). PU opplever nå stor etterspørsel etter tolker, spesielt i arabisk. FOTO: DAN P. NEEGAARD

Geir Søndeland

«Usystematisk bruk, underforbruk og feil bruk av tolk kan føre til svekket rettssikkerhet, fare for liv og helse samt sløsing med offentlige ressurser.» Aktualisert av flyktningkrisen sendte Barne-, likestillings— og inkluderings­departementet (BLD) denne advarselen til samtlige departementer 12. oktober.

Politiet: Stort behov

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), som er nasjonal fagmyndighet for tolker, har registrert behov for tolker i 114 språk.

Les også:

Les også

Norge får mest av norsk bistand

—  I situasjonen med økte flyktningankomster er de mest prekære språkene arabisk, pashto, oromo, dari, soranni, badini og kurmanji, sier Liv Kolstad Zehouo, seksjonsleder ved Tolkeseksjonen i IMDI.

—  Mangel på tolker blir en propp i systemet. Konsekvensen i utlendingsforvaltningen kan bli at samtaler ikke kan gjennom­føres og at saksbehandlingstiden forlenges, sier Zehouo.

I et innspill til tolkeutredningen skrev Politidirektoratet i mars at Politiets utlendingsenhet (PU) er kjent med bruk av ukvalifiserte tolker.

Les også:

Les også

- Bortkastet å bytte asylsøkere med EU

Krav om registrering innen 24 timer fører til en situasjon «hvor det ikke er mulig kun å benytte statsautoriserte tolker, eller tolker med dokumentert kvalifikasjon.» Et misforstått avslag på asylsøknad kan i ytterste konsekvens føre til utvisning, tvangsretur, uttransporteringsgjeld og innreiseforbud, påpeker PU.

Kurderen Saman Mohamady fra Iran ankom Norge fra Sverige tirsdag. Onsdag ble han registrert av PU på Tøyen.

Les også:

Les også

Anundsens retursatsing gjelder bare ni barn

-  Jeg har hørt mye flotte ord om Norge, rettigheter og respekt. Jeg ønsker å starte et nytt liv her som asylsøker, sier han.

Tolken, hvis navn er anonymisert etter PUs ønske, sier hun har det travelt for tiden. I går jobbet hun dagtid på Tøyen og kveldstid i Råde.

-  De siste månedene har det handlet om å holde hodet over vannet, sier Christian Johan Havstad, teamleder i registrerings­avdelingen til PU på Tøyen.

Les også:

Les også

Ber byene ta større ansvar for flyktninger

-  Vi opplever nå et stort, stort behov spesielt for arabiske tolker, i tillegg til tolker for språkene kurmanji, dari og pashto. Vi bruker alle tilgjengelige, arabiske tolker. Med så mange ankomster fra Syria, forplanter mangelen på tolker seg utover i systemene til PU, UDI, Utlendingsnemnda og helsevesenet, sier Havstad.

Bekymret over kvaliteten

Liv Kolstad Zehouo hos IMDI ­karakteriserer behovet for arabiske tolker ved PU som prekært.

-  Tolkebehovet som nå merkes i PU og Utlendingsdirektoratet (UDI), vil sige ut i kommunene. Det er viktig at kommunene er på banen og planlegger for økt behov allerede nå, sier hun.

Ikke minst er IMDI bekymret for nivået på tolkene som brukes.

Les også:

Les også

- Regjeringen har lagt frem et liksom-budsjett

-  Blant kandidater med tolke­erfaring fra rettsvesen, politi og advokater strøk henholdsvis 62, 65 og 68 prosent på Tospot-testen. Det er en gloseprøve for å luke ut de som absolutt ikke bør jobbe som tolk. Det viser hvordan rettssikkerheten er truet. Det skumleste er imidlertid de feilene som ikke oppdages, sier hun.

IMDI er bekymret over den doku­menterte bruken av familie og bekjente som tolker. Seksjonslederen hevder verken brukere eller offentlig sektor har innsett konsekvensene dette kan få, ikke minst for enkeltskjebner.

Les også:

Les også

Flyktningene strømmet inn - Anundsen kuttet budsjettene

Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) har karakterisert underforbruket av tolker i offentlig sektor som «urovekkende» i sin høringsuttalelse til tolkeutredningen. I en Fafo-rapport fra 2010 beskriver en mor på et asylmottak at vedtaket om begrenset oppholdstillatelse ikke ble formidlet på et språk hun forsto av politiet eller mottaket. Da hun skjønte innholdet, var klagefristen utløpt.

Publisert: