Trusselen fra gutterommet

Ikke en gang 1700 videoer på YouTube med 35.000 kommentarer avslører at Anton Lundin-Pettersson skulle drepe.

Denne artikkelen er over syv år gammel

For ni dager siden ble 129 drept og over 350 såret under terrorangrepene i Paris. Men vi må ikke la IS og jihadister overskygge trusselen fra voldelige og høyreekstreme einstøinger.

Det digitale gutterommet er blitt en kilde for massemord og høyreekstrem terror. De henter inspirasjonen fra et transnasjonalt nettverk av ulike nettsamfunn: Nynazistisk, anti-islamsk, anti-feministiske og massemordhyllende.

I dag kommer mye av den høyreekstreme voldsfaren fra einstøinger som radikaliseres på gutterommet. Såkalte ensomme ulver, massemordere og skoleskytere slik som den 21-årige Trollhättan-morderen Anton Lundin-Pettersson. Angrepet på Trollhättan i Sverige, Breiviks massakre på Utøya og skolemassakrene i USA og Finland er en del av det samme problemet.

Sjekket fire år

Voldelige einstøinger skiller seg ut, men det er få tegn som gjør samfunnet i stand til å stanse dem. Vår analyse av Trollhättan-morderen Lundin-Pettersson gir et godt innblikk i hvorfor det er slik.

Før angrepet levde morderen et tilbaketrukket liv. Av bekjente og naboer ble han karakterisert som «rolig» og «snill». På gutterommet oppsøkte han ekstreme ideer på ulike nettsider, først og fremst YouTube. Vi analyserte aktiviteten hans på YouTube over fire år uten å finne klare tegn som alene tilsa at han hadde til hensikt å drepe noen. I til sammen 1700 videoer og 35.000 tilknyttede kommentarer fant vi ingen voldsforherligende utsagn eller planer, verken her eller på mindre nettsted. Han hadde heller ingen direkte koblinger til voldelige høyreekstreme grupper i Sverige, så man var ikke i stand til å spore ham på denne måten.

«Supernanny» fra Bufetat var redningen:

Les også

Problembarna

Tegnene man sitter igjen med i etterkant, er urovekkende, men hver for seg ikke nok til å indikere at det er snakk om en person som har ambisjoner om å drepe. Det er først i ettertid man kan sette sammen puslespillet.

Forsterkes av nettet

Trollhättan-morderen personifiserer de fleste trekkene vi nå vet om voldelige einstøinger. Det er snakk om unge menn som bærer på voldsfantasier. De utvikler et apokalyptisk verdensbilde preget av indre og ytre fiender. Einstøingene har sosiale problemer og lever store deler av livet sitt på internett. Det trenger ikke være snakk om skjulte nettsamfunn. Det meste er lett tilgjengelig på sider som YouTube, 4chan, reddit og andre åpne forum.

Gjerningsmenn som Lundin-Pettersson og Breivik er einstøinger, men ikke ensom i ordets tradisjonelle forstand. De finner konstant næring i fellesskap med likesinnede. Ulike ekstreme idéverdener smelter sammen i en underskog av miljøer, som forsterkes av nettets natur. Kommer man over noe man liker, er lignende innhold umiddelbart tilgjengelig. Sosial isolasjon og livet på nett forsterker einstøingenes voldstanker.

Hva inspirerer dem?

Vi finner i hovedsak fem hovedstrømninger einstøingene inspireres av:

Amerikansk høyreekstremisme med sitt sterke hat mot statsmakten sammensveiset med rasisme mot svarte.

Nynazismens glødende jødehat.

Den nye anti-islamske retningen.

Anti-feminismen hvor alt handler om å gjenopprette mannlig seksuell dominans.

De som hyller massemord utelukkende for drapenes egenverdi.

Felles for de fire første er at de skaper et apokalyptisk verdensbilde med mange indre og ytre fiender.

Etter angrepene i Trollhättan dukket representanter for disse strømningene opp med kommentarer under morderens YouTube-profil. Noen hyllet ham som en redder av den hvite rase, andre gjorde narr av ham for å ha drept færre enn skoleskyteren Adam Lanza.

Sammenblandingen av høyreekstreme tanker og den nye anti-feminismen med sitt fokus på den såkalte undertrykkelsen av betahanner var tydelig, med utsagn som «the beta uprising begins».

Ikke entydige tippepunkt

YouTube-aktiviteten viser at Trollhättan-morderen var inspirert av alle disse. Han var også aktiv på et underforum av nettsiden 4chan hvor man hyller massemord. Dagen før angrepet advarte han mot å gå på skolen i Sverige.

Slik unngår du at spillingen tar overhånd:

Les også

Bli en spill-mamma

Selv i etterkant finnes ikke entydige tippepunkt som tilsier når einstøingene går fra å være fascinert av ekstreme budskap til å skulle begå vold. Trollhättan-morderen oppsøkte det samme stoffet over fire år uten tydelige tegn på endring. Den eneste endringen av YouTube-aktiviteten var i måneden før. Da hørte han nesten utelukkende på musikk og likte færre videoer. Det kan virke som om han hadde bestemt seg for å utføre angrepet og var inne i en fase hvor han forsøkte å holde motivasjonen oppe. Breivik og mange skoleskytere har brukt musikk på lignende måte.

«Blaze of glory»

Ideologisk drevne einstøinger karakteriseres som svake opportunister.Utvelgelse av målet er hovedsakelig basert på ideologi, men begrenset av deres kapasitet. De angriper steder de har en viss kjennskap til fra før, forholdsvis nær der de bor eller arbeider. De fleste angrepene retter seg mot sivile, ikke statlige eller militære mål. Som med Trollhättan begår de fleste selvmord gjennom politiet. De ønsker å gå ut i et «Blaze of glory».

I blindsonen

Det nytter ikke å lete etter 90-tallets snauskaller i bomberjakker. Sverige har et langt større nynazistmiljø enn Norge, men drapsmannen i Trollhättan hadde ikke kontakt med dem. Ingenting peker på at disse gruppenes eksistens har hatt innvirkning på hans aksjon. Angrepet kunne like gjerne skjedd i Norge. Den høyreekstreme trusselen fra voldelige einstøinger skilles på mange plan fra jihadist-faren. Begge er transnasjonale, men jihadistene knyttes ofte til organisasjoner som IS eller Al-Qaeda.

Mathea-Mari til kamp mot nettmobberne:

Les også

«Du er stygg på håret» «Du tror du er noe»

Angrepene fra einstøinger kategoriseres ikke alltid som høyreekstremisme eller terrorisme, og havner derfor i en blindsone. Det gjør dem ikke mindre farlige.

Jihadistene blåser i høyreekstreme

Jihadistenes angrep i Paris den 13. november griper direkte inn i høyreekstremes apokalyptiske verdensforståelse. I etterkant har vi sett en stor økning i aktivitet på de ulike nettsamfunnene — enten de har en anti-islamsk eller klassisk nynazistisk profil. Ett eksempel er forumet Ironmarch.org, et samlested for høyreekstreme med en fascinasjon for massemord. Umiddelbart etter Paris-terroren laget de en strategi for å utnytte angrepene til å overbevise og rekruttere folk under tittelen «Paris Happenings: meme warfare». Hovedmålet er å vri diskusjonen over fra muslimer til rase ved å si at blanding av folkeslag alltid fører til etnisk konflikt.

Angrep fra jihadister har altså en tydelig effekt på høyreekstreme. Lite peker på påvirkning den andre veien. Jihadister er ikke opptatt av høyreekstreme. Vi snakker dermed ikke om en gjensidig polarisering hvor vold fra høyreekstreme fører til økt aktivitet blant jihadister.

Lørdag 28. november, kl. 13- 15 blir det foredrag og debatt i universitetets nye aula. Gratis og åpent for alle.