– Vi har et kjærlighetsforhold til kystbefolkningen. Men noen ganger er vi uforståelige for dem.

Marinesjef Rune Andersen ber om forståelse for at marinefartøyene ikke alltid kan kringkaste posisjonen sin når de øver.

Publisert Publisert

IKKE SPORBAR: – Marinefartøy kommer til å ha behov for å seile uten å bruke AIS i all fremtid, sier flaggkommandør Rune Andersen. Foto: Tor Høvik (arkiv)

  1. Leserne mener

Den siste drøye uken har 15 norske og allierte marinefartøy operert i farvannet utenfor Bergen.

I Nato-øvelsen «Dynamic Guard» øver fly og fartøy på elektronisk krigføring.

Samtidig pågår den nasjonale ubåtøvelsen TG 20–1, hvor de fremtidige ubåtsjefene går gjennom omfattende testing før de kan klareres.

– Det er det trangeste nåløyet i Forsvaret, hvor de kommende skipssjefene blir stresstestet på deres evne til å ivareta sikkerheten i tre dimensjoner, forteller flaggkommandør Rune Andersen, som er sjef for Marinen.

Flere har imidlertid reagert på måten krigsskipene har operert på under øvelsene.

Registrerte 14 mulige brudd

Under ubåtøvelsene kjører fire-fem fregatter fra Norge og utlandet på kryss og tvers og prøver å jage ubåten ned i dypet, mens den prøver å komme opp til overflaten, forklarer Andersen.

– Det ser ikke så veldig ryddig ut fra utsiden. Og de som prøver å observere dette, ser ikke ubåten, sier han.

KRYSS OG TVERS: Slik ser AIS-sporingen av marinefartøyene ut under øvelsen. Foto: Marinetraffic (skjermdump)

Kystverket har registrert 14 mulige brudd på sjøtrafikkforskriften under øvelsene.

Avvikene Sjøforsvaret har fått rapportert inn i forbindelse med øvelsen, gjelder brudd på opplysningsplikten ved endring av seilas, manglende innmelding til sjøtrafikksentralen på Fedje sitt virkeområde, og at det i flere tilfeller ikke er lyttet til arbeidsfrekvensen.

– Nødvendig å seile uten AIS

AIS-data fra Marinetraffic viser også at flere av krigsskipene som deltar i øvelsen utenfor Bergen har seilt uten AIS i perioder.

Da fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte med tankskipet «Sola TS» i Hjeltefjorden for et drøyt år siden, seilte krigsskipet uten å sende ut AIS-signal. Dette signalet gir andre fartøyer informasjon om blant annet navn på fartøyet, posisjon, kurs og fart.

Marinefartøy er ikke pålagt å sende ut AIS-signal, slik sivile fartøy av samme størrelse er.

– Det er ikke sånn at det å kjøre uten AIS er et brudd på regelverket. Marinefartøy kommer til å ha behov for å seile uten å bruke AIS i all fremtid, sier Andersen.

– Ikke forsvarlig

– Dere har anledning til å gjøre det, men er det klokt, i lys av ulykken med KNM «Helge Ingstad»?

– Det er nødvendig. Det å sende ut hvor du er til enhver tid ville ikke være forsvarlig verken i et operativt eller sikkerhetspolitisk perspektiv. Ikke bare med tanke på at du viser hvor du er til enhver tid, men også når det gjelder å samle stordata over tid som viser vårt operasjonsmønster, sier Andersen.

Han forteller at det er gitt ut en ny navigasjonsinstruks for Marinen, hvor unntaksbestemmelsen for bruk av AIS er konkretisert ytterligere.

– Innholdet er det samme som tidligere. I utgangspunktet skal AIS være på. Hvis den skal skrus av, er det som følge av operative eller taktiske vurderinger, og da skal en rekke forholdsreglene tas på fartøyet.

FREGATT: KNM «Otto Sverdrup» leder Nato-øvelsen som finner sted utenfor vestlandskysten de neste to ukene. Foto: Daniel Netland, Forsvaret

Ber om forståelse

– Skjønner du at folk kan reagere på at dere seiler uten AIS?

– Jeg tror jeg nesten må be om forståelse for at det er nødvendig for marinefartøyer å holde posisjonen sin skjult fra tid til annen. Det er hele hensikten med øvelsene. Vi har en viktig rolle å ivareta og en aktivitet som er nødvendig.

– Vi har også fått noen innspill om at marinefartøy ikke har svart på oppkall under øvelsen. Hva tenker du om det?

– Vi venter fortsatt på rapportene fra Fedje om dette, og skal selvsagt se nærmere på det. Vi skal være ryddige og vi skal for all del svare på oppkall og ivareta sikkerheten.

Kjærlighetsforhold

Andersen sier han har forståelse for at det kan være vanskelig for dem som seiler en sjark eller ferge å skjønne grunnen til at de opptrer som de gjør.

– Vi har et kjærlighetsforhold til kystbefolkningen. Men noen ganger er vi uforståelige for dem. Og da har vi en potensiell friksjonsflate som alltid har vært der så lenge jeg har vært i Marinen.

– Men som regel er vi godt forlikte, og veldig ofte er vi involvert når de har problemer, og hjelper dem. Det er sånn interaksjonen er på kysten, fortsetter han.

Publisert