Redningsaksjonen kostet rundt en halv million kroner. Mannen som igangsatte søket risikerer fengsel.

Straffen for falske nødmeldinger er inntil seks måneder i fengsel og 6000 kroner i bot. – Vi bruker ressurser på ting som er tull og fanteri, sier redningsleder.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Nødetatene rykket søndag morgen ut til Sandviken etter å ha blitt varslet om at det var observert personer i sjøen i Byfjorden.

En mann ble hentet opp av vannet av en privat båt. Han forklarte til politiet at fire andre hadde havnet i havet som følge av et båtforlis.

Det ble starten på et omfattende søk.

Les også

Stor leteaksjon i Sandviken etter melding om at fem personer hadde havnet i sjøen

Satte inn redningshelikopter

Like etter meldte politiet i en Twitter-melding at personen er «godt kjent for å gi falskmeldinger», men valgte å fortsette aksjonen:

– Vi fortsetter med full styrke til vi har fått bekreftet det ene eller det andre, sa innsatsleder Geir Hitland til BT.

Hovedredningssentralen (HRS) koordinerte redningsaksjonen.

Klokken 05.43 lettet et redningshelikopter fra basen i Florø for å bistå i søket. Helikopteret var utstyrt med redningsmann, lege og et helt flycrew.

Høy timepris

Det er vanskelig å fastslå den eksakte prisen for å operere et slikt helikopter. HRS anslår at timeprisen er i overkant av 100.000 kroner.

– Det er et moderat estimat. Tallet er avhengig av hva man legger inn i regnestykket, sier Fredrik Jomås, nestkommanderende i 330 skvadronen – redningstjenesten til Luftforsvaret.

Samtidig rykket redningsskøyter fra Røde Kors og brannvesenet ut til Byfjorden.

Redningsselskapet bisto også med redningsskøytene «Kristian Gerhard Jebsen II» og «Bjarne Kyrkjebø».

Den fire timer lange aksjonen kostet selskapet mellom 50.000 og 75.000 kroner i drivstoff, mannskap og tid, sier Eigil Andersen, senior kommunikasjonsrådgiver i Redningsselskapet.

– Vanskelig å beregne

I tillegg ble luftambulansen engasjert i søket etter de fire savnede personene. Luftambulansen har en timepris på over 10.000 kroner, ifølge HRS.

Knut Haarvik, kommunikasjonsrådgiver i Luftambulansetjenesten HF, poengterer at det er svært vanskelig å beregne kostnaden ved slike oppdrag.

– Hvis vi har ledig kapasitet koster det oss ikke noe annet enn drivstoffkostnader og landingsavgifter å rykke ut, sier Haarvik, som mangler eksakte tall på hvor høye de avgiftene er.

Avblåste søk uten funn

Like før klokken 08.00 søndag bestemte politiet seg for å avslutte søket.

Byfjorden var saumfart i det innsatsleder for politiet, Geir Hitland, beskrev som «speilblanke og gode søkeforhold».

Klokken 09.04 søndag var redningshelikopteret tilbake i Florø. I over tre og en halv time bisto personellet i et søk som ble avblåst uten funn.

– Svært sjelden

Ved å legge sammen konservative anslag for timekostnadene for hvert av fartøyene, kan man anslå at kostnadene for hele redningsaksjonen lander på i underkant av en halv million kroner.

Politiet har ikke eksakte tall på hvor ofte det ringes inn fiktive nødmeldinger, ifølge stabssjef Gustav Landro i Vest politidistrikt.

– Vi kan si at det ikke er dagligdags. Heldigvis hadde vi ikke andre konkurrerende oppdrag i dette tilfellet. Det handler om enkeltindivid som gjør dette, og noe av det er sykdomsrelatert, legger han til.

Han mener det skjer for sjelden til at det er et samfunnsproblem.

– Men konsekvensene kan bli alvorlige, sier stabssjefen.

– Koster dyrebar tid

Redningsleder Lars Røine i Hovedredningssentralen sier det mest alvorlige med falske nødmeldinger er at det koster nødsentralene dyrebar tid.

– Det legges beslag på ressurser. Du bruker ressurser på ting som er tull og fanteri, og sliter ut folk unødvendig. Pengespørsmålet slipper vi å ta stilling til, sier han.

Legger beslag på ressurser

Han mener det er uheldig når folk ikke har respekt for redningstjenesten.

– Legger du beslag på redningsressurser i et område, så vil faktiske nødssituasjoner ikke få den hjelpen – Legger du beslag på redningsressurser i et område, vil faktiske nødssituasjoner ikke få den hjelpen vi kunne gitt.

Mens redningsaksjonen i Sandviken pågikk var det ikke andre store oppdrag som konkurrerte om ressursene. Sånn er det ikke alltid, forklarer Røine.

– Vi hadde nylig to hendelser på rappen i Oslofjorden. Da bruker vi redningsskøyter og det vi har tilgjengelig. Kommer det flere da, sliter vi med ressurser og er avhengig av frivillige, sier redningslederen.

Bot eller fengselsstraff

Ingrid Postvoll, jourhavende jurist i Vest politidistrikt, sier at den aktuelle saken nå er under etterforskning.

Hun opplyser at strafferammen for å inngi en uriktig melding som medfører utrykning er bot eller fengsel i inntil seks måneder.

Det kan dreie seg om brudd på straffelovens bestemmelse i §187 om falsk alarm.

– I tilfeller hvor man gjentatte ganger ringer nødtelefonen kan det være hindring av offentlig tjenestemann, noe som bøtelegges fra 6000 kroner, sier hun.

Hvis dette gjentar seg, kan politiet ta ut tiltale med påstand om fengselsstraff.

– Her er det klart at det må være et visst rom for feilmargin om man er i nød eller ikke. Det er likevel veldig alvorlig å misbruke politiets og nødetatens tid, legger hun til.

Fikk fengsel og bot

I 2014 ble en mann i Kristiansand dømt til 90 dagers fengselsstraff og 6500 kroner i bot for å ha avgitt falske nødmeldinger.

I 2015 ble en mann anmeldt for å ha ringt inn en falsk melding utenfor Sotra. Innringningen utløste en stor redningsaksjon i Hjeltefjorden.

Justis- og beredskapsdepartementet har ingen kommentar til den konkrete saken i Sandviken.

– Uvanlig å kreve erstatning

I en e-post skriver de at de på generelt grunnlag vil «understreke at det er gratis å bli reddet i Norge, og at konsekvenser av å måtte betale for en redningsaksjon kan bli at man risikerer å unnlate å kalle på hjelp».

Dette er en praksis Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er opptatt av å videreføre, står det i e-posten.

– Det er på generelt grunnlag uheldig at det varsles om behov for redningsaksjoner når dette ikke er tilfelle.